Kommuneoverlege: Hvorfor ønsker Helse Nord å utrede en modell som «ingen» vil ha?

Lars Vorland er administrerende direktør i Helse Nord. Foto: Tom Melby

Lars Vorland er administrerende direktør i Helse Nord. Foto: Tom Melby

Av

Er den politiske belastningen av en upopulær beslutning verdt prisen av et todelt helsetilbud på Helgeland, når mulighetene ligger til rette for å utvikle et moderne og fremtidsrettet spesialisthelstilbud for alle Helgelendinger?, spør kommuneoverlege Kirsten Toft.

DEL

LeserbrevSykehus er vel sykehus, eller??

Sykehusdebatten på Helgeland strammer seg til. Situasjonen er krevende for befolkningen på Helgeland, for helsetjenestens fremtid berører oss alle, vi er alle potensielle pasienter som ønsker nærhet til helsehjelp når tiden er knapp. Opplevelsen av trygge helsetjenester er viktig for utviklingen av samfunnet. Det som gjør saken ekstra vanskelig, er at helseministeren har definert sykehus på en slik måte, at opplevd trygghet dessverre ikke alltid tilsvarer faktisk trygghet. I det mye omtalte mandatet til styret i Helgelandssykehuset skal tre ulike modeller utredes. Disse tre er som følger:

I. 0-alternativet (dagens løsning)

II. Alternativ 2a - Stort akuttsykehus med inntil tre DMS

III. Alternativ 2b-1 Stort akuttsykehus i kombinasjon med ett akuttsykehus og inntil to DMS

Slik spesialisthelsetjenesten for alle praktiske forhold er bygd opp på Helgeland i dag, består strukturen av to store akuttsykehus med funksjonsfordeling i Rana og Sandnessjøen, ett akuttsykehus i Mosjøen og en spesialistpoliklinikk i Brønnøysund med fødestue. Dette er det som skal framskrives i det såkalte 0-alternativet.

Det som imidlertid forvirrer debatten er bruken av ord fra statsrådens side. Våre «store» akuttsykehus er i virkeligheten ikke særlig store. Men de har de funksjonene som skal til for å bli kalt «store» akuttsykehus, nemlig vaktberedskap i kirurgi, anestesi, gynekologi, indremedisin og radiologi. Dette medfører at det til enhver tid vil være kompetanse på sykehuset for å ta imot skader og akutt sykdom, uansett hvor i kroppen problemet er, eller hvilken mekanisme som forårsaker problemet. For det som skiller et «stort» akuttsykehus fra et «akuttsykehus» er i virkeligheten ikke størrelsen på sykehuset, men kompetansen som befinner seg innenfor sykehusveggene døgnet rundt, hver dag, året gjennom. «Akuttsykehuset» har nemlig tross navnet, IKKE akuttfunksjoner for annet enn indremedisinske tilstander. Dette betyr at en fødeavdeling er utelukket ved et slikt sykehus, fordi en fødeavdeling krever gynekologisk vaktberedskap. Ingen skader skal bringes til et slikt akuttsykehus, ingen blødninger, ingen blindtarmbetennelser, benbrudd, tarmslyng eller en rekke andre akutte tilstander. Blir en syklist påkjørt av en bil på parkeringsplassen til «akuttsykehuset», skal pasienten ikke innom «akuttsykehuset», men kjøres direkte til det «store» akuttsykehuset.

At det kan bli forvirring selv blant de lærde med et slikt system er lett å forstå. For i mange tilfeller er det vanskelig å avgjøre hva pasienten feiler i forkant av undersøkelser og utredning, og dermed vanskelig å avgjøre hvor en akutt syk pasient skal sendes i ambulansen. Skal man virkelig kjøre forbi det nærmeste akuttsykehuset for å få pasienten til det «store» akuttsykehuset når tiden til behandling er avgjørende? Den frykten fagfolk har for «akuttsykehuset» er primært at sykehuset kan bli en pasientfelle, når pasienter med «feil» problemstillinger havner på «feil» sted. Og slike feil skjer, og vil fortsette å skje også i fremtiden. Pasienten vil kanskje oppleve at et sykehus er et sykehus, men behandlingen risikerer likevel å bli forsinket, feil eller i verste fall fatal, på grunn av et unaturlig skille i den naturlige medisinske organiseringen av kompetanse i sykehus. 

Helgelandssykehuset gjennomførte i vår en stor høringsrunde på konklusjonene til den eksterne ressursgruppa. Det innkom over 120 høringssvar. Ingen av disse høringssvarene anbefalte primært en modell med ett stort akuttsykehus og ett akuttsykehus. Noen høringssvar anbefalte en to-sykehusløsning, men med «likeverdige» akuttfunksjoner. Problemet med «likeverdige akuttfunksjoner» er at modellen allerede ble forkastet da mandatet ble utformet fra Helse Nords side. Mandatets eneste to-sykehusløsning består av ett stort akuttsykehus i kombinasjon med ett akuttsykehus.

Styret i Helgelandssykehuset har derimot hørt på rådene fra høringsrunden og lyttet til advarsler fra et samlet fagmiljø, og bedt Helse Nord endre mandatets alternativ 2b-1. Helse Nord kan i sitt styremøte i Kirkenes tirsdag 28.5 velge å fjerne alternativet med ett stort akuttsykehus og ett akuttsykehus fullstendig fra mandatet, endre mandatet til to likeverdige sykehus, eller la mandatet forbli uendret. Det er nemlig Helse Nord som legger premissene for hva Helgelandssykehuset faktisk kan utrede i den videre prosessen, ikke lokalpolitikere, facebookgeneraler eller skarve kommuneoverleger, utrolig nok. Administrerende direktør Lars Vorland har imidlertid vært klinkende klar i sin tilrådning til Helse Nord-styret, og har lagt fram følgende innstilling: Styret støtter adm. direktørs anbefaling om at alternativ 2 b-1 (stort akuttsykehus med alle funksjoner pluss ett akuttsykehus for indremedisin, og inntil to distriktsmedisinske sentre) ikke tas ut av mandatet for prosjektinnramming Helgelandssykehuset 2025 nå.

Dersom ikke styret i Helse Nord går mot den administrative innstillingen til administrerende direktør, kan man forvente at modellen med ett stort og ett akuttsykehus lever videre inn i prosessen rundt Helgelandssykehuset 2025. Hvorfor ønsker Helse Nord å utrede en modell som «ingen» vil ha? Er den politiske belastningen av en upopulær beslutning verdt prisen av et todelt helsetilbud på Helgeland, når mulighetene ligger til rette for å utvikle et moderne og fremtidsrettet spesialisthelstilbud for alle Helgelendinger?

Et enstemmig Landsstyre i Legeforeningen, som organiserer 97 % av landets leger, har vedtatt en resolusjon som på det sterkeste advarer mot modellen med delte akuttfunksjoner tilsvarende Høyes «akuttsykehus».  Til sammenlikning kan man undre seg over om unnfallenheten ovenfor faglige råd ville vært like stor blant beslutningstakerne i Avinor dersom 97 % av landets piloter advarte mot å lande store SAS-fly på en 1100-meters rullebane, selv om økonomiske og politiske insentiver tilsa at det hadde vært smart å lande nettopp der?

Skjebnen til framtidens Helgelandssykehus er fremdeles usikker. La oss håpe at Helse Nords styre skjønner alvoret, og mandag justerer mandatet slik Helgelandssykehusets styre har etterspurt.

Kirsten Toft

Kommuneoverlege

Alstahaug kommune

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags