Mo i Rana har en lang tradisjon for å se stort på det og bygge Nord-Norge sterkere

Agenda Nord-Norge 2017 åpnet. Roger Ingebrigtsen og Arve Ulriksen.

Agenda Nord-Norge 2017 åpnet. Roger Ingebrigtsen og Arve Ulriksen. Foto:

Av

Industribyen Mo i Rana er stedet der nordnorsk samfunnsbygging bindes sammen gjennom fortid og fremtid, skriver politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

KommentarMo i Rana, det sentrale sted på Helgeland der årets Agenda Nord-Norge arrangeres, har en lang tradisjon for å se stort på det og bygge Nord-Norge sterkere.

Ranværingen Ole Tobias Olsen var den første leder i diasporasgruppen Nordlendingenes forening i Oslo i 1862. Det er enkelt fortalt der den moderne historien om Nord-Norge starter.

Han var Nordlandsbanens far, og arbeidet i tillegg aktivt for at jernbanens endestasjon burde være Balsnes i Tromsø, et rasjonale han redegjorde for i hovedstadens offentlighet tidlig i forrige århundre.

Ikke nok med det. Handelsmannen Hans Meyer, også han med ståsted i Mo i Rana, var den første som tok til orde for å etablere et universitet i Nord-Norge. «For meg står det som en liketil og naturlig sak at Nord-Norge får sitt eget universitet, og det rette sted å plassere det må utvilsomt være i landsdelens største og mest sentrale sted, Tromsø», skrev Meyer i Oslo-avisen Tidens Tegn i 1918.

Disse ruvendenordlendingene er et uttrykk for det som var et sterkt opplevd fellesskap i Nord-Norge. Det er vel overflødig å nevne at det har falmet etter hvert. Historiker Einar Niemi har pekt på hvordan landsdelstanken sto i en ubrutt linje frem til fragmenteringen startet med etableringen av dagens fylkeskommuner midt på 1970-tallet.

Siden har lokaliseringsstridene gått slag i slag, mens den gode vilje til å skape fellesprosjekter på tvers av geografier har svunnet hen. Stadig mer tyder derfor på at aktører i næringslivet håper den innholdsløse og krampaktige regionreformen blir et gravskift over det regionale nivå i Norge.

Det som kommer ut i enden av den opprivende regionreformen viser seg nå i praksis å være en kamp om hvor tannhelsetjenesten skal lokaliseres. Det er i sum en gedigen bjørnetjeneste for Nord-Norge. De som nå peker på at sterke byregioner er løsningen i takt med økende urbanisering, har fått meget gode kort på hånden.

Nå advarer to nordlendinger med sentrale roller i nasjonal politikk om hvordan Nord-Norge betraktes fra Oslo. Både Hans Kristian Amundsen (Ap) og Sigbjørn Aanes (H) kunne på Agenda Nord-Norge fortelle hvordan krangel og smålighet kan gjøre oss mindre attraktive, og overskygge mulighetene i Nord-Norge.

Dette er tankevekkende signaler fra toppen av norsk politikk. Så kan man spørre hvordan vi havnet her, i en vedvarende karusell med spetakkel og polarisering. Det er i det store og det hele et stort og sammensatt arbeid for samfunnsforskere å finne ut av.

Hvor går veien videre? I det store bildet ligger ialle fall noe av svaret i å støtte opp under de som har muskler til å heve seg over lokal sjåvinisme og de trivielle småkampene som gjør Nord-Norge mindre enn vi behøver å være. De som evner å ramme landsdelen inn i en større sammenheng, en global fortelling.

Et eksempel er de to nordnorske gigantene UiT Norges arktiske universitet (16.000 studenter) og Mo Industripark (2400 ansatte og 110 bedrifter) som nå finner sammen i et tett samarbeid. 

Det handler om å binde sammen og dele erfaringer om industri, forskning og kunnskap for å finne gode nordnorske svar på digitalisering og ny teknologi. Samfunnslokomotivet UiT og den utrolige omstillingssuksessen i Mo er to av landsdelens stolteste historier, som bidrar til at Nord-Norge trer frem med tyngde nasjonalt og internasjonalt.

Både rektor Anne Husebekk i Tromsø og direktør Arve Ulriksen i Rana er samfunnsbyggere av det store format. Det er kanskje for høystemt å si at de tar opp arven etter Hans Meyer og Ole Tobias Olsen.  Men de bidrar begge til å løfte begge Nord-Norge ut i verden, dit vi hører hjemme.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags