Dagens politikk legger opp til en femdobling av fiskeoppdrett innen 2050. Men er oppdrettsnæringen godt nok forberedt til å takle en økning i stormer og stormfull sjø? 

Artikkelen er over 4 år gammel

Tre forskere skriver i Rana Blad om oppdrettsnæringen, algedyrking og klimaendringer i Nord-Norge.

DEL

Kronikk Det kan bli trangt om plassen – også i nord 

  • Har du sett værmeldinga for neste uke? 

Slik starter Morten Strøksnes i sin Havbok-fortelling om et unikt fenomen, nemlig en vindstille dag i Vestfjorden. Vanligvis opplever dette området kuling, frisk bris og vinterstormer. Av og til full storm. Av og til orkan.

Er oppdrettsnæringen godt nok forberedt til å takle en økning i slike stormer og stormfull sjø?  

Næringen har allerede fått erfare at ekstremvær kan forårsake havari og lakserømming, noe som øker utgiftene med millionbeløp og i tillegg påfører miljørisiko i elver og villfiskbestander.

Dagens politikk legger opp til en femdobling av fiskeoppdrett innen 2050. Denne veksten kan være et viktig bidrag til både arbeidsplasser langs kysten og den globale matsikkerheten. Samtidig vil klimaendringene skape nye utfordringer for en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.

Disse temaene var utgangspunktet for AkvaKlima, et forskningsprosjekt ved Nordlandsforskning, Nord, NIBIO og UiT. Vi har sett på klimatilpasning i havbruksnæringen og på hvordan og om vitenskapelig kunnskap om klimaendringer blir brukt i strategiutvikling, tilpasning og innovasjon i havbrukssektoren.

Klimaeffektenes betydning for oppdrettsnæringen

I følge FNs klimapanel har havet til nå lagret så å si all overskuddsvarme i atmosfæren. Dette påvirker havmiljøet gjennom blant annet økning i havtemperaturen, endret utbredelse av marine arter, økt ekstremvær og havforsuring. I tillegg gir økning av nedbør og smelting av isbreer større ferskvannsmengder i fjordene.

Slike endringer i naturgitte forhold skaper både muligheter og utfordringer for havbruksnæringen i Nord-Norge. Forskere mener at et varmere hav, spesielt i sommersesongen, øker sannsynligheten for lus- og parasittspredning. Ekstremvær og havnivåstigning kan resultere i utvikling av nye standarder for oppdrettsanlegg.  Økning av CO-konsentrasjonen i vannet kan påvirke fiskehelsen, spesielt under fiskens tidlige livsfaser.

Klimakunnskap

Endringene i havmiljøet vil derfor øke både behovet for tilpasning og innovasjon i oppdrettsnæringen. Vi har lite kunnskap om hvordan klimaendringer og værvariasjoner brukes i beslutningsprosessene. Klimaendringer nevnes ikke som en spesifikk problemstilling eller en driver for innovasjon i oppdrettsnæringen. Samtidig ser vi at innovasjon i havbruksnæringen har indirekte koblinger mot både klimatilpasning og utslippsreduksjoner.

Da stormen Ole raserte i 2015 havarerte et oppdrettsanlegg til 10 millioner kroner; et eksempel på at anleggenes dimensjoner må testes mot kraftig nordnorsk vind og storm som i et klimaendringsperspektiv forventes å øke

Tilpasning

Å flytte oppdrettsnæringen nordover mot det kalde Barentshavet blir i flere sammenhenger betraktet som en tilpasningsprosess. En del bedrifter satser også på fiskeoppdrett i åpne havområder. For ikke lenge siden fikk Salmar den første tillatelsen til å bygge en merd til havs. Anlegget tåler ni meter høye bølger, kan plasseres i mer værutsatte steder, og tanken er at det skal bidra til å redusere forurensning, lakselus og smittepress.

Da stormen Ole raserte i 2015 havarerte et oppdrettsanlegg til 10 millioner kroner; et eksempel på at anleggenes dimensjoner må testes mot kraftig nordnorsk vind og storm som i et klimaendringsperspektiv forventes å øke.

Utslippsreduksjon

Algedyrking har de siste årene pirret nysgjerrigheten til både investorer, næringsliv og forskere. I mange asiatiske land er dette en stor industri, men har så langt kun blitt utviklet i liten grad i Europa og Norge. Sett i et klimaperspektiv er algedyrking spennende.  De undersjøiske skogene vil kunne binde enorme mengder CO, og algedyrking og andre marine råstoffer kan erstatte landbaserte og mye mer energikrevende vekster. Etterspørselen etter proteiner og fettsyrer er økende, og kanskje kan alger være med å mette laks og husdyr i framtiden. Alger er også tiltenkt en viktig rolle i integrerte multitrofiske anlegg, der tanken er at vekstene skal kunne resirkulere avfallsstoffer fra fiskemerdene og på den måten danne et kretsløp. Dersom dette lykkes vil man ikke bare gi høy algeproduksjon, man fjerner samtidig problemet med organisk avfall og forurensing fra oppdrettsanleggene. Men for å lykkes i denne satsingen, må man løse utfordringer knyttet til miljørisiko, behov for kompetanse, teknologi, lønnsomhet i hele verdikjeden og ikke minst arealbeslag. Om man ser for seg en framtidig storskala algedyrking langs kysten, blir det trangt om plassen. Også i Nord-Norge.

Julia Olsen, Ingrid Bay-Larsen og Grete K. Hovelsrud

Henholdsvis forsker, Nordlandsforskning og PhD Stipendiat Nord universitet,

Forskningsleder, Nordlandsforskning,

og Professor, Nord universitetet og Nordlandsforskning

Kronikken er én i en serie under Forskningsdagene 2016. Forskningsdagene er en nasjonal festival for å skape oppmerksomhet omkring forskning, og arrangeres i år mellom 21. september og 1. oktober. Årets tema er «Grenser».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken