30 år siden Berlinmurens fall. Vi må hegne om verdiene som har tatt Europa fra murer og isolasjon til broer og integrasjon

Dette bildet av Berlinmuren ble tatt i 1988, året før muren falt.

Dette bildet av Berlinmuren ble tatt i 1988, året før muren falt. Foto:

DEL

Leserbrev
Den 9. november 2019 er det 30 år siden Berlinmuren falt. Det markerte starten på frihet, samarbeid og menneskerettigheter i hele Europa.

Berlinmuren var det fremste symbolet på delingen mellom øst og vest i Europa, og sørget for undertrykkelse og diktatur i 28 år. Da Berlinmuren falt i 1989 markerte dette starten på et samlet og demokratisk Europa, og øst og vest ble gjenforent.

Flere av de østeuropeiske landene ønsket senere å bli medlemmer av EU. De ønsket økt velstand, frihet og å tilhøre den «europeiske familien». I 2004 ble Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Slovenia medlemmer av EU, og i 2007 fulgte Bulgaria og Romania etter.

For at et land skal kunne bli EU-medlem må det innfri en rekke medlemskapskriterier. Disse inkluderer krav om at landet må ha en sterk rettsstat, respektere menneskerettighetene, ha demokratiske institusjoner og en sunn økonomisk utvikling, samt mulighet til effektivt å implementere forpliktelsene som følger med et EU-medlemskap. Disse kriteriene fungerte som en gulrot for østblokklandene til å gjennomføre nødvendige reformer, som igjen har bidratt til økt velstand og frihet i disse landene.

Flere av de gjenværende landene på Balkan som enda ikke er medlemmer, har søkt om EU-medlemskap de siste årene. Serbia og Montenegro har allerede innledet forhandlinger og kan tre inn i 2025. Serbias medlemskap avhenger riktignok helt av forhandlinger med Kosovo. Serbia har ingen fremtid i EU dersom de ikke anerkjenner Kosovo som suveren stat - som igjen understreker betydningen av EU og dens rolle som fredsbevarende organ.

Bosnia og Kosovo har en lang vei å gå, men Albania og Nord-Makedonia er klare for å starte medlemskapsforhandlinger. De to sistnevnte ble imidlertid avvist av blant annet Frankrike. Frankrikes president Emmanuel Macron vil heller styrke integrasjonen av de allerede eksisterende medlemslandene.

De siste 30 årene har gitt velstand, rettigheter og muligheter for millioner av europeere. En utvidelse mot resten av Balkan, når disse landene innfrir de nødvendige kriterier, vil gi rettigheter og muligheter til ytterligere millioner av europeere.

For å demme opp for splittelse mellom øst og vest, og sørge for nye tiår med demokratisering og europeisk integrasjon, må vi hegne om verdiene som har tatt Europa fra murer og isolasjon til broer og integrasjon.


Konrad Sætra
Styremedlem, Europabevegelsen, avd. Nordland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags