«Helse Nord og fagmiljøet i Sandnessjøen har i denne saken bidratt sterkt til å skape uro og bekymring i befolkningen»

Av
DEL

Hvor vil dere, Helse Nord - kreftkirurgi på Helgeland

leserbrev Søndag den 12. januar kom det frem at operasjoner av koloncancer skulle stoppes i Sandnessjøen gjennom et leserbrev fra legene der, dette dreide seg om flytting av 3-4 pasienter innen samme sykehus. Foretaksledelsen hadde på fredag 10. januar i samråd med miljøet i Sandnessjøen valgt å midlertidig stenge denne operasjonsvirksomheten grunnet uklarhet rundt pasientsikkerheten. Denne typen inngrep gjennomføres mellom 10-20 ganger i året i ved Helgelandssykehusets enhet i Sandnessjøen. I utgangspunktet fikk det kirurgiske miljøet her mulighet til å gjennomføre en intern gjennomgang av egen virksomhet. De valgte da heller å ringe journalister og skrive leserbrev. Dette er imidlertid modus operandi i Sandenssjøen, og overrasker oss ikke.

Det som gjør saken spesiell er hvordan styret og fagdirektør i Helse Nord har valgt å gå inn i den videre håndteringen av den. Styret i Regionale Helseforetak har ingen tradisjon for å gå inn og detaljstyre medisinskfaglige vurderinger som dette ute i helseforetakene. Tidspunktet for flyttingen av pasientene har vært diskutert, og det er gode argumenter for at dette burde vært gjort før av hensynet til pasientene. Bråk rundt flyttingen ville det blitt uansett – og helt sikkert enda verre om dette ble gjort mellom styremøtene i Helgelandssykehuset og Helse Nord der Helgelands fremtidige sykehusstruktur skulle innstilles.

I Helse Nord-styrets behandling av saken fremstår det som om man er overrasket over at denne saken ble satt på dagsorden i Helgelandssykehuset. Denne fremstillingen er langt fra sannheten. 6. desember bekrefter fagdirektør Geir Tollåli at tallene fra Sandnessjøen er alarmerende og burde undersøkes før videre drift kunne foregå. Det ble redegjort for koloncancer kirurgien i styremøtet 18. desember, hvor det eksplisitt blir nevnt at det vil iverksettes tiltak på nyåret i 2020. Administrasjonen i Helse Nord var godt kjent med tallene lenge før den midlertidige stansen, og tidligere administrerende direktør Lars Vorland gav i møtet med konserntillitsvalgte den 17. desember selv uttrykk for at det var nødvendig å ta umiddelbare grep. Helse Nord var altså ikke bare kjent med tallene, men hadde også gitt tydelig støtte til at det ble iverksatt tiltak. 10. januar blir fagdirektøren informert om flytting av pasientene og gir sin fulle tilslutning til dette. Når miljøet i Sandnessjøen så velger å blåse opp sine dårlige kvalitetstall i mediene, for så å beskylde administrasjonen for å skremme pasientene, velger altså styret i Helse Nord å komme med utfall mot administrasjonen i Helgelandssykehuset. Erfarne fagfolk, som professor i pasientsikkerhet og gastrokirurgi, Ida Rashida Khan Bukholm, blir diskreditert av lekfolk i styret i Helse Nord. En beslutning som langt på vei var forankret inn i Helse Nord. Større mangel på rolleforståelse skal man lete lenge etter.

Kritikk av sykehusledelse i andre saker som angår pasientsikkerhet dreier seg stort sett om mangel på tiltak og unnfallenhet. Ledelsen i Sørlandet sykehus får nå sterk kritikk for ikke å ha tatt grep i Flekkefjordsaken. I Helgelandssykehuset er det helt motsatt. Her kommer Helse Nord-styret med krass kritikk mot tiltak som faktisk ble iverksatt. De dårlige kvalitetstallene i Sandnessjøen passet åpenbart dårlig inn i Helse Nord-styrets beslutning om ny struktur på Helgeland. Det er kanskje ikke uventet at man møter slike faglige paradokser, når man velger å overse entydige faglige anbefalinger og vurderinger som burde ligge til grunn for beslutningsprosessen. Styret i Helse Nord har nå møtt seg selv i døra, og det er de misfornøyd med. Misnøyen tar de ut over direktøren i Helgelandssykehuset.

Den kirurgiske virksomheten i Sandnessjøen ble åpnet etter relativt kort tid etter et massivt politisk press. Kvalitetsgjennomgangen som ble gjort var på langt nær dekkende for de urovekkende tallene som har kommet fra Sandnessjøen, og omfattet kun 100 dagers postoperativ dødelighet. Man har her lukket øynene for at andre kvalitetsmål;

• Hvorfor får 30% av pasientene i Sandnessjøen spredning av kreften etter 5 år, mot 17% nasjonalt og 12% i Rana?

• Hvorfor ligger den relative overlevelsen i Sandnessjøen godt under landsgjennomsnittet?

• Hvorfor har ikke sykehuset rapportert inn tall til kvalitetsregisteret Norgast. Selv ikke etter oppstart av de systematiske kvalitetsarbeidet i 2017 er det rapportert inn tilstrekkelige tall.

• Rapportering til nasjonale kvalitetsregistre er en grunnleggende del av kvalitetsarbeidet, og det blir vanskelig å frikjenne en virksomhet som ikke rapporterer inn tall. Hva skal man basere den faglige revisjonen på?

Vi mener at ingen av de overnevnte spørsmålene er tilstrekkelig besvart i kvalitetsgjennomgangen av fagdirektør Tollåli, øverste faglige ansvarlige i Helse Nord. Til tross for dette synes det som at styret mer opptatt av å diskreditere fagfolk i administrasjonen i Helgelandssykehuset, fagfolk som paradoksalt nok innehar professorkompetanse innen både pasientsikkerhet og gastrokirurgi.

Man skulle tro at Helse Nord støttet sine egne direktører i arbeid som angår pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet er noen ganger ubehagelig, og krever ubehagelige tiltak. I dette tilfellet kom pasientsikkerhetsarbeidet i konflikt med distriktspolitiske strømninger. Helse Nord viste da sitt sanne ansikt, skyver egne direktører foran seg, sitter selv stille i båten og håper den ikke kantrer.

Her synes Helse Nord å befeste sin rolle som spillere i et lokal- og distriktspolitisk spill fremfor å styrke og underbygge pasientsikkerhetsarbeid.

Helse Nords styre har flere medlemmer med en klar bakenforliggende agenda. Fredrik Sund, ansatterepresentant og onkolog, opprinnelig fra Sandnessjøen, brukte sin taletid i styremøtet til å bortforklare tallene og så tvil om validiteten hos et nasjonalt kvalitetsregister. Det samme gjorde Inger Lise Strøm fra Mosjøen. Å bortforklare de dårlige tallene knyttet til 100 dagers mortalitet med statistiske tilfeldigheter er kanskje mulig, men det å bortforklare dette i tillegg til den høye tilbakefallsraten, dødeligheten og manglende rapportering til kvalitetsregistre er ikke mulig – ikke hvis man skal beholde en faglig integritet. Kvalitetsdata viser 5 ganger høyere dødelighet enn landsgjennomsnittet og 14 ganger høyere enn enheten i Mo i Rana.

Etter at fagmiljø, ledelse, lokalpolitikere og lokale media i Sandnessjøen gikk til nok en krig ble Helse Nord så presset av trykket at fagdirektør Tollåli friskmelder virksomheten etter noen få timer med journalgjennomgang. Han roser faktisk kvalitetsarbeidet i Sandnessjøen som i virkeligheten er en av få sykehus i landet som nesten ikke melder inn tall til Norgast. Fra tidligere stenginger, som luftembolisaken og kreftkirurgisaken ved Nordlandssykehuset vet man at grundige journalgjennomganger kan ta lang tid. Dette er et møysommelig arbeid. Hvis eneste tema for kvalitetsgjennomgangen var gjennomgang av pasientene som døde relativt kort tid etter operasjonen kan det være mulig. Men med kvalitetsindikatorer som peker i feil retning på flere områder er det rimelig å forvente at et slik arbeid også omfatter både bakgrunnen for den høye tilbakefallsraten og relative dødeligheten. I tillegg kommer et sentralt spørsmål; hvis tallene er så lave at de ikke kan brukes til kvalitetsarbeid, bør man da i det hele tatt drive med denne typen virksomhet?

Helse Nord har et ansvar for å støtte opp under pasientsikkerhetsarbeidet som gjøres rundt om i foretakene. De har et ansvar for å opptre ærlig og redelig, og ikke la lokalpolitiske interesser komme i veien for sikker pasientbehandling. Måten denne saken har vært håndtert på av styret og fagansvarlig i Helse Nord mener vi er skremmende ut fra et pasientsikkerhetsperspektiv. Helse Nord og fagmiljøet i Sandnessjøen har i denne saken bidratt sterkt til å skape uro og bekymring i befolkningen med måten de har blåst opp denne saken på. Dette kunne og skulle vært håndtert innad i organisasjonen etter kvalitetssystemets retningslinjer. Man velger heller å bruke saken i det som oppleves som et politisk spill for å få flyttet negativt fokus over på ledelsen på Helgelandssykehuset og Helse Nord gjør lite eller ingenting for å ta sin del av ansvaret.

Det er for oss åpenbart at den raske åpningen av virksomheten kom som følge av politisk press, og ikke på bakgrunn av en grundig kvalitetsgjennomgang. Det har nå blitt bebudet at det skal gjøres en grundig gjennomgang av kvaliteten på det kirurgiske tilbudet ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Hvis kvaliteten faktisk viser seg å være bra, er jo dette utmerket. Skulle gjennomgangen imidlertid vise at det er samsvar med de dårlige tallene i registrene er det rimelig å spørre om det finnes evne og vilje i Helse Nord til å ta de nødvendige grep. Vi ønsker i alle fall en faglig gjennomgang av vår virksomhet i Mo i Rana velkommen. Det handler til syvende og sist om kvalitet, trygghet og respekt.

Anders Sigurd Bjellånes

Tillitsvalgt overleger, Norsk overlegeforening

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Merete Kallestad Dahl

Tillitsvalgt leger i spesialisering, Yngre legers forening

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Andreas Wagner

Avdelingsoverlege kirurgisk avdeling

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Marit Wisthus

Hovedtillitsvalgt, Norsk sykepleierforbund

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Berit Harsvik Hauknes

Tillitsvalgt, Den norske jordmorforening

Helgelandssykehuset Mo i Rana


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken