Jeg har nemlig ingen tid å miste. Jeg nærmer meg 50 og årene fyker av gårde

Illustrasjon

Illustrasjon Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Ke de går?Ting skal skje fort, vi får dårligere tid og tidstyver har for alvor fått et ballegrep på hverdagen vår. Vi skal fortere på jobb, vi skal fortere hjem, vi skal fort på ferie og vi skal forte oss med å gjøre flest mulig ting, på kortes mulig tid.

Vi hører ofte folk si at tiden ikke strekker til, døgnet har for få timer og tidsklemma er blitt et stort problem. Enkelte ting var bedre før. Absolutt ikke alle ting, men dette med å ha tid, til hverandre, er en ting som lett kan gå i glemmeboka, eller på Facebook, som det heter i dag.

Jeg er selv aktiv på sosiale medier og ser at dette tar ekstremt mye av min tid, for mye, det er det liten tvil om. Jeg ser det, innser hvilken stor plass dette har tatt i livet mitt og håper at litt refleksjon rundt temaet kan få noen, kanskje meg selv, til å ta litt grep. Jeg har nemlig ingen tid å miste. Jeg nærmer meg 50 og årene fyker av gårde.

Tilbake til gamle dager og at tiden var mer verdt da. Jeg vet at folk hadde dårlig tid, da også, men tidstyvene var av en annen art. Mine besteforeldre var gårdbrukere. De var tidlig oppe og hadde gjøremål som tvang dem til å stå på for å få livet til å gå opp, men de hadde allikevel tid. Ett av mine beste minner er en bestefar som koker kaffe på ovnen før han går over et kjøkkengulv med knirk for å smøre på et par brødskiver med tykt lag av salt smør. I stua sitter bestemor med hekletøyet og i bakgrunnen tikker ei klokke taktfast. Tikk-takk-tikk-takk.

Når ting blir for hektiske så husk på klokka, det knirkende gulvet og ta tiden tilbake

Det var bare en kanal på fjernsynet og radioen kom på en sjelden gang. Den gang fikk man oppdateringer på det som skjedde under Dagsrevyen eller via radioen. Det var tid til andre ting. Ting man ikke tenkte på der og da, men som man i voksen alder har som gode og solide minner. Spesielt den klokka, tiden som helhet og knirken i gulvet. Det var rom for å ta inntrykkene inn og legge dem på minnet. Dette er det mange som ikke får oppleve i dag, og jeg synes synd på dem.

Jeg er selv en nyhetshai som ønsker å få informasjonen raskest mulig, men det er slik tiden er blitt og jeg er blitt formet deretter. Jeg ser at man med fordel kan roe det hele ned et par hakk, og selv om jeg vet dette kan være vanskelig, så bør man strebe etter å være mer i nuet.

Tiden er nemlig noe man bare låner og den kan ikke settes i banken for senere uttak. Snart vil busser, tog og fly gå fortere og vi vil komme oss raskere på jobb. Hvis du tror at det betyr at du får mer tid til andre ting så må du tro om igjen. Vi former oss etter et samfunn der presset for å levere blir større og større. Vi hiver etter pusten for å rekke over ting, løper fra sted til sted for å være først og setter vi oss ned så er vi raske for å oppdatere Facebook slik at andre kan se at vi har gjort det vi kunne for å oppnå de usynlige mål.

Når ting blir for hektiske så husk på klokka, det knirkende gulvet og ta tiden tilbake. Tikk-takk-tikk-takk.

Viktor Leeds Høgseth

Journalist og frontredigerer i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags