Kvinnedagen 8. mars markeres over hele verden, ikke bare i Norge. Kvinnedagen er den ene dagen i året da kvinners livssituasjon og posisjon i samfunnet settes på dagsorden, dagen da det holdes seminarer om temaet og skrives om kvinnesaker i media. Dette er utrolig viktig! Ikke minst fordi det i Norge dessverre finnes mange som fnyser av denne dagen og ikke riktig skjønner hva vi skal med den lenger, men da skal vi huske på at årsaken til at enkelte her i landet ikke skjønner hensikten med Kvinnedagen er at tidligere generasjoner kvinner i stor grad allerede har «brøytet vei» for oss norske/skandinaviske kvinner i vårt samfunn! Men vi må aldri ta for gitt den jobben som de før oss allerede har gjort, og vi må heller aldri ta sjansen på at jobben er gjort «en gang for alle». Ei heller skal vi ha skylapper på, likestillingskampen har pågått i generasjoner i Norge, mens kvinner i mange andre land knapt har hørt om likestilling. 

Det er derfor så ufattelig viktig at vi er med å markerer dagen her i Norge, selv om mange kanskje føler at vi allerede er likestilt mennene våre i samfunnet vårt, på de fleste områder. Vi må forsette å fokusere på likestilling og likeverd: 

- Fordi vi har mange innvandrerkvinner i landet vårt som fremdeles sliter med kvinnesynet som var i kulturen de ble født inn i og/eller vokser opp i. 

- Fordi det fremdeles er svært, svært mange land i verden hvor kvinner ikke kan leve like fritt i samfunnet, likestilt mennene, og ikke kan ta den samme utdannelsen og ha de samme verv og posisjoner i samfunnet og næringslivet som menn. 

- Fordi det fremdeles finnes menn som tror på at de er mer verdt enn sin livspartner. 

- Fordi det fremdeles finnes gutter og menn som tror de har rett til å bestemme over kvinnene i livet sitt. - Fordi det fremdeles finnes menn som tror at overgrep mot jenter og kvinner er OK. 

- Fordi det fremdeles finnes gutter som oppdras til å tro at søstrene hans er mindre verdt en han fordi de er jenter.

- Og enn så lenge at disse problemene (og utallige fler) finnes i samfunnet, er IKKE kvinnekampen og den årlige markeringen av Kvinnedagen gått ut på dato! Mye av jobben med å sørge for at kvinnene i verden likestilles mennene i samfunnene de lever i, er fremdeles ugjort! 

Det finnes også mye «skjult» forskjellsbehandling av kvinner og menn fremdeles. Til eksempel så forskes det i dag omtrent ikke på sykdommer som omtales som typiske «Kvinnesykdommer», det er nemlig ikke nok «prestisje» i det! Og hvorfor testes livsviktige medisiner omtrent bare på menn, når forskermiljøene vet med sikkerhet at kvinner kan reagere helt annerledes enn menn (og få andre og kritiske bivirkninger) på én og samme medisin? Og hvorfor har bestemor mindre pensjon utbetalt enn bestefar? Nei kvinnesaken er ikke noe vi er ferdig med i Norge, på ingen måte!

Og nei, vi hater ikke menn vi som framsnakker Kvinnedagen! Menn er selvfølgelig svært verdifulle de også - vi elsker jo mennene i livene våre; pappaer, bestefedre, sønnene våre o.s.v. - men poenget er at de er ikke mer verdt enn jentene/kvinnene! Det at de er menn gjør dem ikke til bedre ingeniører, bedre arkitekter, bedre kirurger, bedre advokater, bedre sjåfører, bedre styreformenn eller bedre sjefer! Men det finnes dessverre menn som faktisk tror det, fremdeles, den dag i dag, også i Norge. 

Heldigvis bor vi i et land hvor veldig mange menn allerede vet å sette pris på - og heier fram - kvinnene i livet sitt, og som derfor også bidrar, med den største selvfølge (-takk og lov!), til å lette «hverdagskampen» på hjemmebane ved å ta sin selvfølgelige del av ansvaret for, og arbeidet med, hjem og barn. Men dessverre er det ikke alle kvinner i alle land som er like heldige, og heller ikke alle kvinner i Norge, og nettopp derfor er likestillingskampen minst like viktig å fokusere på nå - og sannsynligvis også i mange tiår inn i framtiden - som for 50 år siden! Vi har (selvsagt!) ikke klart å løse et flere tusen år gammelt problem med femti års kvinnekamp. Til å klare det i løpet av bare et par generasjoner trenger vi en vaksine mot kvinneundertrykkelse, og den kan vi ikke tillate oss å vente på.

Jeg håper inderlig at Kvinnedagen en dag i framtiden vil bli overflødig, men vi er på ingen måte der enda, enn så lenge må vi sørge for å holde liv i Kvinnedagen, -benytte denne dagen til å fokusere på alle kvinners livssituasjon og posisjon i samfunnet vårt, og i verden for øvrig, og jeg håper du vil bidra til å holde liv i Kvinnedagen så godt du kan du også! Føler du at du ikke kan gjøre så mye med saken, så gjør litt! Det gjelder både kvinner og menn. Gjør hver og en av oss litt for likestillingskampen så blir det i sum betydelig! Gratulerer så mye til alle jenter og alle kvinner, med denne fremdeles svært viktige dagen! 

Ann K. Bjørsvik