For også veganene krever å få nyte en Guinness uten at så mye som et molekyl av drikken har vært i kontakt med noe animalsk

Dublin har alltid en forfriskende stout å by på.

Dublin har alltid en forfriskende stout å by på. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Journalist Hugo Charles Hansen skriver i dagens Ke de går? om skepsisen til nye oppskrifter på Guinnessen.

DEL

MeningerNoen elsker det. Andre kan ikke engang fordra synet, langt mindre smaken.

Det er mørkt som tjære. De verste kritikerne mener det er det det smaker som også.

Øyene vest for Nordsjøen har lange og stolte tradisjoner når det gjelder ølet sitt. Du kan kødde med mye, men ikke med den livsviktige «pinten» på puben.

Britene og irlenderne har hatt mye godt å velge mellom i glasset. Noen sverger til «ale»-typen, andre velger «bitter», mens andre igjen nekter å la annet enn «stout» passere leppene.

Så er vi altså tilbake til den tjæresvarte stouten, nærmere bestemt Guinness'n.

De edle dråpene kommer fra Irland og hovedstaden Dublin. Verdensstjernene i U2, fenomenet Riverdance, og den ufattelige hungersnøden «The Great Famine» som kostet én million irer livet da potetavlingene slo feil i årene mellom 1845 og 1849 får ha meg unnskyldt. Det hele verden kjenner Irland for er i første rekket Guinness-ølet.

Ikke rart da at det vekker sterke følelser når det nå, etter 256 år, skal tukles med oppskrifta.

For 256 år siden tegnet Arthur Guinness en 1000 år lang leiekontrakt på landet der bryggeriet ble startet. Som svært mange andre turister som besøker Dublin, la naturligvis også jeg turen innom stedet, museet og turistfellen «The Guinness storehouse» for noen år tilbake. Bare dette massive anlegget som skuer ned på elva «Liffey», viser hvilken «big business» merkevaren er blitt.

Guinness brygges i dag i mer enn 60 land, og årlig selges det rundt 850 millioner liter. Pinten med den gulhvite skumtoppen er blitt selve symbolet på Irland, kanskje bare overgått av firkløveren.

Ikke rart da at det vekker sterke følelser når det nå, etter 256 år, skal tukles med oppskrifta. For også veganene krever å få nyte en Guinness uten at så mye som et molekyl av drikken har vært i kontakt med noe animalsk. I produksjonen har det fram til nå nemlig blitt brukt såkalt isinglass – en substans fra tørkede svømmeblærer fra fisk – i filtreringsprosessen. Isinglass har bedret gjæringsprosessen og gjort ølet klarere. Dette faller nå i fisk, når Guinness tekkes veganene og andre og bygger nytt filtreringsanlegg. For å få solgt enda flere liter av brygget.

Oss Guinness-elskere får bare håpe smaken blir like god som før.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags