Ordfører og rådmann til Rødt: Derfor skal vi bidra med 300 millioner til storflyplass

Rådmann Robert Pettersen (t.v.) og ordfører Geir Waage (A). Foto: Øyvind Bratt

Rådmann Robert Pettersen (t.v.) og ordfører Geir Waage (A). Foto: Øyvind Bratt

Artikkelen er over 2 år gammel

Ordfører Geir Waage og rådmann Robert Pettersen i Rana svarer Rødt om 300 millioner til storflyplass.

DEL

Hvorfor skal vi bidra med 300 millioner til flyplass?

LeserbrevRødt har i et åpent brev til ordfører og rådmann stilt spørsmål rundt kommunens andel på 300 millioner kroner av investeringen til ny regional flyplass.

Her følger ordfører Geir Waage og rådmann Robert Pettersens svar.

(Rana Blad gjør oppmerksom på at vi har redigert Waage og Pettersens svar sammen til en helhetlig tekst. Opprinnelig var svarene sendt over i to forskjellige tekstdokumenter hvor de respektive svarte på to spørsmål hver. Valget om å redigere tekstene sammen er gjort av plasshensyn og for å bedre leseopplevelsen til leseren. Innholdet er uendret, red. anm.)

Rådmann Pettersen:

Atle Hiller og Dag Johansen har på vegne av Rødt i et åpent brev av 5. februar til ordfører Geir Waage og undertegnede stilt flere spørsmål om kommunens økonomi. Samtidig er kommunen beskyldt for «taushet» når det er stilt lignende spørsmål tidligere.

Rødt skiller ikke mellom drift og investeringer i sitt brev. 300 millioner kroner foreslått av kommunale midler til flyplassprosjektet, er en investering som kan generere framtidige inntekter til kommunen. Investeringer kommer fra fond. Disse midlene kan ikke brukes i driften.

Rana kommune har høyere driftskostnader enn sammenlignbare kommuner, samtidig som vi står overfor store utfordringer på investeringssiden. Den grunnleggende økonomiske utfordringen for Rana kommune er en tjenestestruktur som ikke er i takt med befolkningssammensetningen, samtidig som vi har for høyt kostnadsnivå i driften.

I de siste ti årene (2005 – 2015) har det blitt 605 færre innbyggere i Rana i aldersgruppen 0-15 år. Samtidig har aldersgruppen 67 år og eldre økt med 665 personer. Prognosene for de neste ti årene (2015 – 2025) viser at det fortsatt blir færre unge i kommunen (-632), samtidig som det blir mange flere eldre. I de neste ti årene vil aldersgruppen 67 år og eldre øke med 1629 personer, noe som tilsvarer en prosentvis økning på nesten 46 prosent flere eldre i perioden. Dette er realiteter som kommunen må forholde seg til.

LES MER (+): Innrømmer å ha "blingset" i storflyplass-saken - kommer til å stemme nei til spleiselag

Optimisme tross negativ trend

Næringsliv og offentlig sektor har planer om investeringer på 30 milliarder kroner i Rana-regionen de neste fem årene. Rana kommune alene har planlagt brutto investeringer på 1,2 mrd kroner i inneværende økonomiplanperiode.

Dette er uttrykk for en optimisme og framtidstro som er sterk. Men uten at det offentlige legger til rette for en slik utvikling, blant annet gjennom utvikling av infrastruktur, er det ikke gitt at vi får den ønskede utviklingen.  

Optimismen vi nå ser skjer på tross av en negativ trend i befolkningsutviklingen. I 2016 fikk vi det laveste fødselstallet i moderne tid i Rana. I 2015 hadde vi en nedgang i folketallet på 39, til tross for en netto utenlandsk tilflytting på 102 personer.

Rana, og hele Helgeland, blir en stadig mindre del av Norge. Denne utviklingen kommer til å fortsette om det ikke tas grep.

Den sterkeste vekstimpulsen er en ny, stor flyplass. Det vil være uansvarlig for Rana kommune å ikke være med når dette toget går.

Rødts «dokumentasjon»

Rødt hevder at de i mange år har dokumentert at «det i kommunen finnes penger i en stor og voksende konsernkonto», og at «… denne gangen holder det ikke med taushet, ordfører og rådmann.»

Her har vi ulik virkelighetsoppfatning. Vi har svart på åpne brev fra Rødt i Rana Blad, og spørsmål fra Rødt i kommunestyret, og «dokumentasjonen» som Rødt mener ikke er frembragt, er tilgjengelig i åpne kommunale dokumenter. Med andre ord; det motsatte av taushet.

Så til de to første spørsmålene (ordføreren vil svare på de to siste).

1) Har fortellingen om Rana kommunes dårlige økonomi i alle år rett og slett vært en løgn dere har gjemt dere bak for å trumfe gjennom en villet, men ikke økonomisk nødvendig sparepolitikk?

Påstanden blir helt feil. Rana kommunes utfordring er at befolkningssammensetningen endres. Det medfører at tjenestestruktur og nivå må tilpasses befolkningen i kommunen. Vi pålegges dessuten stadig flere oppgaver som skal løses uten at disse finansieres fullt ut.

Antallet barn og unge går ned. Antallet eldre går opp.  Et svært viktig bilde på Ranas største utfordring er utviklingen i antall fødte. I 1997 ble det født 360 barn på fødeavdelinga på Selfors.  I 2016 var tallet nede i 236 barn. Antall fødte er redusert med vel en tredjedel på 20 år. Slik kan det ikke fortsette.  Vår viktigste formue reduseres, som ikke er penger på bok eller kraftinntekter. Men folk! Ser vi på regionen rundt oss er utviklingen enda mer nedslående.

Når folketallet stagnerer over tid, med færre unge og flere eldre, får det konsekvenser for kommuneøkonomien. Inntektsgrunnlaget for å betale velferd svekkes over tid. Det er løpende inntekter og ikke penger på bok som gir oss evnen til å gi gode tjenester til befolkningen; ansette helse- og omsorgsarbeidere, lærere, og til å vedlikeholde bygg og veier.   

Penger på bok er en forutsetning for at Rana kommune kan investere i tiltak som skaper vekst.  Vi er enige om at ny flyplass er den største vekstimpulsen for Rana. Den vil på sikt skaffe større framtidige skatteinntekter og tilskudd fra staten som fordeles etter antall innbyggere, antall grunnskoleelever osv. Ny flyplass vil skape ringvirkninger for næringsliv, bolyst og samfunnsutvikling i Rana, og økte inntekter til Rana kommune. 

2) Hvordan er det mulig for dere plutselig å trekke nye 200 mill. kr. opp av hatten uten å komme med så mye som en unnskyldning til familiene med skolebarn og syke pårørende for den usikkerhet og lidelse sparepolitikken har påført dem år etter år?

Vi har spart opp betydelige midler – penger på bok – som bør investeres i framtida. Om pengene i stedet var blitt brukt på å videreføre tjenester så ville det gått bra helt til pengeboka var tom. De fleste av oss har erfart hva det betyr å ha ei tom pengebok.  Det går å bruke oppsparte midler på forbruk ei stund. Men det går ikke i lengden. Derfor må kommunen både investere i tiltak som bidrar til vekst samtidig som vi omstiller driften.

Ordfører Geir Waage:

Spørsmål 3) Hvis ytterligere 200 mill. kr. nå skal trekkes ut av kommunekassa til flyplass, hvilke nye nedskjæringer planlegger dere?

Bare for å gjenta et faktum: Fondsmidler kan kun brukes til investeringer, og ikke til drift. Å bruke fondsmidler til drift er ikke bærekraftig.

Denne investeringen får ingen konsekvenser for kommunebudsjettet for 2017 eller for Rana kommunes økonomiplan fram til 2020.  Bidraget til ny flyplass er en investering som skal skaffe Rana kommune økte inntekter for å løse økte oppgaver i årene og tiårene som kommer. Vi må også tenke på barn og barnebarn.

Spørsmål 4) Betyr garantiansvaret kommunen har inngått, ordfører Waage, at det er Rana kommune (og næringslivet) - og ikke staten - som skal tilføre flyplassprosjektet friske midler utover de 300 mill. kr. dersom/når det blir overskridelser? I så fall vil vi ikke nøle med å karakterisere denne finansieringsavtalen som en ny Terralignende investering, men denne gangen uten retrettmulighet.

Det er feil å sammenligne bidrag til realisering av stor flyplass med en «terralignende investering». Å gi inntrykk av at å investere i ny flyplass er enda verre, fordi vi «denne gangen (er) uten retrettmulighet».

Ny flyplass vil være en faktisk investering på 2 milliarder kroner i Rana. I hovedsak med statlige penger. Hvordan dette veksttiltaket kan sammenlignes med Terra-saken, er for meg en stor gåte.

Rana kommune og næringslivet har blitt utfordret av regjeringen til å bidra med medfinansiering for bygging av flyplass. Vi har tatt utfordringen og kommunestyret inviteres til å gjøre vedtak om at Rana kommune skal stille med inntil 300. mill. kroner. En forutsetning for bidraget er at arbeidet med avtaler om finansiering av flyplass til to milliarder er i gang i løpet av 2017.   

Det er en ærlig sak å være mot ny flyplass, selv om jeg er totalt uenig i det. Men alle partiene i kommunestyret har jo gjennom Strategisk næringsplan, og tidligere vedtak om å stille til rådighet 100 millioner kroner, vært enig i at ny flyplass er det viktigste veksttiltaket i Rana. Et nei til medfinansiering er i virkeligheten et nei til stor flyplass i vår tid.

En ting er sikkert. Rana får ingen stor flyplass i nær framtid uten å stille opp med medfinansiering. Det er beskjedene vi har fått fra nasjonale myndigheter. Det ligger også i statsministerens utsagn om at regjeringen har som ambisjon å bygge ny flyplass i Mo i Rana i årene som kommer.

Jeg mener det vil være en mye større risiko for Rana kommune om vi ikke strekker oss langt for å få bygd ny flyplass. Vi har industri som satser tungt på nyskaping. Ikke minst i datasenterindustri, det grønne skiftet og reiselivsbedrifter. Her bygges kapasiteten kraftig ut, og det satses framover i forventning om at også vår region skal få en stor flyplass. 

Alle, også motstanderne, er enig i at ny flyplass vil øke sysselsetting og folketall i Rana. Og dermed økte inntekter til Rana kommune.  En ringvirkningsanalyse som er basert på Urbanets beskjedne trafikktall, viser for eksempel at ny flyplass kan gi en netto vekst i antall sysselsatte på inntil 1 500 og en netto vekst i folketallet på inntil 3 000.

Uansett pessimisme eller optimisme; alle er enige om at flyplassen vil gi betydelige positive effekter.

Når vår region får stor flyplass, kan det gi enda mer trafikk enn den ene konservative ringvirkningsanalysen fra Urbanet viser.

Vi ser det demonstrert hver dag i sammenlignbare regioner med stor flyplass, som Molde og Evenes. Det viser også de nyeste analysene fra svært anerkjente Møreforskning. Trafikken vil bli 3 – 5 ganger høyere enn de mest pessimistiske prognosene.

Rett og slett fordi tilbudet blir bedre og billettprisene mye lavere enn hva dagens tilbud kan gi på en 800 meters rullebane med store begrensninger.

Geir Waage og Robert Pettersen

Ordfører og rådmann i Rana kommune

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags