Gå til sidens hovedinnhold

Med samme satsingsnivå som da Mo IL sist rykket opp i 2011, bærer det høyst sannsynlig rett ned igjen

Artikkelen er over 5 år gammel

Sportsleder Trond Isaksen mener det må satses økonomisk på Mo IL.

Kommentar Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mo IL er tilbake i 2. divisjon. Gledelig for Rana-fotballen og kommunen – for ikke å si Helgeland – som trenger et lag under toppfotball-begrepet.

Men der stopper stort sett sammenligningen. Mo IL har ny sportslig suksess takket være ei god og sammensveiset spillergruppe, anført av en trenerduo som igjen har fått mye ut av lite.

For faktum er at Mo IL har hatt ett av de minste budsjettene i 3. divisjon HåNo i 2015, og verken hatt råd til å spille treningskamper eller arrangere treningsleire.

Sånn kan det ikke forsette foran den kommende sesongen i 2. divisjon. Med samme satsingsnivå som da de sist rykket opp i 2011, bærer det høyst sannsynlig rett ned igjen.

Riktignok har de ei spillergruppe med potensial dersom alle fortsetter, men uten et par, tre forsterkninger blir det en kamp om å holde seg over nedrykksstreken.

Og disse forsterkningene kommer ikke av seg selv. Det finnes lokale spillere som kan utgjøre en forskjell, men det finnes også spillere utenbys med ei viss lokal tilknytning som bør jaktes på. Men først og fremst må det skapes et fundament som sikrer ei utvikling over tid – og som er interessant for spillere å være med på. Slik det har vært de siste sesongene har Mo IL som organisasjon og «arbeidsgiver» stått på stedet hvil. Uten ei seriøs satsing risikerer man å rive det som allerede er bygd opp – og i praksis starte på «scratch».

I en by som Mo i Rana og en kommune med over 25.000 innbyggere, er det nesten flaut å markedsføre seg med at det beste seniorlaget spiller i landets fjerde beste divisjon

 

I en by som Mo i Rana og en kommune med over 25.000 innbyggere, er det nesten flaut å markedsføre seg med at det beste seniorlaget spiller i landets fjerde beste divisjon. 2. divisjon bør være laveste, lokale nivå. Og så må et sultent fotballpublikum snart få lov til å ha drømmer om noe langt bedre – som 1. divisjon.

Men da MÅ det penger inn. Ikke til fete spillerlønninger, som noen tror, men slik at laget har de samme fotutsetningene som mange andre en kan sammenligne seg med. Da må budsjettet minst dobles – fra rundt to millioner i år til fire-fem millioner i 2016.

Ser man på hva de beste lagene i 2. divisjon bruker, så er det likevel langt ned på satsingslista. Fire millioner er faktisk ikke mer enn det Mo IL hadde i budsjett i flere sesonger på 90-tallet, da laget var etablert på øvre halvdel av 2. divisjon, hadde enkelte spillere på lønningslista og alle bare snakket om når de skulle ta steget opp en divisjon.

Mange ser alltid til Bodø/Glimt når det snakkes om ei vellykket satsing. Det er den da også. Men det mange glemmer er at det også er en klubb som har fått slettet flere titalls millioner i gjeld de siste 20 årene. I år bruker laget for eksempel alene omlag fire ganger så mye som årets Mo IL-budsjett, bare på talentutvikling.

Det er ikke bare i Rana og Stålkam og Mo IL at man har sett fotballsatsinger gå dukken, og påført regnskapet stygge tall. Saken er at vi lokalt snakker om en lightversjon sett i det store bildet. Likevel er vi veldig flinke til å snakke ned lokalfotballen, som er den klart største idrettsgreinen i Rana. Kanskje også den viktigste i mange henseender.

Sett i lys av dette er det på høy tid at noen forbarmer seg over – for øyeblikket Mo IL – som har tatt Rana tilbake til et nivå som teller nasjonalt. Hvis ikke blir det et trist rally mellom 2. og 3. divisjon ingen er tjent med. Ikke minst publikum, som viste at fotballinteressen så absolutt er til stede da 1.200 møtte opp for å se det siste lokalderbyet mellom Mo IL og Stålkam.

Trond Isaksen

Sportsleder i Rana Blad.

 

 

Kommentarer til denne saken