Innføres Fjelloven i Nordland vil 65 prosent av innbyggerne miste flere av rettighetene de har i dag

Rype i flukt

Rype i flukt Foto:

At man i Nordland og Troms har et ønske om selv å forvalte statens grunn i de to fylkene er forståelig. At man vurderer å gjøre dette ved hjelp av Fjelloven er totalt uforståelig.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Innføring av Fjelloven som forvaltningsmodell for statens grunn i Nordland og Troms har vært et høyaktuelt tema de siste måneder og vil sannsynligvis også bli det i høstens valgkamp. Innføring av Fjelloven vil imidlertid innføre et klasseskille hvor de som bor i områder med mye statsgrunn vil bli vinnerne og hvor 65 % av innbyggerne i Nordland og 83 % av innbyggerne i Troms vil miste jakt- og fiskerettigheter de har i dag.

LeserbrevSå langt har 11 kommuner i Nordland og Troms vedtatt å innføre Fjelloven og flere politiske partier og fylkestingene i Nordland og Troms har enten vedtatt å innføre Fjelloven eller vedtatt at de ønsker lokal forvaltning av statens grunn i Nordland og Troms uten å spesifisere forvaltningsmodell. Siste utvikling 8. juni i år var at Stortinget påla Regjeringen å utrede om Fjelloven bør innføres i Nordland og Troms.

NRK Nordland og Troms har gjennom en serie artikler belyst saken. Her har de som ønsker innføring av Fjelloven fått presentert sitt syn og har man ikke kunnskap om Fjelloven kan man fort blir forledet til å tro at manglende innføring av Fjelloven er en urett overfor innbyggerne i de to fylker og at vi som bor her er dumme som har godtatt at denne uretten har pågått i snart 100 år.

At man i Nordland og Troms har et ønske om selv å forvalte statens grunn i de to fylkene er forståelig. At man vurderer å gjøre dette ved hjelp av Fjelloven er totalt uforståelig, og viser at man ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvordan Fjelloven drastisk vil endre jakt- og fiskehverdagen til innbyggerne i fylket!

Med det bosettingsmønsteret vi har i Nordland og Troms vil innføring av Fjelloven føre til at størstedelen av befolkninga i de to fylkene vil oppleve store negative endringer hva angår adgang og rettigheter til jakt og fiske, rettigheter de har gjennom gjeldende lovgiving i dag, rettigheter de har hatt til alle tider.

Fjelloven skiller på brukergrupper

Det største problemet med å innføre Fjelloven i Nordland og Troms er at den skiller på brukergrupper. Det må den gjøre og det er derfor den ble opprettet, nettopp for å ivareta lokalbefolkningens rett til forvaltning av et spesifikt område. Den skiller mellom innenbygds, utenbygds og utlendinger. Grensen for innenbygds for småviltjakt, fangst og fiske trekkes etter kommunegrensene fra 1956 og for storvilt fra oktober 2015!

Man må i realiteten bo i eller i umiddelbar nærhet til statsallmenningen for å få innenbygdsfordeler, og fordeler er det! Småviltjakt med hund, garnfiske og bruk av oter kan forbeholdes innenbygdsboende uten at dette er begrunnet i manglende resurser (lite vilt og fisk). Likeså er det muligheter for å ta inntil dobbel pris for utenbygds i de fleste priskategorier. Utlendinger er utestengt fra all jakt, men kan gis adgang til fiske med stang. Når man i tillegg må kjøpe nytt jakt- eller fiskekort fra hvert av de sannsynligvis rundt 40 fjellstyrer som opprettes, betyr det at både rettigheter og adgang blir mye dårligere samtidig som kostnaden blir vesentlig høyere for flertallet av innbyggerne i Nordland og Troms.

LES OGSÅ (+): Fjelloven vedtatt med klart flertall i Hemnes: – Vi har tro på at vi forvalter egne utmarksressurser best lokalt

Men hvorfor skal man ikke innføre Fjelloven i Nordland og Troms når de har den i Sør-Norge?

Det store spørsmålet handler rett og slett om de som bor i innlandet i Nordland og Troms har større rett til bruk og forvaltning av statens grunn enn de som bor langs kysten?

Statens grunn i Nordland og Troms (Håløygenes allmenning fra førhistorisk tid) utgjør nesten halvparten av alt areal i fylkene, og strekker seg som en sammenhengende stripe langs svenskegrensa fra Nord-Trøndelag til Finnmark. Bruken av allmenningen har vært forskjellig i Sør- og Nord-Norge. I sør har bygdelagene med allmenningene oftest hatt sine naturlige geografiske utstrekninger. I Nordland og Troms ble innlandet seint befolket. Befolkningskonsentrasjonen har vært langs kysten og innover i fjordene. Folk fra kysten reiste inn i landet for blant annet å hente tømmer til hus og båtbygging, og folk i indre strøk dro til havet for å fiske. Kretsen av bruksberettigede i allmenningene var mye større i Nord-Norge enn i de tradisjonelle bondesamfunnene i sør, og derfor vil et skille mellom utenbygds og innenbygds etter kommunegrensene fra 1956 være feil forvaltningsmodell for Nordland og Troms.

LES OGSÅ (+): Rana kommune om Fjelloven: – Allemannsretten er førsteprioritet

Over 65 % vil miste rettigheter

De fleste kommunegrenser i Nordland går øst-vest og av totalt 44 kommuner er det bare 5 som ikke grenser mot havet. Dette viser hvor sentralt havet og transport og kommunikasjon på havet har vært i all tid. Det er av 44 kommuner 22 uten statsgrunn og 14 med en så stor andel statsgrunn at man kan si at innbyggerne der vil oppnå en fordel ved innføring av Fjelloven. Innbyggerne i de 14 kommunene med stor andel statsgrunn utgjør 35 % av innbyggerne i fylket og de resterende 65 % av innbyggerne i fylket vil miste flere av de rettigheter de i dag har. Man må også huske på at innbyggerne i de kommunene med stor andel statsgrunn også vi bli betegnet som utenbygdsboende så fort de ønsker å jakte eller fiske utenfor egen kommune.

Tilsvarende tall for Troms fylke er at av 24 kommuner er 4 helt uten statsgrunn og 6 med en så stor andel statsgrunn at man kan si at innbyggerne der vil oppnå en fordel ved innføring av Fjelloven. Kun Bardu er helt uten kontakt med havet. Innbyggerne i de 6 kommunene med stor andel statsgrunn utgjør 13 % av innbyggerne i fylket og de resterende 87 % av innbyggerne i fylket vil miste flere av de rettigheter de i dag har.

Leserbrevet fortsetter under bildet

Kart statsgrunn og statsallmenning

Kart statsgrunn og statsallmenning Foto:

LES OGSÅ (+): Vil ha lokal forvaltning av utmarka: – På tide at fjelloven gjøres gjeldende i Rana

Fjelloven passer ikke i nord

Fjelloven er laget for forholdene i sør-norske allmenninger, og passer ikke i nord. Skal nytt forvaltningsregime innføres må det være et ubetinget krav at hele befolkninga i fylket beholder dagens rettigheter slik som det er gjort i Finnmark ved etablering av Finnmarkseiendommen.

Og ender man med at Fjelloven blir innført i Nordland og Troms med kommuner og fylkestings velsignelse og støtte, og flertallet av innbyggerne ender opp med samme rettigheter som en østlending eller en arbeidsinnvandrer fra et EØS land er vi kanskje det som mange av NRK artiklene har fremstilt oss som; nemlig dumme nordlendinger...


Arild Skarvik Pettersen

Talsperson for Bodø Jeger- og Fiskerforening

Bodø

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags