Gå til sidens hovedinnhold

Ettersom det allerede er unnagjort en del sesonger, virket tilfanget av artister denne gangen litt mer merkelig enn før om årene

Artikkelen er over 5 år gammel

Journalist Hugo Charles Hansen skriver om hver gang, nok en gang, og et splittet folk.

KE DET GÅR? Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det norske folk er splittet – på lørdagskvelden. Halvparten velger «Mesternes Mester» på NRK, resten velger «Hver gang vi møtes» på TV2.

Jeg kan ikke si annet enn å innrømme at jeg var heller skeptisk til årets utgave av sistnevnte «seerfavoritt».

Ettersom det allerede er unnagjort en del sesonger, virket tilfanget av artister denne gangen litt mer merkelig enn før om årene.

Alt fra Jørn «jeg er snart med på alt bare det er på tv» Hoel til den rødhårede lille landeplagen Ravi.

På papiret lå det an til en runde vel kleine øyeblikk. Nevnte Hoel kunne gi seg i kast med «Utadæsjælåplevelse», eller Ravi ville prøve å ræppe opp «Ei hand å holde i».

Den skulle en ikke tro var mulig for en ung kvinne som henne å gjøre, den oser liksom i utganspunktet av levd liv og en god del år på baken

 

For ikke å snakke om en Wenche Myhre med Admiral P's diksjon.

Det er med skam å melde, at jeg må innrømme at jeg stort sett har tatt feil. Riktig nok har mine beste øyeblikk så langt i årets HGVM ikke inneholdt verken Admiral Myhre eller Jørn Ravi.

Derimot har jeg latt meg bevege av artister som Unni Wilhelmsen og Eva Weel Skram. De har evnet å lage noen versjoner av andres låter som virkelig har tilført disse melodiene noe som har gjort dem enda bedre og ikke minst noe helt annet enn originalen.

Unni Wilhelmsen, rørte alle med sin tolkning av Myhres heller anonyme «I farmors hus».

Mest satt ut ble jeg imidlertid av Weel Skram som alene med pianoet tryllet fram en helt enkel, men utrolig vakker, utgave av Henning Kvitnes sin sang «Evig eies (kun et dårlig rykte)»

Den skulle en ikke tro var mulig for en ung kvinne som henne å gjøre, den oser liksom i utganspunktet av levd liv og en god del år på baken.

Men jaggu ble den ny og troverdig også med en naken stemme og enkle pianotoner. Nå sist helg tok hun av i helt motsatt retning og gjorde en rå versjon av Admiral P's «Snakke litt».

Nå venter jeg bare på flere mulige overraskelser fra artistene i HGVM. Jeg skal ikke forsøke å spekulere i hva det vil kunne komme til å være. Det er bare å følge med.

Og Mesternes Mester, den tar jeg når reprisen går.

Hugo Charles Hansen

Journalist og vaktsjef

 

Kommentarer til denne saken