Kanskje kan de nordiske landene være arena for en krise-OL, hvis atomtrusselen øker i styrke?

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KE DE GÅR?Nesten daglig fyrer Twitter-kongen i Det hvite hus av en tirade mot Nord-Korea og landets leder Kim Jong-un. Målet er å ramme regime der, får dem til å avslutte sitt atomvåpenprogram og få til enda strengere sanksjoner mot landet. Som et svar på dette sitter rakett-manne, som Trump liker å kalle Kim Jong-un, og tar til motmæle. Han kaller Trump sinnsforvirret. Nære medarbeidere av Jong-un mener de må detonere en hydrogenbombe et sted i Stillehavet, for å vise at de kan. Ordkrigen mellom de to og ulike tester kan utløse en internasjonal krise man slett ikke ønsker, som garantert vil ta livet av veldig mange mennesker.

Sett i lyset av atomtrusselen burde kanskje IOC laget en kriseplan for mesterskapet og plassert det i en tryggere del av verden

I dette kaotiske bildet holder en hel del idrettsutøvere på og forbereder seg til årets høydepunkt. Det er de 23. olympiske vinterlekene, som går av stabelen i Sør-Korea i tidsrommen 8. til 23. februar i byen Pyeongchang. Ikke mange ukene etter at de funksjonsfriske samles til kappestrid, møtes de funksjonshemmede til mesterskapet Paraolympics på samme sted. Sett i lys av atomtrusselen mellom de to kamphanene, kan det fort oppstå misforståelser som kan utløse ragnarokk. Det kan ikke være enkelt å fokusere mot å levere i skisporet, hoppbakken, alpinbakken eller i ishallen med et slikt bakteppe. Er man redde for atomkrig, kan det kanskje påvirke prestasjonen eller man blir redde for å ta turen dit. Allerede snakkes det om at trusselen nok virker inn på tilstrømningen av publikum. Nylig gikk idrettsministeren i stornasjonen Frankrike ut og sa at de holdt sin deklegasjon hjemme fra mesterskapet, om man ikke kunne garantere for sikkerheten.

Sett i lyset av atomtrusselen burde kanskje IOC laget en kriseplan for mesterskapet og plassert det i en tryggere del av verden. I så fall kunne de nordiske landene vært et aktuelt sted å gjennomføre mesterskapet. Samlet sett burde det være nok av tilgjengelige arenaer med gode nok fasiliteter for et slikt mesterskap i disse landene. I tillegg står vintersport sterkt, som taler for at det blir bra med publikum rundt løypene, i bakkene og ishallene. Jeg er sikker på at det hadde vært mulig for disse landene å komme fram til en fordeling av de ulike øvelsene. Selvsagt ville et slikt spredt krise-OL ikke ha den samme intimiteten. Det ville ikke være mulig å stable på beina en deltakerlandsby, som samler mange utøver fra mange nasjoner og ulike grener innenfor et avgrenset område. Jeg tror imidlertid at utøvere og støtteapparat ofrer intimiteten, hvis de vet at de konkurrerer på en sikker del av kloden. Skulle en gjennomføring av mesterskapøet i Sør-Korea gå uten sentrale nasjoner, som grunnet krigsfaren dropper en deltakelse, blir det uansett et mesterskap med en bismak.

Selvsagt vil en flytting være surt for arrangørene i Sør-Korea, som har forberedt mesterskapet i mange år. Sånn er uheldigvis livet, når et mesterskap legges nært regimer en ikke kan stole på.

Arne Forbord

Journalist i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags