Fire ordførere om sykehusstruktur: Rana har et stort fokus på sin kommune, framfor å tenke Helgeland som region

Ordfører Jann-Arne Løvdahl i Vefsn har skrevet kronikken sammen med kollegene Bård Anders Langø i Alstahaug kommune, Christine Trones  i Hemnes kommune og Ivan Haugland i Leirfjord kommune.

Ordfører Jann-Arne Løvdahl i Vefsn har skrevet kronikken sammen med kollegene Bård Anders Langø i Alstahaug kommune, Christine Trones i Hemnes kommune og Ivan Haugland i Leirfjord kommune.

Av

Husk det er helgelandspasienten som må stå i fokus, ikke den enkelte kommunes ønske om egen vekst, skriver ordførerne i Vefsn, Alstahaug, Hemnes og Leirfjord.

DEL

KronikkOrdfører Geir Waage, direktør i RU Anita Sollie og tidligere sykehusdirektør i Helgelandssykehuset (nå ansatt i Rana Kommune) Jan Erik Furunes har i en kronikk i Rana Blad 3. juli listet opp en rekke argumenter for en fremtidig tosykehusmodell. Flere av argumentene er basert på synsing og har lite med sykehusstrukturdebatten å gjøre. Vi registrer igjen at Rana har et stort fokus på sin kommune, framfor å tenke Helgeland som region. 

Rana ønsker seg en tosykehusmodell, med et stort akuttsykehus liggende på Mo og et lite sykehus i Sandessjøen. Det er kun to kommuner på Helgeland som ønsker seg dette, den andre kommunen i tillegg til Rana, er Lurøy. Gjennom høringssvarene til planprogrammet i november 2017 fremkom også at hele 11 av 18 kommuner ønsker seg ett felles sykehus på Helgeland. En kommune ønsker seg nåværende struktur og fire kommuner tok ikke stilling til struktur eller leverte ingen uttalelse. Waage har flere ganger uttalt at etablering av et stort akuttsykehus på Mo vil øke muligheten for Rana kommune å nå målet om befolkningsveksten de ser for seg.

Styret i Helgelandssykehuset har vedtatt og presisert at de helsefaglige temaene skal vektlegges når sykehusutredningen gjennomføres (Styret i HSYK, sak 14/2018 punkt 2).

For oss som ordførere i kommuner som har meldt seg som aktuelle lokaliseringsalternativer, er det viktigste å ha helgelandspasienten i fokus.   Vi ønsker en debatt der vi har fokus på pasienten, og ikke på den ene eller andre kommunens utviklingsmuligheter som resultat av et sykehus.  Hvis man lanserer seg som kandidat for å huse det nye sykehuset må det være fordi man mener at dette er det beste alternativet for pasientene. Dette er også motivasjonen for oss som ordførere, å skape sikre og gode pasienttilbud for alle helgelandspasientene. 

Målet for Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser (2016-2017) fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er en balansert lokalisering av statlige arbeidsplasser i hele landet. Når statlige arbeidsplasser skal etableres skal det i mange tilfeller vektlegges verdiskapende næringsliv, inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn og tilgang til grunnleggende private tjenester. Dette er ikke helsefaglige argumenter.

Ordfører i Leirfjord, Ivan Haugland, mottok 10.3.17 brev fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner der han skriver: «Retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Det er imidlertid slik at retningslinjene ikke gjelder for statlige stiftelser, statsforetak, særlovsselskap, statsforetak eller andre foretak som staten eier, slik som helseforetakene».

Ved etablering av nye sykehus, strukturendringer innenfor sykehussektoren eller nedleggelse av sykehus skal altså ikke argumenter som Rana nå i stor grad bruker være avgjørende eller tellende for den saks skyld, for endelig sykehusstruktur.


Det er beklagelig at forfatterne av kronikken setter sykehusene opp mot hverandre, i stedet for å argumentere hvorfor en tosykehusmodell vil skape det største fagmiljøet. Denne måten å argumentere på er svært uheldig fordi det kan skape et dårlig samarbeidsklima mellom sykehusene på Helgeland.

«Mo I Rana er allerede i dag tyngdepunktet for sykehusdrift (flest årsverk, best økonomistyring og størst pasientaktivitet» står det å lese i kronikken. Når argumentene er direkte feil er det grunn til å kommentere dem.

Flest årsverk: I dag jobber 41 % av de ansatte på Helgelandssykehuset på Mo, 31 % jobber i Sandnessjøen og 23 % jobber i Mosjøen, 4 % jobber i dag i Brønnøysund. Bakgrunnen for denne informasjon er ansattdata som Vefsn kommune mottok fra Helgelandssykehuset 12.4.18.  Sykehuset på Mo har altså flest ansatte, men bare 10 % flere ansatte enn Sandnessjøen. 10 % utgjør 167 ansatte. Når det framstilles som om det er 31 % flere ansatte på Mo enn i Sandnessjøen, som kronikken i Rana Blad gjør, er dette et forsøk på å kamuflere den reelle forskjellen mellom sykehusene. Med ett stort akuttsykehus med beliggenhet i en av våre kommuner vil det være naturlig at det etableres et solid DMS (distriktsmedisinsk senter) i Rana. Dette betyr at konsekvensene ikke vil være så dramatisk for Rana, dersom (eller når) det nye Helgelandsykehuset lokaliseres mer sentralt på Helgeland.


Best økonomistyring: Fordeling av rammene til de enkelte sykehusene baserer seg på inntekt- og fordelingsmodellen, en modell som inneholder flere komponenter. Det å konkludere med at Mo har hatt og har bedre økonomistyring enn de andre sykehusenhetene er ikke korrekt. Det handler om hvordan man har fordelt rammen til de enkelte sykehusenhetene og hvilke funksjoner de ulike enhetene har. Mange vil hevde at det har vært en skeiv fordeling over mange år som har ført til ulikt handlingsrom i sykehusenhetene på Helgeland.  Å legge denne skeivfordelingen til grunn vil derfor gi et feil faktagrunnlag.

Størst pasientaktivitet: Legger vi til grunn tallene som prehospital enhet ved Helgelandssykehuset nylig publiserte i rapporten Pasienttransport på Helgeland ser vi at argumentet om at pasientaktivitet er størst på Mo ikke stemmer. Ved flere tilfeller er aktiviteten langt større i Sandnessjøen enn på Mo. 

Nasjonal Helse- og Sykehusplan:

Nasjonal helse- og sykehusplan (NHS) åpner opp for flere sykehus i enkelte regioner dersom bl.a. geografien tilsier det. Den sier imidlertid ikke noe om hvilken sykehusstruktur som passer for Helgeland, og den sier heller ikke noe om innholdet i en tosykehusmodell. Det den derimot peker på er nasjonale utviklingstrekk og anbefalt befolkningsgrunnlag sett opp mot de ulike betegnelsene for sykehusene. Det er ingenting som står i NHS som kan vurderes dithen at det bør være to sykehus på Helgeland. Rapporten «Faglige konsekvenser av alternativer for sykehusstruktur» som var en grunnlagsrapport til NHS fra en faglig rådgivingsgruppe er tydelig på at kvaliteten i behandlingstilbudet i dagens sykehusstruktur i Norge er varierende. Rapporten peker på at dagens struktur medfører utstrakt bruk av vikarer, og at å rekruttere helsepersonell er vanskelig. «Dette er et alvorlig varsel om at dagens modell ikke kan videreføres» og «Det er ikke et reelt alternativ å beholde dagens modell uten endringer» står det avslutningsvis i rapporten. 

Vi kan ikke forstå hvordan det skal hjelpe på rekruttering, hvordan en skal få etablert et større fagmiljø eller hvordan behandlingstilbudet til hele Helgeland skal bli bedre ved bare å legge ned en enhet. Skal vi oppnå et slagkraftig sykehus på Helgeland så bør dette samles i en sykehuskropp, slik at vi kan gi det aller beste tilbudet til Helgelandspasienten.  Nasjonal Helse- og Sykehusplan er i seg selv ikke et argument for en tosykehusmodell på Helgeland.

Befolkningsmessig tyngdepunkt og transporttider:
«Utviklingsplanen 2014» viser til at teoretisk tyngdepunkt fra dagens sykehuslokalisering er på østsiden av tunnelåpningen på Toventunnelen. Enhet for Prehospitable tjenester ved Helgelandssykehuset peker i sin rapport på at befolkningsmessig midtpunkt på Helgeland befinner seg på østsiden av Ømmervatn i Vefsn kommune. Når det gjelder rapporten som kronikken i Rana Blad henviser til (WSP/COWI), er det all grunn til å minne på at denne rapporten har vært utsatt for mye kritikk. Styret i Helgelandssykehuset har gjort et vedtak på at den ikke er behandlet i styret (14/2018 punkt 7.) COWI har også tatt selvkritikk på formuleringene som kronikkforfatterne bruker i sin argumentasjon. I tilsvaret på kritikken fra Vefsn kommune skriver COWI 29. januar 2018 at formuleringene kunne vært mer presise og dersom de skulle gjort samme utredning på nytt ville de ha fremstilt grafikken annerledes. I kronikken nevner Waage, Solli og Furunes også at 80 % av befolkningen på Helgeland når Mo i Rana innen 90 minutter kjøretid. Men de nevner ikke at de andre utredningsalternativene kommer bedre ut på de aller fleste mål for transporttider, inkludert nevnte 80 % mål.


I kronikken brukes også ny flyplass som argument for å hindre pasientlekkasje fra Sør-Helgeland. Dette er neppe relevant i forhold til pasientlekkasje.  Det som er viktig for oss som pasienter er at vi blir møtt av et oppdatert og sterkt fagmiljø. Når vi blir syke, vil vi ha den beste behandlingen, uavhengig av hvor den ligger.  Det som er viktig er derfor å bygge sterke og solide medisinske fagmiljøer som øker muligheten for å rekruttere helsefaglig personell.  Vi vil dit de flinkeste legene og behandlerne er, uavhengig av flyplass. Den beste måten å bremse antall gjestepasienter på er mest sannsynlig å bygge ett stort akuttsykehus med så sterk fagkompetanse at det kan bli det beste tilbudet. Dette sykehuset må ligge så sentralt på Helgeland at det favner om alle helgelendinger, både fra nord og sør, fra kyst og innland på Helgeland. 

Husk det er helgelandspasienten som må stå i fokus, ikke den enkelte kommunes ønske om egen vekst.

Jann-Arne Løvdahl, Ordfører i Vefsn kommune
Bård Anders Langø, Ordfører i Alstahaug kommune
Christine Trones, Ordfører i Hemnes kommune
Ivan Haugland, Ordfører i Leirfjord kommune

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags