Det er ennå ei stund til det kommer offisielle befolkningstall per 1. januar 2016. I mellomtida kan vi se litt på tallene for 3. kvartal 2015. Tredje kvartal er månedene juli, august, september, da starter skoleåret og mange planlegger flytting når vær og forhold ligger til rette for det. Derfor gir K3-tallene svært viktig informasjon.

Nord-Norge samlet hadde en befolkningsvekst på 0,11 %, det er knapt en tredjedel av veksten i landet. Nordland og Finnmark hadde ingen vekst (0,04 %) mens Troms hadde vekst nesten på linje med landet, 0,24 %.

Befolkningsveksten i Alta, Tromsø og Bodø til sammen var nøyaktig like stor som befolkningsveksten i hele landsdelen. Det vil si at sum av befolkningsveksten i alle de andre 84 kommunene var null.

I Nordland var det befolkningsvekst nord for Saltfjellet/Rødøy og befolkningsnedgang på Helgeland. Helgeland mistet nesten like mange innbyggere som resten av fylket vant. Helgeland var det største sammenhengende området i Nord-Norge med befolkningsnedgang, sannsynligvis det største i landet.

Av 18 kommuner var det to med befolkningsvekst, Vefsn og Lurøy. Hattfjelldal mistet 2,5 % av befolkningen i dette ene kvartalet. Vevelstad, Herøy, Nesna og Træna mistet om lag 1 % hver.

Befolkningstallene for 3. kvartal 2015 forteller om massiv fraflytting fra Helgeland. Har dette mer allmenn gyldighet? Svaret blir ja når jeg sammenlikner endring i befolkning og sysselsetting for perioden 2010-2015. For i denne femårsperioden økte sysselsettingen 70 prosent mer enn befolkningen. Folk er åpenbart mindre villig til å bo på Helgeland enn til å arbeide her.

Jeg har godt belegg for å si at denne utviklinga har ingenting med konjunkturer å gjøre, den har strukturelle årsaker - foreldet struktur. Geografi er bare en unnskyldning. Det skal hard lut til for å bringe Helgeland ut av denne onde sirkelen. Hvis stor flyplass kommer så kommer den i seineste laget.

Trond Ørjan Møllersen

språkrøkter

Følg på: Facebook