Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger flere bedrifter som tenker i samme retning og her burde det offentlige ha gått foran som et godt eksempel

Artikkelen er over 2 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mere mangfold i arbeidslivet?

”Vårt lille land”, et fantastisk program på TV2 som tar opp ulike og til dels rørende temaer om folk i vårt langstrakte land. Så var det episoden om Davids Utrolige butikk, der annerkjennelse og mangfold i arbeidstokken var filosofien. Alle hadde sitt særpreg, men bidro sammen til at omsetningen gikk opp mange prosent. De hadde et verdig arbeidsliv.

Noen dager etter programmet på TV2, leser jeg om Elkem i Rana som også har tatt sitt samfunnsansvar og virkelig fått til noe i forhold til personer som ellers ville ha stått utenfor arbeidslivet; fantastisk!

Vi trenger flere bedrifter som tenker i samme retning og her burde det offentlige ha gått foran som et godt eksempel.

Arbeiderpartiet har som mantra at alle skal med og alle i arbeid. Jeg vil rette søkelyst på de som av en eller annen grunn, ikke kommer seg inn i arbeidslivet og som av ulike årsaker holdes utenfor.

Det er mange i dag som tross begrensninger har en restarbeidsevne som samfunnet ikke klarer å hente ut i arbeidskraft.

Mange som har gått ut av arbeidslivet kunne godt tenke seg en tilpasset eller redusert jobb. Men næringsliv og det offentlige har ikke klart å tilrettelegge i stor nok grad for denne type arbeidskraft. Tenk for en vanvittig sum av ressurser som går til spille?

Hva er det med arbeidslivet i dag som gjør at det ikke er mulig å tilrettelegge slik at ALLE kan få være i arbeidslivet. Vi vet ut fra forskning at arbeid ikke bare er lønn og økonomisk trygghet, men det er så mye mye mer enn det. Det er sosial status, annerkjennelse, selvbildeforsterkende, fremmer en god psykisk helse og på andre områder generer det mye positivitet. Så hva er det som gjør at de som faller utenfor et A4 mønster av forventninger og krav, ikke fortjener de goder arbeidslivet ellers har å by på? 

Enkelte bedrifter legger faktisk til rette, men de er i mindretall. Hva er det som gjør at bedrifter higer etter å bli Miljøfyrtårn, ha svanemerkede produkter i butikken og annen status innen samfunns- engasjement, men ikke har fokus på tilrettelegging slik at flere kan komme seg ut i arbeidslivet.  Samfunnsansvar og engasjement er så mye, det er viktig at vi har mange fokusområder, men savner annerkjennelsen av mangfoldet i vårt samfunn. Burde vi hatt en pris for dette?

Les også

Elkem tar inn folk som ellers har falt fra i arbeidslivet: – Vi har mange ansatte som begynte på den måten

 

Restarbeidsevne er en undervurdert ressurs som de fleste sitter inne med. Jeg har over år sett mennesker som av en eller annen grunn ikke passer inn i arbeidslivet, men som fungerer greit i andre kontekster, i familieliv, på hytta, hjelp til nabo og bekjente, på ferie og på fritiden. Problemet er at gjennom Nav systemet er det er byråkrati og skjemavelde som kan kvele de fleste. En må nesten være overmenneske for å klare å sette seg inn i alle regler og lover som regulerer hva som defineres innenfor eller utenfor arbeidslivet. Forstår godt at folk blir lammet og livredd for å gjøre noe feil, og mange passiviseres til et liv utenfor arbeidslivet. Systemet bør simpelthen forenkles.

Hvorfor er det slik at de med fysisk eller psykisk utviklingshemming ikke får et tilpasset arbeidsliv etter at skolegangen er over? De er en fantastisk ressurs som ville ha tilført masse i et arbeidsliv. Mangfold er bra, det er berikende, det er viktig, det gjør summen av de som er i arbeidslivet komplett.

Hva med de som av ulike årsaker sliter med psykiske problemer og i perioder ikke kan jobbe full tid. Hvorfor tilrettelegges det ikke for at samfunnet kan dra nytte av deres arbeidsevne i mye større grad enn i dag?

Ut fra forskning vet vi at det å ikke være i jobb blant annet, kan generere mer depresjon og angst. Det gamle ordtaket «ledighet er roten til alt ondt» har mye visdom i seg. Jeg vil påstå at det finnes  mye ressurser der ute som ikke blir anerkjent rett og slett fordi vi ikke har et system som fanger det opp og tilrettelegger for arbeid utenfor de ordinære rammene.

Mona Helen Wangberg Simonsen,
Rana Arbeiderparti

Kommentarer til denne saken