«Det e jo bære en måse» sier du kanskje

Av

Hvordan noen kan velge å slå ihjel måkeunger, og andre dyr for så vidt, er veldig vanskelig å forstå, skriver Oda Elise Strandås.

DEL

Leserbrev5. juli kunne NRK fortelle om fiskemåkeunger som ble angrepet med byggskum. «Dette er ren sadisme!» sto det tydelig i overskriften. Dette er jeg sterkt enig i. Denne saken er bare en av flere hendelser hvor fiskemåkeunger blir mishandlet – ofte til døde.

Jeg fikk dessverre oppleve resultatet av dette selv. Tidlig i juli hadde vi funnet et fiskemåkereir utenfor jobb. Etter en stund klekket egget, og i den siste tiden har dunungen vokst seg stor og fin. Snart var den klar til å ta vingene fatt og etterhvert trekke sørover. Det er egentlig ganske fantastisk, å se dyrelivet på nært hold. I dag ble denne fiskemåkeungen funnet slått ihjel ikke langt fra reiret.

Hvordan noen kan velge å slå ihjel måkeunger, og andre dyr for så vidt, er veldig vanskelig å forstå. Det er ingen tvil om at dette er en voldshandling som må tas på største alvor – og det er dessverre her vi feiler. Voldsomt og brutalt. Handlingen til ungdommer som tramper ihjel fugleunger eller skyter katta med luftgevær kan ikke bortforklares som ungdomsstreker. Og voksne som utfører samme voldshandlinger kan i hvert fall ikke bortforklares.

«Det e jo bære en måse» sier du kanskje. Her ligger også mye av problemet. Mennesker med slike holdninger kan signalisere videre at slike handlinger er greit. Det er greit å skyte den med luftgevær – den er jo så irriterende uansett. Det er greit å jage og slå ihjel en måkeunge – de bråker jo så fælt uansett.

Nå er det heldigvis slik at de aller fleste som syns fiskemåker og fiskemåkeunger er irriterende ikke tyr til voldshandlinger. Jeg liker fiskemåken, men også jeg blir irritert når den kommer stupende over meg når jeg skal på butikken, og jeg vil helst unngå måkebæsj på bunaden. Men både jeg og du har et ansvar for å unngå at dyr blir mishandlet. Vi må alle være den brysomme «nabokjerringa» som sier ifra når vi mener noe er galt. Ser du at mennesker plager dyr er det din plikt som medborger å heve stemmen og si: Dette er ikke greit. På denne måten får vi til en holdningsendring, fordi hvis vi lar slike voldshandlinger gå oss forbi svikter vi i både å være gode medborgere og beskytte å dyrelivet. Ved å si ifra vil både andre dyr og mennesker bli beskyttet og skjermet for mishandling.

Det er faktisk ulovlig å gå til hevntokt mot måker. Naturmangfoldlovens § 15 sier at man ikke skal påføre unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo og hi. Dette gjelder spesielt i hekkesesongen. Da er vilt og deres bo, hi og reir fredet for å sikre dyrelivet og dets neste generasjon. Det er nemlig slik at det også kun er tillatt å ta ut vilt, deriblant fiskemåken, i denne perioden etter tillatelse fra kommunen. For at du skal kunne i det hele tatt få en slik søknad godkjent, må det foreligge tungtveiende årsaker i forbindelse med skadebekjempelse, slik at det oppfyller skadefellingsforskriftens krav til tillatelse. Med andre ord; det at du ikke liker måken vil aldri være en godt nok. I fjor ble en 19-åring fra Trondheim dømt til 30 dagers betinget fengsel, 120 timers samfunnsstraff og fikk 3000 kroner i bot for å ha tatt livet av fiskemåker og fiskemåkeunger ved å «skyte dem med luftgevær, sparke og tråkke på dem». At han ble dømt skulle bare mangle, sier jeg. Gjør du det samme, skulle det bare mangle at du blir dømt.

Mangel på kunnskap om lovverket er en ting, men det som skremmer meg aller mest er at enkelte mennesker ser på seg selv som den suverene art og dermed gir seg selv lov til å mishandle dyr. Det viser en arroganse ovenfor andre arter som er respektløs, og hører absolutt ikke hjemme i vår verden. Dette betyr selvfølgelig ikke at hvis livet ditt står i fare så skal dette vike for dyrets – men mishandling av dyr skal aldri forekomme, uansett.
Sammen håper jeg at vi kan ta et ansvar for dyrelivets overlevelse. Det innebærer blant annet at vi endrer holdningene våre til dyrs verdighet – som for eksempel fiskemåken. Det innebærer også at vi respekterer dyrelivet, og ikke bare tar oss til rette fordi vi mennesker kan. Er det en art verden kunne levd godt uten, så er det oss mennesker.
Det ble dessverre en tragisk død for denne fiskemåkeungen. Den kunne fått levd videre og ikke minst, vært en viktig del av en art som er rødlistet og fredet i Norge. Derfor håper jeg at du tenker over neste gang du synliggjør dårlige holdninger til dyr. Kanskje du tenker; typisk barn å plage måkeungene, men denne dårlige holdningen kommer fra noen, som oftest kommer ikke barn frem til denne selv. Godt voksne mennesker slår også ihjel måkeunger, skyter katter med luftgevær og kaster valper i elva med blytunge stener festet til kroppen. Se deg selv i speilet, og ta praten med deg selv, ungene dine, elevene dine, naboen, kollegaene og familiemedlemmer. Det er bare sammen vi kan stoppe mishandling av dyr.

Oda Elise Strandås, Masterstudent i samfunnsfagdidaktikk, Mo i Rana/Trondheim
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags