Enn så lenge skal i alle fall jeg tygge litt på hvordan det har seg at jeg visstnok er én prosent japansk

Slektsforskning er populært.

Slektsforskning er populært. Foto:

Journalist Beate Nygård skriver om slektsforskning i dagens Ke de går?

DEL

KE DE GÅR?Det har blitt mer og mer populært å sjekke sin etnisitet gjennom DNA. En rekke store nettsteder som MyHerritage og Geni som lar deg bygge og knytte deg til enorme slektstre, er ikke lenger nok. Nå skal linjene sjekkes opp med vitenskap som bakgrunn.

Etter hvert har det vokst en kultur der flere og flere velger DNA for å bekrefte eller avkrefte en mulig tilknytning til Danmark eller et fjernt folkeslag i andre deler av verden.

DNA har blitt allemannseie etter at flere aktører nå tilbyr dette til for en relativt billig penge. Alt som trengs er litt spytt, noen ukers ventetid, og så kommer svaret slektsforskere higer etter.

Det har også jeg gjort. Gjennom hele livet har jeg fått høre at det var mye italiener i oss. Visstnok skulle denne fjerne fortiden stamme fra en kokk som ble sammen med en norsk sjømann som slo seg ned i bygda der jeg kommer fra, som de første bofaste der.

At mange, spesielt guttene som vokser opp i slekta, har mørk gyllenbrun hud og mørkebrune øyne, har bare bekreftet det vi alltid har trodd.

Men det var helt til DNA-prøven med min etnisitet var ferdigdyrket og resultatet var klart.

Under halvparten av meg er skandinavisk, pluss en god slump finsk.

Men ikke et fnugg italiensk. Mye fransk, tysk, belgisk, polsk, hviterussisk og ukrainsk er det imidlertid.

Et annet resultat av testen, var at det poppet opp fjern slekt som også hadde tatt DNA-test på lik linje med meg.

I hovedsak kom de fra Finland, USA, Spania og Sverige. Noen har allerede tatt kontakt for om mulig å finne ut hvorfor vi er i slekt. Hvilken stamfar eller -mor, har gjort at vi har en bit felles DNA?

Slektsforskning er spennende greier, og interessen eksploderte fullstendig etter at NRK kjørte i gang serien «Hvem tror du at du er?», der norske kjendiser fulgte sine aner flere generasjoner tilbake i tid.

Etter premièren i 2013 der Linn Skåber forsket på sin hemmelighetsfulle oldemor, var interessen så stor at Riksarkivets nettside kollapset.

Det har etter hvert blitt mer stuereint å forske på egen slektshistorie. Men det er ikke uvanlig å få seg en og annen overraskelse når vitenskap prøves mot familietradisjon.

Enn så lenge skal i alle fall jeg tygge litt på hvordan det har seg at jeg visstnok er én prosent japansk.

Beate Nygård

Beate Nygård er journalist i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags