Kreative næringer skaper et unikt, bærekraftig nord

Av

Vi skal leve av kreativitet og estetikk i fremtiden. De kreative næringer skal nå løftes opp og frem ved UiT Norges arktiske universitet.

DEL

KronikkI løpet av det forrige århundret erstattet maskiner det meste av manuelt arbeid. Nå kommer kunstig intelligens, som i økende grad også vil erstatte intellektuelle oppgaver. Det vi skal leve av i fremtiden – i samspill med den nye teknologien – er ferdigheter som ligger utenfor den kunstige intelligensens rekkevidde, slik som estetikk, etikk, kreativitet, dialog og taus kunnskap. Det betyr at vi må ha et samfunn og et næringsliv som i stadig større grad legger vekt på det menneskelige, kulturelle og kreative, både som premiss for og som innsatsfaktor i den økonomiske utviklingen.  

Tredje størst i EU

Kulturelle og kreative næringer er ikke en entydig sektor. Sektoren omfatter et mangfold av bransjer som musikk, film, dataspill, opplevelse, dans, scenekunst, visuell kunst, design, arkitektur, litteratur, medier og reklame. Felles for disse bransjene, er at de bedriver estetisk kommunikasjon på en kreativ måte.

I EU har kreative næringer blitt den tredje største sektoren med 8,3 millioner årsverk og 4,4 prosent av BNP. Etter finanskrisen har sysselsettingsveksten vært på 0,7 prosent årlig, noe som har gitt nye muligheter til et kriserammet kontinent. Ingen annen sektor har sterkere vekst i den digitaliserte, globale økonomien.  

Nye arbeidsformer

Ringvirkningene er flere enn de økonomiske. Studier viser at i områder med en høy andel av kreative virksomheter er det også mer vekst enn i andre områder. Kultur og kulturnæring sprer dessuten liv og glede, og bidrar til trivsel og bolyst i samfunnet. Verdiskapingen er derfor langt høyere enn om en kun ser på de kreative næringene alene.

I mange tilfeller utforsker dessuten de kreative miljøene nye måter å jobbe på. Spesielt gjelder dette i grenselandet mot digital teknologi og delingsøkonomi. De bidrar på denne måten med metodikk som også andre bransjer vil kunne nyte godt av. I tillegg mener vi å kunne hevde at disse næringene bringer inn verdier og nye tenkemåter som er viktige for å løse de utfordringene samfunnet står overfor innen miljø og bærekraft.

Nå skal de løftes frem

I Nord-Norge har det vært flere satsinger på kulturnæring som har gitt resultater. Det begynte med Finnmark fylkeskommune som satte seg et mål om 500 nye kulturnæring-arbeidsplasser. Deretter introduserte Tromsø kommune sitt INTRO-Fond, og så fulgte SpareBank 1 Nord-Norge opp med etablering av Kulturnæringsstiftelsen.

På tross av at kulturelle og kreative næringer har en så stor virkning på økonomi og samfunn, og til tross for at disse næringene påvirker det meste av det vi ser, hører, leser og gjør, vet vi forbausende lite om hvordan de fungerer. Det ønsker vi å gjøre noe med! Med økonomisk støtte fra Samfunnsløftet har Handelshøgskolen ved UiT Norges arktiske universitet innledet et samarbeid med flere næringsnettverk innen kreativ næring, deriblant Hermetikken kulturnæringshage og Filmklynge Nord.

Inviterer til samarbeid

Et mål med satsingen, som vi har kalt UNIKe Nord, er å avdekke følgende: Hvor viktige er de kreative næringene for Nord-Norge? Hvordan kan de bidra til å utvikle steder? Hvordan kan kultur- og reiselivsnæringene samarbeide bedre? Hvilke institusjonelle rammebetingelser funger best for disse bransjene, og hvilke forretningsmodeller fungerer best i ulike markeder? Hvilken kompetanse har næringen som andre næringer kan dra nytte av? Og hva er sammenhengen mellom økonomisk, samfunnsmessig og kulturell bærekraft?

Et annet mål er å bidra til at behovene i de kreative bransjene får innpass i eksisterende studietilbud. Samtidig ønsker vi å styrke universitetet og Handelshøgskolen, UiT, som samarbeidspartner for innovasjon og entreprenørskap i kreativ sektor. Også innen kulturell og kreativ næring møter vi økt konkurranse fra nasjonale og internasjonale aktører. Gjennom UNIKe Nord ønsker vi at kreative bedrifter i landsdelen skal bygge et konkurransefortrinn gjennom innovative løsninger og veivalg basert på kunnskap.

Dette er store og langsiktige oppgaver. Vi inviterer til samarbeid med Nord Universitet, Handelshøyskolen BI og andre nasjonale og internasjonale læresteder for å få det til.     

Lett å overse

Kreative næringer i Nord-Norge består i all hovedsak av små bedrifter, ofte enkeltmannsforetak. Mange av disse kan ha mye å vinne på å søke samarbeid og etablere felles strukturer. Samtidig er det en kjensgjerning at den nye økonomien vil trenge små, innovative og dynamiske aktører som er dyktige på å jobbe tverrfaglig og inngå i nye konstellasjoner. Innen offentlig forvaltning, nærings-, forsknings- og utdanningspolitikk er det lett å overse betydningen av kreativ sektor fordi bransjene og bedriftene er små.

Men det er kreativitet og estetikk vi skal leve av i fremtiden. Det trengs et mangfold av initiativ, det trengs arenabygging, og det trengs mer kunnskap. Vi har banker. Vi spør hvor godt saksbehandlerne er trent i å vurdere potensial og risiko i musikkproduksjon eller smykkedesign. Vi har samfunnsøkonomer. Vi etterspør modeller for å beregne ringvirkningene av en filminnspilling eller en musikkfestival. Det er snart lokalvalg, og det er betimelig å spørre hvilke partier som har forstått betydningen av kulturelle og kreative næringer i din kommune.

Av Bjørn Eirik Olsen, prosjektleder UNIKe Nord, UiT; Nina Prebensen, instituttleder Handelshøgskolen UiT; Mette T. Westlie, leder Hermetikken kulturnæringshage og Geir P. Stokke, leder Filmklynge Nord

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags