Hvis noen har sett meg spille kort, nei rettelse, sett meg tape i kortspill, veit de at jeg ikke er et snev av tålmodig

Foto:

Journalist Vegard Anders Skorpen skriver om hvor dårlig taper han tidvis er, i Ke de går?

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Ke de går?Jeg er ganske tålmodig med folk. Jeg er ganske tolerant for andres (u)vaner. Jeg takler ganske godt å tape. Jeg er i hvert fall ganske god til å innbille meg selv sistnevnte. Det er noe med å ta livsløgnen fra folk og i samme slengen lykken. Ikke som å forstå at jeg får et endorfinrush av å gjenta disse tre løgnene for meg selv. Det er mer for hverdagsfredens skyld, både min egen, men særlig for dem rundt meg.

Hvis noen har sett meg spille kort, nei rettelse, sett meg tape i kortspill, veit de at jeg ikke er et snev av tålmodig eller tolerant i det noen vrir til spar og slår mine rutere. Dette tok jeg tidlig konsekvensen av, og sluttet å spille kort med andre. Kabal går til nød. Forrige gang jeg blei lurt utpå til noen uskyldige runder vri åtter, endte det i en pinlig seanse hvor jeg til slutt søkte dekning mot meg selv og min korte lunte på kjøkkenet. Da hadde jeg tapt et ukjent antall runder på rad.

Mitt hat for å tape burde det vært forsket på. En liten mastergradsavhandling kanskje. Jeg tror ikke en doktorgradsstipendiat hadde klart å vie fire-fem år av livet sitt til et feltstudie i sint-ung-mann-taper-i-teite-kortspill-studier. Ikke unner jeg noen å overvære disse unektelig flaue episodene heller. En som har måtte leve med disse mørke sidene av min ellers bedagelige personlighet er fatter'n.

Av uforståelige grunner har jeg fatter'n endt opp som supportere av hvert vårt lag fra samme by, to av de største rivalene i England. En gang tidlig i ungdommen eller seint i barndommen tok han meg med på en pub for å se kamp mellom sitt og mitt lag. Far og sønn. Potensiell kvalitetstid. Men så var det denne sønnen da. Mitt lag vant ikke denne kampen, det har du skjønt hvis du har lest alt hittil. Det gjorde uforholdsmessig vondt for meg. Jeg var sur. Potte sur. Jeg husker vagt at jeg ikke sa mer enn enstavelsesord den påfølgende dagen. Turen innom en burgersjappe på vei hjem var sikkert ikke fatterns stolteste øyeblikk som far til en der og da vaskeekte idiot. Unnskyld, fatter'n!

Et snev av konkurranseinstinkt er sunt. Det mener jeg oppriktig, selv om jeg sikkert kunne klart meg med halvparten. Folk som ikke blir bittelittegrann hissig eller forbrenner en ekstra kalori av å tape i idrett, forstår jeg meg ikke på. Jo da, dere slipper unna de dype dalene jeg har krasjlandet i altfor mange ganger. På den andre siden får dere aldri oppleve ut-av-deg-selv-opplevelsen en seier i yatzy, bedriftsfotball, kryssord, gjemsel og gud veit ikke hva, kan gi. Jeg tok kanskje litt hardt i her, kryssord er ikke så gøy.

Jeg blei nok litt revet med. Det gjør godt å la seg rive med av og til. Jeg anbefaler deg å prøve. Hvis du vil, kan du ta en tur innom meg, så kan vi spille et slag vri åtter. Bare et lite tips på veien: La meg vinne. Det er tryggest for oss begge. Særlig for deg.

Vegard Anders Skorpen

Journalist i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags