Man kan jo alltids undre på hvordan man klarte å finne ut dette på en tid man trodde jorda var flat

Vintersolverv 21. desember, selv i Oslo er sola såvidt over horisonten på årets mørkeste dag. Foto: Terje Bendiksby

Vintersolverv 21. desember, selv i Oslo er sola såvidt over horisonten på årets mørkeste dag. Foto: Terje Bendiksby

Artikkelen er over 3 år gammel

Journalist Gøran O. Pedersen skriver om vintersolverv i dagens Ke de går?

DEL

KE DE GÅROnsdag 21. desember klokken 11.44 (her i Norge) skjer den årlige begivenheten vi burde sette adskillig større pris på. Sola snur. Jeg tror likevel mange kaster i seg ribbe og andre godsaker av helt andre grunner enn en fødsel for rundt 2.000 år siden – de feirer heller at det går mot lysere tider.

Vintersolverv varierer hvert år, som regel er det den 21. desember, men det er ikke uvanlig at det er den 22. desember. I dette tiåret inntreffer vintersolverv den 22. desember tre ganger; i 2011, i fjor og i 2019.

Vintersolverv er altså den mørkeste dagen i året. Når du våkner den 21. desember, og sikkert har mye annet å tenke på, kan du kanskje få tid til å tenke på at den lengste natten er unnagjort, og at for hver dag framover går det mot lysere tider.

Ifølge Wikipedia var det Julius Cæsar som i år 46 f.Kr. etablerte den julianske kalenderen og som fastsatte vintersolverv i Europa til 25. desember.

Forskjellen mellom kalenderårets lengde av 365,25 døgn og det tropiske årets lengde av 365,2421875 døgn flyttet gradvis datoen framover omtrent tre dager for hvert fjerde århundre, slik at på 1500-tallet var vintersolverv allerede den 12. desember.

Sitete 

Men i 1582 besluttet pave Gregor XIII å reformere kalenderen for å harmonisere årstidene med det astronomiske året, og da ble den gregorianske kalenderen innført i deler av Europa – men f.eks. ikke i Russland.

Man kan jo alltids undre på hvordan man klarte å finne ut dette på en tid man trodde jorda var flat, men like fullt denne kalenderen fungerer godt den dag i dag.

Den fungerer faktisk så godt at de av oss som vil leve mot slutten av dette århundret, vil få oppleve at vintersolverv vil falle på 20. desember. Litt lengre fram i tid, i begynnelsen av det 24. århundret, vil vintersolverv falle så sent som 23. desember. I alle fall om vi skal tro de som har laget artikkelen på Wikipedia.

Dermed blir det litt slingringsmonn i begge retninger i tiden framover, men først og fremst skal man konsentrere seg om den neste. Den 21. desember, den mest vanlige datoen for nettopp denne begivenheten, midt i lunsjen for de fleste – kan man ta seg en skål.

Som nordlending er det lite som slår det at dagene blir lysere og lysere. Når sola titter inn gjennom vinduet i stua igjen, når snøen smelter av sola og ikke av det forbanna regnet, og nedtellingene til de vidunderlige dagene man kan rusle opp på en fjelltopp eller inn på Mix å kjøpe en softis og nyte de altfor sjeldne gode sommerdagene. Da er de altfor mange mørke dagene glemt. Da er man i paradis på jord, og lader batteri for å komme seg gjennom nok en mørketid.

Gøran O. Pedersen

Journalist og frontredigerer i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags