I beste fall rakk du, i kamp med japanere, amerikanere, og spanjoler å knipse noen bilder i forbifarten. Og vips så var du ute igjen

Versailles. Foto: Wikimedia Commons

Versailles. Foto: Wikimedia Commons

Artikkelen er over 4 år gammel

Journalist Hugo Charles Hansen har reist i historiske fotspor.

DEL

KE DET GÅR?

I sommer besøkte jeg nok en gang Paris. Ei drøy uke av ferien ble tilbrakt i byen som omkranser Seinens bredder. Skjønt med nesten 10 millioner innbyggere i det som regnes som Stor-Paris, strekker byen seg naturlig nok ganske så langt fra den berømte elva.

En by med Paris alder og størrelse har selvfølgelig en omfangsrik historie og er fylt av historiske hendelser som også har preget store deler av verdensdelen vi lever i.

Som turist vandrer en på historisk grunn nærmest for hvert eneste steg en tar. Det er ikke lett å holde oversikten, det kan fort skje at en ikke ser skogen bare for alle trærne. Og uansett så er man nødt til å gjøre et slags utvalg.

Derfor hadde jeg forut for sommerens tur til den franske hovedstaden bestemt meg for to steder jeg i hvertfall skulle ta meg tid til å besøke: Versailles og Rue Nicolas Appert nr 10. Det ble to svært så ulike vandringer i historiens fotspor.

Versailles, hagene og skryteslottet til Solkongen Ludvig 14., er jo noe en hver turist, med varierende respekt for seg selv, må besøke om de er på disse traktene. Etter å ha utsatt det under den håndfullen av turer jeg har hatt til Paris tidligere, var det nå altså dags for meg også. Det ble en nedtur av de skjeldne.

Timesvis med køståing, for å få kjøpe billett og seinere for å slippe inn. Så var det bare som om man var tatt av en gigantisk folketsunami som presset en gjennom ganger og rom i en fart man var helt uten makt til bestemme selv. I beste fall rakk du, i kamp med japanere, amerikanere, og spanjoler å knipse noen bilder i forbifarten. Og vips så var du ute igjen, uten egentlig å vite en døyt om hva du hadde sett. Been there, done that! Aldri mer!

Rue Nicolas Appert nr 10. En adresse fra vår nære historie. Det var stedet for terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo, hvor totalt 12 mennesker ble drept, i januar i år. Juliformiddagen jeg besøkte bakgata, var den helt stille, knapt et menneske var å se. Det ga anledning til å reflektere over den meningsløse dramatikken samme sted måneder før.

Hugo Charles Hansen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags