I Norge er en stor andel av produksjonen rigget i distriktene, og EØS-avtalen er derfor særdeles viktig for en region som Helgeland

Miljø: Hundrevis av millioner er investert av prosessbedriftene i Rana i miljøteknologi. Bare Celsa alene har investert 515 millioner, altså over en halv milliard, i løpet av siste tiårsperiode i miljø, energi og produksjonsteknologi, skrive Hans-Petter Skjæran. FOTO: Arne Forbord

Miljø: Hundrevis av millioner er investert av prosessbedriftene i Rana i miljøteknologi. Bare Celsa alene har investert 515 millioner, altså over en halv milliard, i løpet av siste tiårsperiode i miljø, energi og produksjonsteknologi, skrive Hans-Petter Skjæran. FOTO: Arne Forbord

Av
DEL

LeserbrevI RB 18. og 27. juli presenterte Arne Byrkjeflot, fagforeningsleder i Trondheim, sin kritikk av Arve Ulriksens advarsel mot at EØS-debatten lider av «grove forenklinger». Byrkjeflot tror at EU er så avhengig av Norge at de vil gå kanossagang hvis Norge sier opp EØS-avtalen, og tilby en handelsavtale som er bedre enn 1973-utgaven.

Byrkjeflot tror noe om EU og Norge – og jeg må virkelig spørre hva slags verden han tror han lever i?

«Kina er hovedfienden» er Ola Storeng (Aftenposten 27/7) sin konklusjon etter møtet mellom USA-president Trump og EU-kommisjonens president Jean-Claude Junker. Fra å være på randen av handelskrig ble de enige om ikke å reise nye tollmurer. Junkers innrømmelse var en lovnad om at EU skal kjøpe mer soyabønner og LNG-gass fra USA.

Denne enigheten kom i stand fordi USA har utnevnt Kina til sin store fiende. USA vil ikke ha et rivaliserende EU (tysk økonomi), de vil ha et EU som styrker USA, som tilfører USA muskler til å hindre at Kina overtar som verdens ledende makt. Denne Kina-fobien er så sterk at da utenriksminister Pompeo skulle grilles i Senatet for Trumps uvennlige uttalelser om de allierte i Europa, så var det Kina som ble hovedsaken. «Vi skal vinne i årene som kommer», sa Pompeo.

Storeng mener derfor EU kan takke Kina for at USA la bort truslene om tollmur mot dem. Det samme kan Norge takke Kina for, for USAs tollmur mot EU ville omfattet hele Europa. Pompeos opptreden i Senatet forteller meg at Kina-fobien også styrer Trumps forhold til Russland. For han ønsker Russland med i ei oppbremsing av Kina. Ei Kina-Russland-blokk kan bli vanskelig å håndtere.

Trumps Kina-fobi har brei tilslutning i det offisielle politiske USA mens de politiske tiltakene er mer omdiskutert. Norsk handels- og sikkerhetspolitikk må derfor basere seg på at konflikten USA-Kina vil være på verdens dagsorden i lang tid, og kan ha omfattende konsekvenser.

Og da er mitt poeng: Norges statlig tilrettelagte vilkår for handel må tåle harde påkjenninger! Vi kan ikke tenke at å bytte handelsavtaler er som å bytte skjorte. Av de statlig tilrettelagte vilkårene for handel er EØS-avtalen den viktigste. Gjennom EØS er Norge delaktig i EUs indre marked, og vi beskyttes dermed av EUs eventuelle tiltak mot «fiendske» handlinger mot dette markedet. Med EØS-avtalen er derfor Norge rigget for store internasjonale omslag.

Arne Byrkjeflot liker å sammenligne EØS med en husmannskontrakt. Det er viktigere å tenke over hva som kan skje med Norge uten EØS. Jeg er redd det kan sammenlignes med det som verre er; å være på lægd, å være totalt overlatt andres forgodtbefinnende.

Restriksjoner i handel vil først og fremst rettes mot varebyttet, særlig strategisk viktige varer. I Norge er en stor andel av denne produksjonen rigget i distriktene, og EØS-avtalen er derfor særdeles viktig for en region som Helgeland. Hvis Norge var EU-medlem ville vi imidlertid hatt større innflytelse på utforming av ny tiltak og lovgivning, og distriktsnorge ville vært enda bedre sikret.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags