Derfor publiserer vi skattelistene

Sjefredaktør Marit Ulriksen.

Sjefredaktør Marit Ulriksen. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Så er det den dagen igjen: Skattelistene legges fram og på ranablad.no vil du fra tidlig fredag morgen kunne lese mange skattesaker.

DEL

LEDERLike fullt som at vi legger ut listene og lager journalistikk på disse, kommer spørsmålet om hvorvidt dette har offentlig interesse. Svaret på det er ganske enkelt ja. Penger og makt går hånd i hånd. Ikke å skulle offentliggjøre hvilke inntekter og hvilke formuer folk har, vil være å bidra til å skjule hvem som har makt.

Offentlige skattelister bidrar til å styrke den kritiske debatten om skatt og inntektspolitikk, og inntektsfordeling mellom yrkesgrupper og samfunnsgrupper. Det er viktig for samfunnsdebatten å få en oversikt over ligninga og hva folk tjener,

Hva enkeltpersoner tjener og bidrar med til felleskassa har vært tilgjengelig informasjon i godt over 200 år. Offentlig utlegging av skattelistene er hjemlet i lov tilbake til 1863.

Det er altså Stortinget som har besluttet at skattelistene skal være offentlige. For å kunne se om skattesystemet virker etter hensikten, sier det seg selv at skattelistene må være offentlige. Ved å gå gjennom listene kan pressen for eksempel gå etter i sømmene hvor mange millionærer her i landet som er nullskattytere, eller sjekke hvor mye de rikeste av de rikeste faktisk bidrar med til fellesskapet.

Demokratiet tjener på at skattelistene er offentlige. Samfunnsmessige hensyn til innsikt, veier etter vårt syn tyngre enn ønsket fra enkeltmennesker om å unndra seg for kritisk blikk.

 For seks år siden ble det slutt på søk i skattelistene via nettavisene, også det bestemte Stortinget. Hensikten var blant anna å unngå kommersiell bruk av opplysningene. Det synes vi er greit.

Det er fortsatt anledning til å søke i skattelistene hos skatteetaten, men ordninga som gjør at de som søker ikke lenger er anonyme, har ført til en markant nedgang i antall søk. Også det synes vi er greit. Ligninga til folk skal ikke brukes til snoking rundt naboens inntektsforhold eller underholdning.

I pressen får vi fortsatt utlevert skattelistene til journalistiske formål, men disse får vi nå utlevert etter at vi signerer en avtale som regulerer bruken av listene. Gjennom avtalen forplikter vi oss til at hele eller deler av skattelisten ikke skal legges ut på nett, men vi kan fortsatt omtale enkeltpersoner i artikler og publisere «topplister». Begge deler gjør vi i Rana Blad. Fordi åpenhet i et demokrati er viktig, og innsyn er en rettighet vi i Rana Blad føler sterkt for.

For øvrig hadde jeg som sjefredaktøren i Rana Blad i 2016 ei alminnelig inntekt på 504.297 kroner, og utlignet skatt utgjorde 224.350 kroner. At våre lesere og andre interesserte har mulighet til å få vite dette, er helt uproblematisk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags