Virkeligheten er ofte for utrolig til å kunne lage en troverdig kriminalroman av den. Med andre ord, virkeligheten overgår fantasien

Foto:

Journalist Hugo Hansen skriver om den tidvis usynlige grensa mellom fantasi og vill virkelighet, i Ke de går?

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Ke de går?Som de fleste som leser Ke de går-spalten vår av og til kanskje har fått med seg, så er undertegnede mer enn gjennomsnittlig glad i krim-litteratur.

Det går gjerne med ei bok i uka, og i de seinere årene har jeg også begynt å dra på krim-festivaler rundt om.

For en krim-junkie som meg, er det nemlig også interessant å høre om hvilke betraktninger forfatterne gjør når de skal komme opp med nye historier, egne plot – og måter å skru fortellingene sammen på.

Det som ofte går igjen da er at forfatterne forklarer at virkelighetens politietterforskning ikke egner seg i spenningsromaner – den er altfor langdryg, omstendelig og har haugevis av kjedelig papirarbeid.

Den andre tingen som sies igjen og igjen, er at virkelighetens saker ofte er for utrolige til at en ville kunne lage en troverdig kriminalroman av. Med andre ord, virkeligheten overgår fantasien.

I de siste ukene har vi fått være med i oppnøstingen av nettopp en slik sak, som nesten er for utrolig til å være sann. Men det er den altså.

Jeg snakker naturligvis om Rakett-Madsen, den egenbygde ubåten «Nautilus» og den forsvunnede journalisten Kim Wall.

Bare denne korte skissen av historien lyder som hentet ut fra historiefortelleres univers.

Jeg skal ikke dra hele utviklingen av «storyen» slik den har forløpt de siste fjortendagene – de fleste av dere har nok fått med seg det groveste gjennom tv, internett og aviser.

Etter hvert har det vist seg at det som nok svært mange antok stemte: kvinnen dukket opp, bokstavelig talt, død selvsagt.

Skreller en vekk faktorer som en mildt sagt eksentrisk oppfinner, den private «ubåten» og frilansjournalisten på reportasjetur – er historien om en kvinne som brått blir borte, for så å finnes igjen død et par uker seinere, kanskje det mest uorginale av alle krimplot.

At offerets kropp er stykket opp og forsøkt dumpet i havet, er litt mer uvanlig, men altså slett ikke unikt. Verken i virkeligheten eller i krimlitteraturen.

Men så var det altså dette med «den skrullete oppfinneren» med egen ubåt, det var den kvinnelig frilansreporteren som ikke hadde noen betenkeligheter med å bli med alene på ubåttokt, og så var det ubåtens mystiske havari der «kapteinen» redder seg smått mirakuløst.

Nå har du fort fått en story som en hver krimforfatter hadde tatt seg vann over hodet med om han eller hun skulle solgt inn til et hvilket som helst forlag.

«Du tror det ikke før du får se det», heter det så flott i reklamen for TV2.

Vel, vi tror det knapt, selv da.

Virkeligheten forbløffer, nettopp fordi den er virkelig!

Hugo Charles Hansen

Journalist og vaktsjef

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags