Forsøk på overlagt drap av Campus Nesna?

Av
DEL

LeserbrevDet er godt å være tilbake på Nesna igjen til tross for omstendighetene. Jeg har selv vært student her og ble uteksaminert fra Nesna lærerhøgskole i 1992. Ja, jeg besto til og med eksamen i kroppsøving der en av ferdighetsprøvene var å stå på «hau» i ett minutt. For min egen del syns jeg det var vanskeligst å komme meg ned igjen.

Når vi nå snakker om hodet, så vil jeg videre komme inn på hvorfor det faktisk er helt «hål i hau» å legge ned Campus Nesna. Jeg kan ikke se en eneste fordel eller positiv ting med å legge ned. Det er ikke en gang økonomisk. Da er det heller ikke nødvendig, som Ole Gustav Narud sa i sitt innlegg. Hvorfor vil man da på død og liv legge ned Campus Nesna? Er det rett og slett kun fordi ministeren vil det?

I følge Kunnskapsdepartementet trenger Norge over 12000 nye lærere i grunnskolen innen få år, hvis vi skal erstatte lærere uten godkjent utdanning og lærere som går av med pensjon. Mangel på lærere i Norge er kritisk og vi ser at det er i distriktene at lærermangelen er størst. I Nord-Norge mangler vi nå 900 lærere. I hele Norge mangler vi 6000 sykepleiere og i Nordland mangler vi hele 600 sykepleiere som faktisk utgjør10 % av alle sykepleiere på landsbasis.

Grunnskolestatistikken for 2017 viste at i 20 % av kommunene i Nord-Norge var det mer enn 20 % lærere uten godkjent utdanning; i 7 kommuner var det til og med mer enn 30 %. Da er det helt absurd å legge ned lærerutdanningen i en region, der behovet for kvalifiserte lærere er størst. Det samme gjelder for sykepleieutdanningen i Sandnessjøen.

I følge rektor, Hanne Solheim Hansens tidligere uttalelser, så vil styret i Nord universitet legge ned Campus Nesna, fordi at disse studiestedene i følge henne ikke er bærekraftig. Bærekraftig for hvem? Samfunnsmandat nummer 1, må jo være å utdanne nok kvalifiserte lærere og sørge for at unger i barnehager og elever i grunnskolen i hele landet får et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud. Det trumfer alt annet! Sett i lys av dette samfunnsoppdraget hadde det virkelig vært legitimt og på sin plass å dra fram begrepet bærekraftig. For hvis vi ikke klarer å rekruttere nok lærere i dag og i nær framtid, så har vi ikke lenger et bærekraftig opplæringstilbud og da heller ikke et bærekraftig lokalsamfunn.


Utdanning og helsetjenester er kjerneoppgavene til en hver kommune. Vi har allerede stor mangel på både lærere og sykepleiere på Helgeland i dag. Undersøkelser som er gjort viser at 80-90% av alle de, (også på Sør-Helgeland) som har tatt sin lærerutdanning eller sykepleieutdanning på Nesna og i Sandnessjøen får seg jobb og blir boende på Helgeland etter endt utdanning.

Da skjønner vi alle at det vil bli enda verre å rekruttere nok lærere og sykepleiere på Helgeland i framtida, om styrets vedtak om nedleggelse av disse utdanningene blir stående. Rekrutteringsgrunnlaget vil rett og slett bli revet bort og kommunene her på Helgeland vil tappes for kompetanse og miste tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Da kan vi umulig klare å opprettholde gode og likeverdige helsetjenester og utdanningstilbud til våre innbyggere som vil ramme barnehagebarn, elever og pleietrengende hardest. Bruken av lærere uten godkjent utdanning vil komme til å eskalere og føre til enda flere brudd på opplæringsloven enn det vi er vitne til skjer i skoleverket i dag. Vi er da på god vei til faktisk å utvikle et geografisk klasseskille i dette landet!

Norge er et langstrakt land og vi har derfor naturligvis også en langstrakt kyst. Derfor, for oss som bor på Helgelandskysten, så er Nesna sentralt. Lærerstudenter fra Sør-Helgeland bruker både hurtigruta, bil og ferje som transport for å komme seg til og fra Nesna, og mange studenter som bor nord om Nesna benytter også hurtigruta som framkomstmiddel. Har snakket med studentene på Sør-Helgeland og de sier at: «På vinters tid når det er ekstra glatt på veiene, er det spesielt godt å ha både hurtigruta og ferjene langs kystriksveien». Så transport og samferdsel er av avgjørende betydning for hvilket studiested som foretrekkes av studentene.

Bortfall av det gode desentraliserte og samlingsbaserte studietilbudet på Nesna, vil frata spesielt voksne muligheten til å kombinere utdanning, jobb og familieliv. Derfor vil Helgeland komme til å miste mange potensielle lærere og sykepleiere i framtida om Campus Nesna blir nedlagt. Så kjære rikspolitikere, med den krisen vi står overfor med dramatisk mangel på lærere og sykepleiere, spesielt i vår landsdel, så kan jeg ikke forstå at vi har råd til å miste en eneste lærer eller sykepleier.

Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte i 2016 følgende: «Strukturen i høyere utdanning er et politisk ansvar og ikke noe en statsråd kan løpe i fra.». Men det er jo nettopp det ansvarlige statsråd, Utdanningsminister Iselin Nybø har gjort.

Det politiske ansvaret forsterkes i utdanningsminister Iselin Nybøs brev til styret i Nord universitetet den 30. april i år. Det står det bl.a.: «Stortingsmelding 18: Konsentrasjon for kvalitet, strukturform i høyere utdanning viser at tilgangen til høyere utdanning skal være god over hele landet, og institusjonenes regionale rolle skal videreutvikles». Nybø skriver videre: «Jeg legger til grunn at det vil være økende behov for å heve voksnes kompetanse, og at flere kandidater vil være i en livssituasjon med behov for å ta utdanning i nærheten av der de bor. En tydelig analyse av dette bør være sentralt for styrets vurderinger og beslutninger.»

Hva skjedde så? Styret og rektor overser samfunnsoppdraget de har fått fra sine eiere som er regjeringa, og kjører i helt motsatt retning. De velger ikke å følge statsrådens oppfordring og har ikke en gang fått seg forelagt en konsekvensanalyse i en sak som får så store negative samfunnsmessige konsekvenser for en hel landsdel. Statsråden er generalforsamling for styret og kunne og burde ha grepet inn for lenge siden. Skal vi tro Røe Isaksen (som nå er blitt næringsminister og sitter i samme regjering som Nybø) på hans ord, så er dette rett og slett tjenesteforsømmelse av statsråden. Så det må være betimelig å spørre om det har gått prestisje i saken, og om hele

Helgelandssamfunnet med sine 80.000 innbyggere skal ofres for prestisjens skyld? Å flytte lærerutdanninga bort fra Nesna og sentralisere mesteparten eller alt til Bodø, er ikke å styrke og videreutvikle lærerutdanninga i vår region Helgeland, men ei avvikling. Å måtte fly studenter fra Helgeland opp til Bodø for å delta på samlinger er en dårlig ide og er ikke bærekraftig verken i forhold til miljø eller økonomi. Det er i alle fall ikke bærekraftig for studentenes økonomi. Nylig har jeg også fått vite at det er flere studenter som vurderer å slutte nå midt i utdanningsløpet, fordi de er bekymret for årene som kommer med bakgrunn i forhold knyttet til overflytting som har skapt stor usikkerhet.

Disse vurderingene går overhodet ikke på lærerne og studiemiljøet deres, sier studentene. Studentene er svært fornøyde med både lærerne, fag- og studiemiljøet på Nesna. Dessuten vil Nordland komme til å tape studenter og kompetanse ut av fylket, da lærerstudenter i alle fall fra Sør-Helgeland i stedet vil vende nesen sørover til Levanger som i avstand er mye nærmere enn Bodø. Og dessverre for oss på Helgeland, så vet vi at alt for få av de som tar sin utdanning andre steder enn i sitt nærområde, kommer hjem igjen etter endt utdanning.

Min appell til Utdanningskomiteen på Stortinget skrev jeg i eventyrsjangeren og eventyret fikk tittelen «Eventyret om Nesna basert på en sann historie». Men historien om Nesna og prosessen som har foregått, ligner for øyeblikket mer på en blanding av grøsser og krim i ren og skjær Agatha Christie stil. Det som har kommet fram i lyset, etter hver som historien nå nærmer seg ei avslutning, har alle kjennetegn på et trusseleregime og stygt spill fra makthaverne. De har manipulert med tall og fakta, løyet om kvaliteten på studentene, men det verste er at det tilsynelatende ser ut som de også har et planlagt drap på samvittigheten. Og hvem skulle så bli tatt av dage? Jo, det var Campus Nesna.

Heldigvis; mange observante mennesker som er glade i Campus Nesna og som ser verdien av alt det den mestrer og beriker samfunnet rundt seg med, har gjennomskuet og avslørte dette spillet som har foregått. Helgelendingen var slettes ikke så lettlurt allikevel. Finnes det så formildende omstendigheter her .Kan vi kanskje kalle det et forsettlig eller uaktsomt drap? Beklageligvis ser det ut til å være planlagt. Juridisk sett må dette derfor karakteriseres som et overlagt drap, der en liten håndfull mennesker i lag med ministeren over tid, har jobbet systematisk og målrettet for å klare å avlive Nesna. Et av sterkeste bevisene er for dette, er Kunnskapsdepartementet og ministerens inngripen i UiT autonomi, der de ber UiT om å holde seg unna Nesna og Helgeland.

Ministeren kan i beste fall ikke beskyldes for å være løsningsorientert, og det er ingenting av det hun har uttalt hittil, for å (bort)forklare hvorfor hun ba UiT holde seg unna Nesna som tyder på at intensjonen hennes med dette var å skulle redde Nesna.

Jeg håper og tror at jeg kan fullføre historien om Nesna i samme sjanger som jeg begynte, nemlig i eventyrsjangeren med en lykkelig slutt for Nesna og hele Helgeland. Og hvorfor tror jeg det? Jo, fordi vi er mange som står samla i kampen for å bevare lærerutdanninga på Nesna og sykepleierutdanninga i

Sandnessjøen:

1. Nesna har hele lærerprofesjonen i ryggen. På årsmøtet i Utdanningsforbundet Nordland ble det enstemmig vedtatt hele to uttalelser som støtter Campus Nesna.

2. Alle regionrådene på Helgeland har protestert på styrets vedtak om nedleggelse av Nesna.

3. Sist, men ikke minst: Alle politiske parti i fylkestinget er enige om at nedleggelse av Nesna er et feilgrep og vedtok enstemmig 23. oktober uttalelse om å stoppe nedlegging av utdanningstilbud på Helgeland.

I tillegg: Look to Namsos! Det nytter å engasjere seg. Jeg vil vise til at Namsos klarte å berge sykepleieutdanninga, og godt er det. Her engasjerte bl.a. Høyres stortingsrepresentant Elin Agdestein fra Nord-Trøndelag seg sterkt i saken i lag med Namsos kommune og de lyktes.

Jeg håper og forventer at våre stortingsrepresentanter fra Nordland som tilhører regjeringspartiene nå vil gjøre det samme for Nesna og Helgeland og for Nordland, at de lytter til innbyggerne og sine partifeller i hjemfylket sitt og vil stemme for å stoppe endringa av studiestruktur ved Nord universitetet i Stortinget 12. november. Og kanskje er det heller ikke umulig å få Agdestein med på laget? Den dialogen har jeg tenkt å overlate til vår nyvalgte varaordfører Tore Tveråmo som representerer Høyre i Brønnøy. Til opplysning så er han også opprinnelig nordtrønder. I og med at de to snakker samme språk i dobbelt forstand, så burde forholdene ligge godt til rette for en god dialog.

Avslutningsvis vil jeg takke og gi en ekstra stor honnør til de som leder Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland som har stått på og jobba dag og natt i lang tid for å berge de høyere utdanningstilbudene vi har. De har lagt ned en formidabel og utrettelig innsats for oss alle 80.000 innbyggere på Helgeland.

Jeg har trua og tenker at siste setning i eventyret vil bli seende slik ut: Nesna var seiglivet og overlevde mot alle odds og kunne lykkelig fortsette med å utføre sitt samfunnsoppdrag til glede og nytte for hele landsdelen. Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute. NB! Framtida vår på Helgeland, den skjer her og nå!


Merethe Paulsen Blomstervik

For Utdanningsforbundet Sør-Helgeland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags