Feminisme blir stadig mer og mer omtalt i vår hverdag. Ikke bare som samtaleemne, men også på sosiale medier. På plattformer som Instagram og Facebook har feminister steget frem, en etter en. Vi omringes av sterke meninger og budskap om kvinnefrigjøring, likestilling og retten til utdanning. Likevel lurer vi på hvilke meninger som blir hørt, og hvilke som faktisk blir iverksatt. Hvor mange problemer tar vi tak i, og hvor mange problemer trenger vi å ta tak i?

Influencere over hele verden følger trenden om å fremme feminismen. De fyller veggen på Twitter med lange innlegg og legger ut #freethenipple-bilder på Insta. Hår under armene og puppe-print på t-skjorta har også blitt en trend, men hva er denne trenden er godt for? Sosiale medier har gitt oss muligheten til å ytre våre tanker og meninger, men vil #freethenipple-bilder og sterke budskap på Twitter hjelpe de kvinnene som trenger det mest?

Svaret er NEI. I flere deler av verden blir jenter sett på som mindre verdt. De blir undertrykt av samfunnet, frarøves retten til utdanning og giftes bort i ung alder. Ett eksempel på dette er Jemen. I følge organisasjonen Care, får ikke kvinner lov til å forlate huset uten godkjennelse av en mannlig slektning. Ofte blir kvinner arrestert på gaten, selv om de har tillatelse til å være der og på generell basis blir kvinner sett på som menns eiendom. Likt er det for Bangladesh, der jenter og kvinner blir ekskludert fra samfunnet og de har liten- eller ingen, mulighet til stå på egne ben og forsørge seg selv.

Hvilke problemer skal vi ta tak i, og hvilke kan vi la ligge? Det skal være lov å gå uten bh og det skal være lov å ha hår under armene, men er dette virkelig de største utfordringene vi står ovenfor i dag? Er det dette vi feminister ønsker å kjempe for? Istedenfor å bruke tid og krefter på å fremme kvinnekroppen og normalisere kjønnshår, må vi ta tak i de problemene som virkelig betyr noe. Problemer som at kvinner ikke får gå på skole eller at jenter blir giftet bort i ung alder. I land som Jemen og Afghanistan er det stor motstand mot at jenter skal få utdanning, noe som har ført til at blant annet 71% av kvinnene i Jemen er analfabeter. I følge Unicef blir over 60 millioner jenter i verden giftet bort før de er myndige. Tvangsekteskap er et stort problem, akkurat som overgrep, seksuell trakassering og kjønnslemlestelse. Problemene er der, og det er mange av dem.

I dagens Norge virker det som at det er mer inspo å være feminist enn viktig. For- ærlig talt, trenger vi virkelig enda en toppblogger som flasher niplene på Instagram? Trenger vi enda en Insta-feminist? Nei, det vi trenger er en som faktisk kjemper for kvinners rettigheter og som er villig til å utgjøre en forskjell. Vi trenger de som støtter og melder seg inn i organisasjoner, drar ut i felten, bruker stemmen sin, men også de som heier stemmene frem. Det er mange måter å utgjøre en forskjell på. Kvinner som Malala Yousafzai kjemper for jenters rett til utdannelse.

Det er slike kvinner som utgjør en forskjell. Det er slike kvinner vi er stolte av å kalle feminister. Er det ikke på tide at vi som har alt, starter å kjempe for dem som nesten ikke har noe? Hvor mange bagateller må vi ta tak i, før vi skjønner hva de virkelige problemene er?

Før vi skjønner at det ikke er Insta-feministene som utgjør store forskjellen.

Nataly Johansen Jogi og Ada Louise Andreassen