Å tenke koffert, sånn ordentlig koffert, kan av og til lønne seg

Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Journalist Hugo Charles Hansen skriver om å tenke koffert, i Ke de går?

DEL

Ke de går?Uttrykket «Å tenke koffert», skal visstnok ha oppstått hos norske psykologi-studenter, og henviser, nesten naturligvis, tilbake til salige Sigmund Freud.

Sånn rent folkelig og i «dagligtalen» betyr det vel noe sånt som at en makter å vri det aller meste, også de mest usannsynlige ting, til å handle om noe seksuelt betont.

Men av og til kan jo koffert faktisk være koffert. Og av og til kan det faktisk være lurt å tenke på dem. Om de er mange nok og om de er store nok, for eksempel.

Selv er jeg helt håpløs i så måte – jeg eier ikke koffertmål.

Det resulterer ofte i at jeg ikke greier å bestemme meg for hvilken koffertstørrelse jeg skal velge – og derfor ender opp med å ta den største mulige når jeg skal ut på reise.

Noe som igjen fører til at jeg pakker med meg mye mer enn jeg strengt tatt behøver. Jeg ville være den beste illustrasjonen om fjellvettregelen «Vær rustet mot uvær og kulde (og dessuten jordskjelv, uventede invitasjoner, malaria, frierier og atomkrig) selv på korte turer.»

Det som imidlertid rammer undertegnede oftest er akutt demens...som gjør at jeg ganske sikkert glemmer hva som skjedde siste gangen jeg var ute og reiste. Eller forrige gang jeg var på reise, om du vil.

Kort fortalt, uansett hvor stor koffert jeg reiser hjemmefra, så ender jeg opp med å ha for lite bagasjeplass når jeg skal hjem igjen.

Svært ofte skyldes dette kombinasjonen av reise og min andre lidenskap: bøker.

Det grenser til sykdom, er jeg overbevist om. Jeg handler bøker, uten tanke på at stabelen av uleste bøker hjemme allerede er faretruende høy – eller uten tanke for at de faktisk skal fraktes hjem.

Jeg har prøvd å bøte på problemet ved å kjøpe meg et Kindle lesebrett for nedlasting av e-bøker. Uten at det har avhjulpet den skremmende situasjonen med de fysiske bøkene nevneverdig.

Det hele har uansett ført til at jeg sannsynligvis har landets største samling av små trillekofferter i kabinbagasje-størrelse.

Jeg venter stadig på at Norge Rundt skal dukke opp på døra, med krav om å få dokumentere galskapen.

Selv om det er kostbart å kjøpe seg ny kabin-koffert på hver reisedestinasjon – er det heller langt fra billig å betale ekstra for overvekt på sprekkeferdig og blytung innsjekka bagasje.

Siste tilskudd til Norge Rundt-samlinga mi av trillekofferter ble innkjøpt i Skottland for knappe to uker siden.

Den fylte funksjonen og brakte med seg hjem alt den skulle. At den sannsynlig aldri får innvilget en utreisetillatelse er den fortsatt ennå lykkelig uvitende om. Hvis ikke de mange andre trillekoffertene i boden allerede har sladret da.

Hugo Charles Hansen

Journalist og vaktsjef

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags