Dialog og innovasjon vil stå sentralt i arbeidet mot et mer bærekraftig reiseliv

Spektakulært: Svartisen er et spektakulært syn. FOTO: Torbjørn Trålsett/ Helgeland Reiseliv

Spektakulært: Svartisen er et spektakulært syn. FOTO: Torbjørn Trålsett/ Helgeland Reiseliv

Artikkelen er over 3 år gammel

Nordnorske forskere ser på mulighetene for et bærekraftig reiseliv i denne kronikken publisert i forbindelse med Forskningsdagene.

DEL

KronikkForskning for bærekraftig reiseliv

Reiselivet i Nordland går så det suser! Etter en sommer med nye besøksrekorder og fornøyde besøkende, har turistenes appetitt på norsk natur skapt debatt om besøksforvaltning og behovet for bedre koordinering og offentlig styring, særlig i Lofoten. Selv om reiselivet er en næring som skal vokse i Nordland, kan utviklingen ta mange retninger. Hvor mange kan man ta imot og hvilket reiseliv skal legge til rette for?

Komplekse problemstillinger: I juni og juli 2016 var det over 190 000 kommersielle gjestedøgn i Lofoten, en økning på 10 000 fra i fjor. Hvor mange som egentlig besøkte øyriket vet vi ikke. Airbnb eksploderte, og i tillegg benytter mange seg av allemannsretten og telter i utmark. Med økt besøk følger slitasje i terrenget, toalettbesøk i busker og kratt, ulykker og redningsaksjoner, ureglementert telting og parkeringsanarki. Et uavklart ansvar for tilrettelegging og vedlikehold og manglende toalett- og parkeringsfasiliteter gjør ikke saken enklere. Kan man forvente at små kommuner på egen hånd skal ta hånd om de såkalte fellesgodene som reiselivet er avhengige av? Eller bør stat, næringsliv og besøkende være med å finansiere?  Det spesielle med reiseliv sammenlignet med andre eksportnæringer er at kunden møter opp og bruker arealer og fasiliteter som ikke nødvendigvis forvaltes av selgeren selv. Å få på plass systemer for finansiering av fellesgoder og besøksforvaltning er derfor avgjørende for at Lofoten og lignende regioner skal kunne forvalte besøket på en bærekraftig måte.

Allemannsretten: Her til lands sikrer allemannsretten en relativt fri ferdsel i vakre men til dels krevende naturlandskap, og sosiale medier strømmer over av spektakulære bilder fra naturopplevelser. Mange mangler imidlertid ferdigheter og kunnskap for å ferdes trygt i norsk natur, og resultatet er en betydelig innsats fra politi og redningstjeneste, frivillig sektor inkludert. Røde Kors har flere ganger slått alarm om sprengt kapasitet, og man kan stille spørsmål om dette er et ansvar som kan baseres på frivillighet? Allemannsretten skaper en rekke utfordringer i møte med naturbasert reiseliv. Bør lokale, nasjonale og internasjonale næringsaktører og besøkende tildeles ulike rettigheter, og er tiden er moden for en regulering som sikrer ivaretakelse av sikkerhet, så vel som naturressurser?

Næringsaktørene: Rett til fri ferdsel fordrer felles forståelse hos næring og gjester av hvordan man skal bruke naturen forsvarlig. Sosialt og miljømessig ansvar er noe mange verdsetter og er villig til å betale for. Gode opplevelsesprodukter kan medføre lengre opphold og kvalitet kan således føre til mindre reising og økt bærekraft. Sertifisering i forhold til opplevelseskvalitet, bærekraft eller økoturisme er derfor aktuelt. Forskning gjennom prosjekter som Opplevelser i nord og VRI, viser at det fortsatt er et stort forbedringspotensial. Blant annet kan innslaget av lokalprodusert mat på fatet, og historiene rundt denne øke.

Rett til fri ferdsel fordrer felles forståelse hos næring og gjester av hvordan man skal bruke naturen forsvarlig

Internasjonale forpliktelser: Norge har gjennom Paris-avtalen forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp. Per i dag eksisterer det ikke noe klimaregnskap for reiselivet, men vi vet at utslipp fra transport er betydelig. Å skaffe kunnskap om reiselivsnæringens klimafotavtrykk er nødvendig for å utvikle et reiseliv som bidrar til at Norge når sine internasjonale forpliktelser. Her gjelder det å se muligheter som ligger i å utvikle karbonnøytrale og økonomisk lønnsomme produkter og opplevelser.

Avslutning: Reiselivsnæringen har mange positive ringvirkninger for andre næringer og for lokalbefolkning som nyter godt av infrastruktur og aktivitetstilbud. Ved Nordlandsforskning og Nord Universitet vil vi rette økt oppmerksomhet mot det bærekraftige reiselivet, og hvordan miljømessig, sosial og økonomisk verdiskaping må sees i sammenheng for å skape gode steder – både for besøkende og fastboende. Det vi ser av voksesmerter i dag har ikke skapt irreversible konsekvenser. Mulighetene for å lykkes er mange, men det vil kreve en proaktiv tilnærming og vilje til å tenke og handle nytt – sammen. Dialog og innovasjon vil stå sentralt i arbeidet mot et mer bærekraftig reiseliv. Sammen med myndigheter og næringen ønsker vi derfor å bidra til en forskningsbasert satsing på bærekraftig reiseliv langs verdens vakreste kyst.

Seniorforsker Karin Marie Antonsen, seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten, forsker Merete Kvamme Fabritius, forsker Sølvi Solvoll og forskningsleder Ingrid Bay-Larsen ved Nordlandsforskning, førsteamanuensis Dorthe Eide og førsteamanuensis Hin Hoarau Heemstra, Nord universitet.

Kronikken er én i en serie under Forskningsdagene 2016. Forskningsdagene er en nasjonal festival for å skape oppmerksomhet omkring forskning, og arrangeres i år mellom 21. september og 1. oktober. Årets tema er «Grenser».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags