Det er sikkert mye å si om en ekspedisjon over Grønland, men kos? I alle fall ikke for en kvinne med min kondisjon

Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Nyhetsleder Toril S. Alfsvåg skriver i dagens Ke de går? om å gå i fotsporene til Nansen.

DEL

KE DE GÅR?

Startskuddet har gått, og nå går jeg. Over Grønland, og jeg har 40 dager på meg.

Da jeg la ut statusen på Facebook, ble jeg overrumplet over at jeg har venner med så stor tro på meg at de tok opplysninga om at vi er tre i familien som nå følger i Nansens fotspor, både med fatning og på strak arm.

Noen ønsket meg og mine «god tur», andre heiet så smått mens enkelte gikk så langt som å bli imponert og kalle oss «noen tøffinger».

Mer usikker på hva jeg skal legge i beskjeden «kos dere!». Det er sikkert mye å si om en ekspedisjon over Grønland, men kos? I alle fall ikke for en kvinne med min kondisjon.

Da var de på et vis nærmere sannheten de som tenkte Grønland, som i betydningen rett øst for Oslo sentrum. Men mest treffsikker var denne:

«Du tuller?»

Det var da jeg fant ut at en forklaring var på sin plass, at jeg faktisk hadde skapt en smule usikkerhet om hvor jeg befant meg i verden og hva jeg hadde begitt meg ut på.

Altså, det er tross alt meg det er snakk om. Jeg som helst tilbringer fredag og lørdag på kjøkkenet i dampen av eksotisk krydder fra grytene, og et vinglass i hånda. Det bør ikke være noen hemmelighet for mine venner på Facebook i alle fall.

Smigret over at noen til tross for dette viste stor tro på en sliten kropp, måtte jeg innrømme at jo, teamet mitt følger den samme ruta som Nansen gikk i 1888, men bare på kartet. Aktivitetkampanjen til Dytt har ansvaret for utfordringa vi er i gang med; titusen skritt i gjennomsnitt i løpet av 40 dager.

Fridtjof Nansen ble i 1888 den første til å krysse Grønland noen sinne. Flere ekspedisjoner hadde forsøkt tidligere, og over 20 personer hadde dødd i forsøket. De hadde alle startet i det befolkede området på vestklysten av Grønland, som var lett tilgjengelig med båt. Nansen valgte å starte på den isete østkysten, noe de fleste mente var helt håpløst.

Personlig startet vi i det befolkede området Trondheim, som skulle vise seg å være en genistrek. Det ble noen flere tusen enn titusen skritt, og heldigvis for framdrifta var det mange vannhull å styrke seg på. Ekspedisjonen tok imidertid en dramatisk vending da den skulle fortsette på 66 grader nord. Der møtte vi nemlig de samme isete forholdene som Nansen gjorde, men tøffe karer lar seg ikke stoppe. I skrivende stund har jeg tilbakelagt 47,5 kilometer fra utgangspunktet Umivik, og er foran skjema.

Nansens ekspedisjon ble starten på Norges historie som den største av alle polnasjoner, og sørget blant annet for eierskap i Arktis og Antarktis. Nansen mente at den lovpriste retrettlinjen er en felle for folk som ønsker å nå sitt mål. Det var nemlig bare en mulig vei for ekspedisjonen. FRAM!

Jeg er i gang med å nå mitt må, kanskje vi sees på Grønland i mars!

Toril S. Alfsvåg

Nyhetsleder i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags