Arve Ulriksen: Vi bør bygge ut mer grønn kraft på Helgeland og vindkraft er en del av løsningen

Arve Ulriksen, adm. dir. Mo Industripark AS.

Arve Ulriksen, adm. dir. Mo Industripark AS. Foto:

Av

Vi ønsker alle minimale inngrep i naturen, men hvis vi stopper all ny inngripen i naturen så vil konsekvensene bli for store for samfunnet da det samtidig vil bety stopp i verdiskaping og teknologiutvikling, skriver Arve Ulriksen.

DEL

KronikkOm vindkraft- og batteriproduksjon

Vi ønsker alle minimale inngrep i naturen, men hvis vi stopper all ny inngripen i naturen så vil konsekvensene bli for store for samfunnet da det samtidig vil bety stopp i verdiskaping og teknologiutvikling.

Naturinngrep og energiproduksjon

Det dilemmaet vi står overfor når det kommer til naturinngrep som følge av energiproduksjon kan ikke av populistiske grunner reduseres til bare å snakke om uønskede naturinngrep. Jeg mener spørsmålet i denne saken er om inngripen i naturen kan gjørs tilstrekkelig skånsomt, og eventuelt når aktiviteten avsluttes om slike inngrep kan reverseres.

Jeg ønsker meg flere mennesker på Helgeland, men uten å legge til rette for nye arbeidsplasser ender vi opp med å støtte opp om det motsatte. Svaret for vår region er ikke å be alle våre ungdommer om å finne seg noe å gjøre andre steder i landet. Jeg ønsker meg derfor en kunnskapsbasert tilnærming til temaet batteriproduksjon i Rana og vindkraftproduksjon på Sjonfjellet, da det ligger et enormt potensial for å skape både nye jobber og grønne produkter verden trenger.

Hva muliggjør det grønne skiftet?

Uttalelsene til Naturvernforbundets leder i Rana rundt vindkraft vitner om mangelfull helhetlig tenkning. Skal vi lykkes med det grønne skifte så må vi forene alle kreftene i samfunnet og vi er nødt til å inngå kompromisser. Løsningene for å unngå global oppvarming betyr at vi må jobbe på flere fronter samtidig. Vi må redusere karbonutslipp, vi må resirkulere mer og vi må ta i bruk ny teknologi. Det siste punktet inkluderer en nødvendig elektrifisering av samfunnet. Vindkraft og batteriproduksjon er viktige elementer i elektrifiseringen av Norge og vi er tjent med å være en del av løsningen. Vi har ressurser på Helgeland som kan nyttiggjøres og vi bør legge til rette for at ny grønn industri kan etablere seg i vår energirike region.

Vår region har lenge posisjonert seg for nye etableringer og forenede krefter i Rana er nå i dialog med batteriindustrien som finner en unik kombinasjon av grønne energiressurser med stort potensial og industrikunnskap nettopp her. Vi kan skape mange nye arbeidsplasser som gir store inntekter til vår kommune og kommunene rundt oss. Kombinasjonen vindkraft og batterifabrikk er også internasjonalt attraktivt. Vindkraft sees på som grønnere enn vannkraft ute i verden og derfor tiltrekkes investorer til prosjekter hvor industri og vindkraft kombineres.

Trenger vi egentlig mer kraft?

Et annet viktig poeng i denne saken er også at Norge behøver ytterligere 30 til 50 TWh med fornybar kraft om vi skal full elektrifiseres, og ytterligere 20-30 TWh dersom man tar ut det fulle potensialet i elektrifisering (Ref. Statnett, «Et helelektrisk Norge er innen rekkevidde»). Da må vi ta i bruk alle virkemidler, vann, sol og vind for snarest mulig gi vårt bidrag til å bremse klimaendringene.

Det at Naturvernforbundet er motstander av både småkraftutbygging og vindmøller betyr at de bremser våre muligheter for et raskt, grønt skifte. I tillegg er Rana jeger- og fiskerforening motstander av vindpark, samtidig som de kritiserer vannkraftprodusenter for liten vannføring i elver med mål om å optimalisere vannkraftproduksjon bedre. Dette er eksempler på mangelfull helhetstenkning hvor vi risikerer at de spiller seg selv og alle oss andre ut over sidelinjen dersom vi skal si nei til både vind og vannkraft. Vi blir derved samtidig irrelevant som region for fremtidens arbeidsplasser.

En del av løsnigen

Jeg mener vi bør bygge ut mer grønn kraft på Helgeland og vindkraft er en del av løsningen så lenge som konsekvensutredningen viser at vi kan gjøre utbyggingene skånsomme for både natur og overfor aktørene i området. Jeg støtter også opp rundt politikerne i Rana som ønsker å knytte et vindkraftverk i Rana og Nesna sammen med krav om lokal industriutvikling. Jeg er også rimelig sikker på at realiseringen av vindkraft på Sjonfjellet kan skje i forståelse med primærnæringene, men det endelige svaret på dette vet vi først når konsekvensutredningen og forslag til avbøtende tiltak legges frem.

Uansett må partene i samfunnet forholde seg til hver andre og tilpasse seg. Jeg er også overbevist om at realiseringen av kombinasjonen batterifabrikk og vindkraft vil utløse nye komplementerende etableringer i umiddelbar nærhet, i tillegg til å øke oppdragsmengden for flere leverandører i området. Dette gjelder innenfor tjenesteproduksjon, leverandørindustri, men også ny prosessindustri. Slike bedrifter ønsker vi velkommen på nye industriarealer Mo Industripark utvikler på Nesna og i Rana. Vi merker oss allerede pågang fra aktører som nå er blitt gjort kjent med initiativene som pågår.

Jeg vil avslutte med å si at det siste jeg ønsker meg for vår region er økonomisk nedgang og flere ungdommer på permanent flyttefot vekk fra regionen. Vi må tørre å innrømme at attraktivitet henger sammen med et aktivt næringsliv med spennende jobber som satser på bærekraftig verdiskaping. Dette innebærer nødvendige kompromisser når det kommer til arealbruk. Det er så vidt meg bekjent få som kan livnære seg av en Lars Monsen-tilværelse alene i utmarka.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags