Jeg antydet forsiktig en ny vri i år – dongeribukse med tilhørende fancy skjorte og slips. Det var kontant avslag fra høyere hold

Artikkelen er over 4 år gammel

Journalist Trond Isaksen skriver om dressproblemer i dagens Ke det går?.

DEL

Ke det går?Så er dressplagene kommet på meg som jula på kjerringa.

I min oppkjøring til den store juledagen, for ikke å glemme julebordene, er det mange skjær i sjøen. Og det hvert år. Det gjelder egentlig alle store anledninger.

For hva skal man ha på seg når man virkelig skal stase seg opp?

Jeg antydet forsiktig en ny vri i år – nyinnkjøpt og moderne dongeribukse med tilhørende fancy skjorte og slips.

Det var kontant avslag fra høyere hold.

Det var bare å krype til korset og starte letingen i klesskapet igjen. Jeg visste det ville innebære trøbbel. De fleste finbuksene er modne for fornminneforeninga.

Alt var i skjønneste orden i fjor høst. Det var bryllup og den gamle Ricco Vero-dressen fikk fort reisepass etter et par runder på catwalken. Den stramma litt vel mye både i daler og søkk.

Det bar sporenstreks til en av byens butikker, med klar beskjed fra avkommet at nå er det slim fit som gjelder. Heldigvis fantes det en modell som strammet opp det meste. Den satt som et skudd.

Titten inn i garderoben i sommer ga meg et hint om at det var på tide med en totalrenovering av klesberget. Det var fram med plastsekker av det største formatet. Overgitt over mengden pakket jeg ned den ene finskjorta etter det andre, 10–15 slips gikk med i aksjonen – pluss et par gamle dresser og kleskombinasjoner som Jan Thomas garantert hadde slaktet – om ikke fyra på.

Deretter bar det rett i bagasjerommet på bilen og rett til nærmeste Fretex-stasjon. Jeg fylte nærmest halve containeren og følte jeg virkelig hadde gitt et viktig bidrag til de som ikke har så mye.

Nylig måtte selvsagt garderoben sjekkes ut på ny. Men f.., dressbuksa passa jo ikke i det hele tatt!

Det var da jeg oppdaget at det var 1990-modellbuksa jeg hadde spart. Den nye buksa var kastet, bare den nye dressjakka var igjen...

Det bar igjen til byen med full gass for å finne tilsvarende bukse. Jeg gadd ikke prøve den en gang. Det var jo til rette dress.

Det var da kontrollvesenet sjekket antrekket og fant ut at buksa var litt vel slim fit der den ikke skulle være det – på nynorsk – i «utsette strok».

Og der står saken...

Men f.., dressbuksa passa jo ikke i det hele tatt!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags