Hva om prosjektet ikke lykkes? Har vi råd til å ta sjansen på at vilkårene for barne- og ungdomsaktivitet i Mo og Stål ødelegges i lang tid fremover?

Denne gjengen av trenere og spillere i barne- og ungdomsgruppen i Mo IL og Stålkam er klar på at de ønsker seg et samarbeid mellom klubbene.

Denne gjengen av trenere og spillere i barne- og ungdomsgruppen i Mo IL og Stålkam er klar på at de ønsker seg et samarbeid mellom klubbene. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevHer om dagen traff jeg et mangeårig medlem av Mo idrettslag som sa: «Vi tør vel ikke annet enn å stemme ja til sammenslåing?» Medlemmer i begge klubber kjenner på presset – fra en gruppe som har ett eneste alternativ til det de mener er suksess.

I sin presentasjon på medlemsmøtet i Stål, den 13. september, sa Prosjektgruppa at den nye klubben ikke blir en realitet uten at det er brei forankring i begge klubber. Men, at avgjørelsen må tas fort. Hvor raskt etablerer man brei forankring for å legge ned all fotball i Stål, og hele Mo idrettslag? Arbeidsgruppa sa at de har vurdert flere modeller, men på spørsmål om hvilke modeller som er vurdert og diskutert, kom det ikke ett eksempel.

En av Ståls representanter trakk seg fra Prosjektgruppa i høst, og begrunnet det med at det i gruppa ikke var rom for å diskutere flere modeller enn én.

Prosjektgruppa har nå åpnet for et alternativ B - fordi de ikke er sikre på hva medlemmene vil?

Alternativ B kommer som en konsekvens av at Stålkameratene Barn & Ungdom på siste medlemsmøte 9. november lanserte forslaget om sammenslåing av Barn & Ungdom i begge klubbene. Dette i samråd med Mo Idrettslag Barn & Ungdom. Fordi de mener at prosessen går for fort. Forslaget ble ikke godt mottatt av Prosjektgruppa, som opplyste at de neppe kom til å gå for noe annet enn alternativ A. Men nå har de kanskje ikke noe valg?

Utviklingsmidler på 3,5 mill. pr år skal ifølge Prosjektgruppa være tilgjengelig fra en eventuell oppstart av FK Mo i Rana. Altså, 17,5 mill. over 5 år. Jeg siterer Trond Sollied: «Man får ikke automatisk et bedre lag av å slå sammen to dårlige lag». I budsjettet til Prosjektgruppa er det ikke satt av penger til kjøp av nye spillere. Skal Rana få et topplag, tror jeg at utviklingsmidler første år snarere må være 17,5 mill enn 3,5 mill.

20% av sponsorinntektene skal gå til Barn & Ungdom. Hva om prosjektet ikke lykkes? Har vi råd til å ta sjansen på at vilkårene for barne- og ungdomsaktivitet i Mo og Stål ødelegges i lang tid fremover?

Prosjektgruppa har fått ros for vel utført arbeid. Størstedelen av rosen kommer fra folk som følger saken fra sidelinja, og som ikke er medlemmer i de berørte klubbene.

Media står på for å presse fram en sammenslåing, med sine «Pro-sammenslåings-reportasjer». Roger Marthinsen, redaktør i rana.no og medlem av Prosjektgruppa, har publisert de fleste.

Her er noen eksempler:

«Rivaliseringen mellom Mo IL og Stålkam er konfliktskapende helt inn i skolegården.»

Karl-Hans Rønning, rektor ved Lyngheim skole, sier dette til Rana.no. Er dette tilfelle? Og hvor kommer det fra? Er det klubbenes skyld at ungene rivaliserer eller kommer det som en konsekvens av sammenslåingsdebatten? Jeg har selv gått på Lyngheim. Jeg spilte fotball. Jeg har hatt tre fotballspillende unger på Lyngheim. Men at ungene krangler som følge av rivalisering mellom klubbene, er nytt for meg.

«Klubbene må vite hva de går glipp av dersom de sier nei» sier Helgeland Sparebank

«Trekker all støtte om klubbene sier nei» MIP-direktør Arve Ulriksen sier at dersom klubbene sier nei, må de investere i tusenvis av vaffeljern for å finansiere drifta i tida framover. Er det blitt næringslivets oppgave å tvinge fram nedleggelse av klubber? Stål har til orientering alltid hatt rikelig med vaffeljern…

«Den som sier nei må være komplett idiot» Her er det brukt en tidligere fotballspiller fra Rana, som kanskje oftere enn andre bruker ordet «idiot».

«Gavepakke» For hvem? For Mo I.L. Toppfotball som har skyhøy milliongjeld?

«Det er nå toget går» Jeg tror at toget er gått for lenge siden. Skal vi få toppfotball i Rana må vi satse på barn og ungdom.

«De som stemmer nei, ødelegger for barn og unge i all framtid» Siden denne debatten om sammenslåing begynte, har ungene blitt skjøvet foran og etter min mening blitt brukt for å presse fram et FK Mo i Rana. Barne- og ungdomsavdelingene i begge klubber har penger på bok, og jeg har stor tro på at de kan få til et samarbeid til beste for ungene. At Prosjektgruppa stiller så knallharde betingelser for en eventuell sammenslåing av Barn & Ungdom, sier mye om hva dette egentlig handler om.

I sosiale medier debatteres det heftig. Ordet «følelser» går mye igjen. Og det brukes som en hersketeknikk mot de som er skeptiske. Idrett og kanskje spesielt fotball vekker følelser. Og følelser oppstår når ting betyr noe for folk. Personangrep, hets og latterliggjøring mot de som holder igjen og er skeptiske til sammenslåing, virker mot sin hensikt. Prøv heller å gå foran med et godt eksempel for kommende generasjon fotballspillere i Rana.

Stålkameratene er mer enn et idrettslag. Det er også en institusjon. Klubben har siden 1935 bygd opp en dugnadskultur som er unik, selv i norsk sammenheng. Klubben har tatt på seg et samfunnsansvar langt utover det som forventes av et idrettslag. Kan man legge ned størstedelen av laget i løpet av to og en halv måned? En sammenslåingsprosess preget av press og tvang, fører neppe til at ildsjeler og ekte støttespillere blir med videre til en ny klubb.

Jeg oppfordrer næringslivet til å tenke seg nøye om før de pøser inn millioner i prosjektet. Samfunnsansvar handler først og fremst om å fremme breddeidretten.

Til de stemmeberettigede: Enten dere har bestemt dere eller fortsatt tviler. Bruk gjerne hjertet, men mest hodet når avgjørelsen skal tas på de ekstraordinære årsmøtene den 29. november.

Med sportslig hilsen

Trine Lise Michalsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags