Støttegruppe? For hvem?

Jon-Erik Graven spør i leserbrevet om at han synes det er merkverdige at en såkalt «støttegruppe» for Mosjøen Lufthavn, omtrent aldri nevner et ord om det prosjektet man tilsynelatende er så inderlig tilhenger av.

Jon-Erik Graven spør i leserbrevet om at han synes det er merkverdige at en såkalt «støttegruppe» for Mosjøen Lufthavn, omtrent aldri nevner et ord om det prosjektet man tilsynelatende er så inderlig tilhenger av.

Av
DEL

Leserbrev«Støttegruppen for Mosjøen Lufthavn har i årenes løp skrevet mange leserbrev, og hundrevis av innlegg er skrevet i nettavisenes kommentarfelt av Hauan-supportere som ikke liker at vi har kritiske merknader til storflyplass-prosjektet på Hauan i Rana.»

Slik åpner altså, forutsigbart nok, dette langtrukne gjespet av et leserbrev, hvor brevskriverne for åpen scene blottstiller sin manglende evne til intellektuell abstraksjon så vel som den kaskaden av mindreverdighetskomplekser som tyter ut av alt skriftlig de foretar seg.

Det innledningsvise fokuset på kvantitet foran kvalitet føyer seg pent inn i porteføljen av krøkket formulert visvas som støtt og stadig tikker inn fra sørsiden av Mordor. Massemenneskene forveksler gjerne mengde med innhold i den tro at de faktisk har opplevd noe viktig, bare det skjer ofte nok og er iscenesatt av mange nok mennesker.

Jeg kan i den forbindelse avsløre at det var mer en 20.000 mennesker som trakk i snora i Rana i går, uten at Rana Blad kommer til å dokumentere saken. Jeg har ikke tenkt å realitetsorientere støtteforeningen ytterligere på dette punkt. Enhver er salig i sin ro. Tekstens eneste overraskelsesmoment denne gangen, er at man ikke har nevnt at det er hele 12 ordførere (!) som støtter helhjertet opp om hest-og-kjerre-visjonene støttegruppen legger for dagen.

Man forsøker så å flette en stråmann man senere kan sette fyr på ved å påstå at «Hauan-supporterne forsøker seg på sensur». Det er mer enn jeg noen gang har registrert. Men, jeg har, i likhet med flere andre, påpekt det merkverdige i at en såkalt «støttegruppe» for Mosjøen Lufthavn, omtrent aldri nevner et ord om det prosjektet man tilsynelatende er så inderlig tilhenger av. Man snakker bare om det man er mot. Dette er ikke sensur, men en velment oppfordring om å holde seg til saken man så ydmykt har påtatt seg å være en slags talsmann for.

Denne retoriske tradisjonen er etter hvert blitt det fremste kjennetegnet på det politiske engasjementet som avstedkommer fra brevskrivernes omland. Med det ene i tillegg til felles at alle sakene de engasjerer seg i, ikke har utspring i egen kommune. Kort og forsøksvis folkelig sagt: Man er så opptatt av hvordan naboen klipper plenen at man ikke ser at ens eget hus står i lys lye. Til allmenn beskuelse for hele Helgeland.

Vefsn er i ferd med å bli en intellektuell og følelsesmessig branntomt, noe brevskriverne til stadighet føler behov for å stadfeste. Som de selv skriver: «Det er helt greit! Vi har ytringsfrihet her i landet, og den gjelder selvfølgelig alle.»

Jeg synes dere skal alliere der med foreningen «Menn med hvitt hår som er villige til å ta buss i en time for å fortelle folk at de ikke kan busse i en halvtime til for å fly.» 

Det er omtrent det eneste som mangler på deres intellektuelle merittliste over handlinger som fortsatt skal sørge for å sementere Helgeland strukturmessig i steinalderen.

Jon-Erik Graven

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags