Å være singel synes for politiske partier å være enda verre enn å ha en bare sånn halvkjekk partner, så fremst en har ett og annet ord med i laget da

Illustrasjonsfotoet viser Kåre Nilssen, Inga Kvalbukt og Bjørn-Terje Nilssen i stemmestyret som er klare til å telle stemmene fra Bjerka. Illustrasjonsfoto: Arne Forbord

Illustrasjonsfotoet viser Kåre Nilssen, Inga Kvalbukt og Bjørn-Terje Nilssen i stemmestyret som er klare til å telle stemmene fra Bjerka. Illustrasjonsfoto: Arne Forbord Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Journalist Hugo Charles Hansen skriver om valgets k(a)valer(er).

DEL

KE DET GÅR?  

Nå har det snart gått et par uker siden høstens aller vakreste eventyr. Nei, jeg snakker ikke starten på rypejakta.

For det er et eventyr, eller kanskje snarere en fabel, kommune- og fylkestingsvalget – som det så spenstig heter.

Det et narrativ med de gode, de onde og ikke minst de udugelige – hvem som ikles de ulike rollene er alt avhengig av hvem som til enhver tid forteller historien.

For oss, det vanlige stemmekveget, kan det til tider være ganske fornøyelig lytting. Særlig før valget, da politikerne fra de ulike partiene vekselvis kappes om å idiotforklare hverandre, for så å gå og spise lunsj sammen.

Slik må det naturligvis være, en skal jo skille mellom person og politikk. Men en smule komisk blir det jo likevel for utenforstående.

Så kommer den magiske valgkvelden, som for en del er større enn selveste julekvelden. I hvert fall minst like spennende.

Det et narrativ med de gode, de onde og ikke minst de udugelige – hvem som ikles de ulike rollene er alt avhengig av hvem som til enhver tid forteller historien

Hva hadde skolevalget gitt av resultater, hva avslørte forhåndsstemmene, og til slutt – når mørket har senket seg, kortviseren nærmer seg midnatt og svettetåka ligger tjukk i landets avisredaksjoner, da ser en kanskje hvor hen det bærer akkurat i ens egen kommune.

Vel tro nå ikke at det da er snipp, snapp, snute, og eventyret ute.

Halvtomme kaffekopper, kakesmuler og eventuelle champagneglass hos seierherrene er ennå ikke ryddet bort, før spørsmålet om hvem som skal fri til hverandre og skal smis i hymens lokalpolitiske lenker, kommer.

Det er da det virkelige sirkuset starter. For invitasjonen til samarbeid må komme på riktig måte og fra riktig hold, eller så blir både den ene og den andre snurte. Og når forhandlingene godt er i gang, det vil si når den første forelskelsen går over, husker partene brått hva de egentlig syns om hverandre – og hvorfor de ikke har lovet hverandre evig troskap allerede for lenge siden.

Så da blir det brudd da, men å være singel synes for politiske partier å være enda verre enn å ha en bare sånn halvkjekk partner, så fremst en har ett og annet ord med i laget da. Så da finner de nå sammen etter hvert ... og inntil videre.

Hugo Charles Hansen

Journalist og vaktsjef

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken