«Hovedproblemet er at et nytt stort sykehus i Sandnessjøen og der alle de tre eksisterende sykehus skrotes, ikke er bærekraftig fordi det koster for mye»

Av
DEL

Leserbrev

Helgelandssykehuset – sannhetens øyeblikk

Fylkesrådet i Nordland og et flertall i styret for Helgelandssykehuset (HSYK) har landet på et vedtak for sykehusløsning på Helgeland som ikke er gjennomførbar fordi de realøkonomiske forutsetninger for det ikke er til stede. Det gjelder både med hensyn til investeringskostnader og dekning av driftskostnader. I en normal situasjon så vil de beinharde økonomiske realiteter få det avgjørende ordet. Hovedproblemet er at et nytt stort sykehus i Sandnessjøen og der alle de tre eksisterende sykehus skrotes, ikke er bærekraftig fordi det koster for mye.

Direktøren for Helgelandssykehuset (HSYK) la fram et forslag om et stort akuttsykehus for hele Helgeland på Mo og et mindre sykehus med noe akuttberedskap I Sandnessjøen. Investeringsrammen for det var ca 2,2 mrd kroner rimelig likt fordelt på de to stedene. Ser man det i sammenheng med en egenkapital på 400 mill kroner, blir lånebehovet på ca 1,8 mrd kroner. Det mener direktøren at HSYK er gjennomførbart. Effektiviseringen vi snakker om er årlig på vel 50 mill kroner i renter og ca 90 mill i avdrag, dvs en årlig effektivisering på ca 140 mill kroner. Sett i sammenheng med en totaløkonomi for HSYK på ca 2 mrd kroner er denne effektiviseringen på grensen av det oppnåelige. For meg ser det ut til at direktøren for HSYK erkjenner det.

Det forslaget som fikk flertall i styret i HSYK innebærer en investering på ca 3,5 mrd i et nytt sykehus i Sandnessjøen eller i nærheten etter forslagsstillers oppfatning. Det er meget stor usikkerhet knyttet til dette tallet. Tar man med renter i byggetiden og prisstigningen så er man fort oppe i en mrd mer, dvs ca 4,5 mrd kroner. Forslagsstilleren i styret i HSYK antydet en dekning av merkostnadene ift direktørens forslag ved å effektivisere ytterligere og utover det direktøren mener er forsvarlig. Det finnes ingen empiri som tilsier at det er mulig. Det burde han ha visst eller i det minste undersøkt, så ville han ha funnet ut av det. Også fordi har jo også har erfaring med å gå konkurs og en slik erfaring burde tilsi en viss forsiktighet.

Nå er det et faktum at de aller fleste prosjekter i regi av Helse Nord har hatt gigantiske overskridelser både med hensyn til kostnadssprekker og tidsforbruk. Økt tidsforbruk betyr økte kostnader. Det er en helt universell regel i prosjekter og som bygger på solid empiri. Nå skal det sies at empiri og bruken av det er en egenskap som bygger på opparbeidet kompetanse og erfaring. Et skrekkens eksempel på prosjektsprekk er moderniseringen av sentralsykehuset i Bodø som vel ble ca tre ganger så kostbart som opprinnelig budsjettert uten at det fikk konsekvenser for noen av de impliserte på ledernivå verken på sykehuset eller Helse Nord.

Hvis man korrigerer investeringstallet for et stort sykehus i Sandnessjøen med litt empiri så kan man godt legge til en mrd mer. Gjør man det er man oppe i 5,5 mrd. Da står HSYK overfor et kjempeproblem om dette alternativet skulle bli valgt. Hvordan skal man få finansiering på ytterligere 3,3 mrd som en «worst case». Jeg tror ikke at noen banker vil låne HSYK 3,3 mrd fordi enhver bankansatt vil se at det har ikke HSYK økonomi til å bære. Det beløpet representerer en effektivisering utover det direktøren foreslo på 99 mill i form av økte renter og 165 mill økte avdrag, dvs samlet sett en effektivisering på ca 264 mill kr per år utover det som direktøren ved HSYK foreslo.

Hvordan ser det ut i tiden framover mht egenkapitalen på 400 mill kroner. I så vel faggruppene som har vært engasjert i HSYK som i selve styret har man vært opptatt av overgangsperioden fra gammel til ny struktur. Den vil bli «krevende» ble det innrømmet i styret, utover det var ethvert utsagn om det helt innholdsløst. Hva består det egentlig i? Jo først og fremst å sørge for at man må opprettholde tjenestetilbudet, kompetansen og en solid økonomi. Med det opplegget som nå er valgt, er det en risiko for at den solide «human capital» som er bygget opp over år ved Rana sykehus fragmenteres og demonteres med påfølgende underskudd som tærer på egenkapitalen. I så fall svekkes selvfinansieringen ved HSYK. Denne svekkelsen kan bli betydelig og forverre situasjonen.

Hvordan kunne man havne i denne situasjonen? For det første er det slik at styrene i både Helse Nord og HSYK ser ut til å ha fått en politisk sammensetning enten ved at det er satt inn aktive politikere eller at det er satt inn folk med en politisk agenda og som lar seg styre politisk. Styrene skal egentlig bestå av fagfolk som skal ta seg av fag. Så skal politikerne ta seg av politikken. Nettopp denne sammenblandingen er en av hovedforklaringen på at det står så dårlig til både i Nord Norge og spesielt på Helgeland med et par hederlige unntak. Ansvaret for dette i ulike sykehusstyrer påhviler Helse Nord. Jeg tror inntil videre at dette ikke skyldes vond vilje, men mer om mestringsproblemer fordi man burde sett at dette ikke er holdbart. Vi står imidlertid overfor et opplegg som har en lang historisk tradisjon i store deler av landsdelen. Også Rana har tidligere vært en del av denne tradisjonen, men på slutten av 1980-tallet og med jernverksomstillingen var det heldigvis slutt på denslags. Da innførte at kommunens at styrerepresentasjon i selskaper der kommunen hadde eierandeler skulle utøves av fagfolk og ikke av politikere. Politikken skulle utøves av politikerne. Siden har denne tradisjonen vært opprettholdt enten H eller AP har hatt ordføreren. Det er disse to partiene som er styringspartiene både i Rana og nasjonalt. En annen årsak til denne situasjonen er at bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi tillegges mindre betydning nå enn før. Økonomer er i stor grad erstattet med cand polit-er som kan en del om mye, men dybdekompetanse på økonomi er ikke akkurat varemerket. Gode økonomer har funnet seg andre interessante jobber enn å jobbe i organisasjoner der økonomi ikke ser ut til å spille noen rolle. Det gidder man rett og slett ikke.

Nordland fylkeskommunen har landet på en «speilvending» av forslaget fra direktøren for HSYK. Dette ble også fremmet av representanten for Helse Nord i styret i HSYK og fikk bare hans egen stemme. Denne løsningen er ikke utredet og har derfor ikke noe faglig grunnlag slik saken står nå. Det er ganske oppsiktsvekkende at nettopp representanten for Helse Nord kom med noe slikt. Spørsmålet blir derfor om hvilket faglig grunnlag fylkeskommunen bygger på når fylkesrådet velger å basere seg på et benkeforslag i styret i HSYK? Og videre på hvilket faglig grunnlag vil styret i Helse Nord foreta en behandling av sykehusstrukturen på Helgeland? Det eneste faglige grunnlag som foreligger er ressursgruppa sine to rapporter, samfunnsanalysen og direktørens innstilling og redegjørelsene i styret fra direktøren og en ekstern ekspert, og som et flertall i styret for HSYK og fylkesrådet velger å legge til side. Det vil være ganske oppsiktsvekkende om direktøren for Helse Nord velger å legge til side fagligheten. Hva som skjer, gjenstår å se.

Så til slutt. Den økonomiske situasjonen i de to «verskapskommunene» er begredelig. Alstadhaug er blakk og sannsynligvis snart på Robek. Den forrige ordføreren mestert ikke å ta tak i problemene. Det er lite trolig at det vil bli noe bedre med SP, snarere tvertimot. I Leirfjord er den økonomiske situasjonen «krevende», hva nå det egentlig betyr. Det betyr ihvertfall at de to kommunene ikke vil ha økonomiske muskler tilstrekkelig til å ta imot det nye sykehuset og med de konsekvenser det har. Det er direkte uansvarlig ikke å tillegge dette forholdet betydning når det er snakk om evt å investere ca 5 mrd over kort tid i et område.

For statsråd Høie vil denne saken fortone seg slik: Han er godt forberedt på situasjonen etter møtet i Mosjøen der ordførerne fra sør for Korgenfjellet ikke tok ansvar og stilte med et par byråkrater som stand in. Og da gikk det som det måtte gå. Prestasjonen stod til stryk og man ble av statsråd Høie gitt anledning til å kontinuere. Det har nok gjort inntrykk på statsråden. Han står egentlig mellom å følge opp det som direktøren for Helgelandssykehuset foreslo, eller alternativt å velge og følge opp ressursgruppa og samfunnsanalysen om ett stort akuttsykehus lagt til Mo. Mitt kjennskap til offentlig forvaltning på sentralt hold etter å ha jobbet der i ulike lederstillinger og fagstillinger i nærmere 20 år tilsier at han ikke vil legge ned tre sykehus på Helgeland og erstatte det med ett sykehus lokalisert til Sandnessjøen fordi det koster for mye og ikke lar seg finansiere og at gevinstene ved det ikke er påvist. Han vil investere i en framtidsrettet struktur og sørge for at pasientbehandlingen blir best mulig innenfor gitte økonomiske rammer. Da er det sannsynlighetsovervekt for ett stort akuttsykehus på Mo fordi det møter de realøkonomiske realiteter på en helt annen måte enn styreflertallet i HSYK og Nordland Fylkeskommune. Det er et problem - ikke for statsråden, men for de to organer - at de ikke mestrer å si noe om hvem som skal plukke opp regningen. Så kan det hende at statsråd Høie går for direktørens ved HSYK sitt forslag nettopp av de grunner som direktøren selv har kommet med. Styrken med det er at det lar seg gjennomføre uten å sende regningen til Staten. Er det noe statsråder misliker sterkt uavhengig av politiske farge så er det nettopp innspill a la Pontius Pilatus, der man ikke tar ansvar og påtar seg helt andre roller enn det saken dreier seg om og sender regninga til Staten.

Per Waage

cand oecon UiO

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags