Om elskov, batterifabrikk og vindmøller

Torstein Dale Sjøtveit fra Freyr AS på Campus Helgeland under Innovasjonstalen 2019.

Torstein Dale Sjøtveit fra Freyr AS på Campus Helgeland under Innovasjonstalen 2019. Foto:

Av

Vannkraftverkene hadde i sin tid en misjon om å skape bolyst med strøm i hus og heim, og strøm til industrien slik at vi kunne jobbe og bo her på Helgeland. Nå har vi igjen muligheten til å skape flere jobber og økt tilflytting til regionene gjennom bruk av vår rene og fornybare energi, skriver Lars-Andreas Østvik

DEL

LeserbrevTre aktuelle temaer for Helgeland for tiden.

Batterifabrikk og vindmøller har vært på mange lepper etter at Freyr for et års tid siden offentliggjorde at de så på Mo i Rana som en aktuelt lokasjon. Prosjektet virket i begynnelsen for godt til å være sant, med estimerte investeringer på 30-40 milliarder og opptil 2500 arbeidsplasser, samt en vindpark til 5 milliarder. Jeg tror mange hevet øyenbrynene og med Danny Hayes historien i Bodø friskt i minne, så var det forståelig en sunn skepsis blant folk.

Men folkene bak selskapet Freyr, var ikke utlendinger som pratet i store ord om drømmer, sponsoravtaler og visjoner. Dette er folk som har jobbet og ledet noen av Norges største industriselskaper og med lang nasjonal og internasjonal erfaring. De kommer ikke til Helgeland for å presentere en «batterifabrikk», bare som et påskudd for å etablere en vindmøllepark, for at vi er så lettlurte her oppe. De kom til Helgeland for at det er stor industrikompetanse, offensive politikere, industriledere, næringsliv og en region som har ren fornybar energi.

Freyr, med Torstein Sjøtveit i spissen, har vært åpen og ærlig i sine uttalelser om både batteri og vindpark. De ønsker å bygge en batterifabrikk for det er et skrikende behov for batteri i overgangen til elektrifisering og spesielt fra bilindustrien. De ønsker å byggen en vindmøllepark for å kompensere for sitt store kraftbehov på 2,5 TWh, samt at det er en viktig brikke for å bygge en bærekraftig batterifabrikk basert på ny fornybar energi. De har ikke sagt at de kan garantere for at batterifabrikken blir realisert, men at de jobber hardt for å få det til.

Etter mitt syn så har de bevist at de virkelig jobber hardt for å øke sannsynligheten for å få realisert prosjektet. De har inngått partnerskapsavtale med SINTEF og NTNU om forsking og utvikling, for å utvikle grunnlaget for den mest energieffektive, grønne og etisk ansvarlige battericelleproduksjonen globalt. De har fått med IET Innoenergy som investerer 72 millioner i prosjektet, og de jobber med tomten som batterifabrikken skal bygges på. Dette er noe de ønsker å få til her i Mo i Rana, og da mener jeg at vi må heie på de og virkelig ta denne muligheten som kan bli et nytt industrieventyr her på Helgeland.

Vindmøller er et hett tema både lokalt og nasjonalt for tiden. Vindmøller har vært sett på som en viktig del av det grønne skifte i overgangen fra fossilt til fornybar energi i Europa og i andre verdensdeler. I Norge har vi applaudert satsningen de har gjort i Europa, men opinionen snudde når disse vindmøllene kom til Norge – «.. not in my backyard» . Det er forståelig at Nordmenn er mer skeptiske til vindmøller siden vi har fornybar energi gjennom vår fantastiske vannkraft. Noen argumenter vi ser her lokalt for at vi ikke trenger vindmøller, er at vi flyter over i et basseng av fornybar vannkraft i Nord-Norge. Det er en sannhet med modifikasjoner. I 2018 ble det et ramaskrik når strømprisene steg til over 50 øre/kWh pga tørke og vannmagasinene nesten var tomme, og vi måtte importere strøm fra utlandet. I så måte kan vindmøller bidra til å sikre oss overskudd av fornybar energi i regionen i framtiden og sørge for at vi i større grad slipper å importere kullkraft fra utlandet.

Vi må tørre å se litt stort på det. I dag produseres 96 % av all batteriproduksjon i Asia. De kan nok gjerne bygge en tilsvarende batterifabrikk som er planlagt her på Mo i Kina. For å dekke energibehovet, bygger de en nytt kullkraftverk i nærheten og de har økte verdens CO2 utslipp med 1-2 million tonn CO2. Her har vi mulighet til å bygge verdens mest miljøvennlige og bærekraftige batterifabrikk basert på vår fornybare energi (både vann og vind), samtidig som vi har bidratt til å spare verden for en rolig million tonn CO2.

Helgeland som fornybarregionen.
Vannkraftverkene hadde i sin tid en misjon om å skape bolyst med strøm i hus og heim, og strøm til industrien slik at vi kunne jobbe og bo her på Helgeland. Nå har vi igjen muligheten til å skape flere jobber og økt tilflytting til regionene gjennom bruk av vår rene og fornybare energi. Helgeland har i dag en fordel i konkurranse med resten av verden, med fornybar energi, areal, etablert industri i verdensklasse og flott natur. Kanskje skal vi tørre å utnytte dette med å forsterke og utvikle disse fordelen, og dermed skape et renomme og omdømme som Fornybarregionen. Det vil være med å bidra til at Helgeland kan være en attraktiv og stolt region for våre barn og barnebarn, samt interessant for nye arbeidstakere.

Vi er i dag ca 1,5 % av Norges Befolkning og vi har ca 5 % av arealet i Norge.

Hvis alle gir litt, kan vi til sammen vinne stort.
Det er utfordrende å etablere industri og samtidig gjør alle fornøyde. Helgeland er ikke et område hvor makta sør for Sinsenkrysset kaster penger etter. Vi må selv bidra til å bygge vår landsdel og bli en attraktiv region. Når Freyr virkelig ønsker å bygge et nytt industrieventyr på bakgrunn av våre fordeler her på Helgeland, så må vi gi de en sjanse til å bevise at industrietablering i verdensklasse, kan etableres på Helgeland. Hvis det blir etablert en batterifabrikk her i Mo i Rana, så tror jeg at Freyr vil garantere for at dette blir verdens mest bærekraftige batteriproduksjon. Det vil da være noe vi kan være bekjent av her på Helgeland..

Men vi må alle ofre litt for å vinne stort. Vi må kanskje tørre å investere i en fjelltopp som utgjør 0,2% av vårt areal, og erkjenne at europeere mener at vindkraft er mer fornybar enn vår vannkraft (selv om de tar feil). Vi må se vår rolle i et globalt perspektiv og se at vi kan bidra med reduksjon av CO2 i overgangen til elektrifiseringen. Hvis vi ser at dette kan bli en ny vekstmotor for Helgeland, så bør vi heller se på hvordan vi kan samarbeide med naturvern, miljøvern, samer, turisme og næringsliv for å skape et mest mulig bærekraftig og framtidsrettet industri. Hvis vi lykkes med det, så kan vi bli et foregangsområde på vellykkede etableringer hvor alle berørte parter ofret litt, men kan leve side om side. - «look to Helgeland og Mo i Rana»

Så var det elskov… Vi trenger å bli litt bedre på elskov. Helgeland trenger flere smårollinger, som vokser opp og viderefører og utvikler denne fantastiske fornybarregionen. Så bruk litt mer tid til hverandre, se muligheter og skap en bærekraftig fremtid for Helgeland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags