Sykehjemslege: En endring av sykehusstrukturen på Helgeland, fra tre til to sykehus, er en kompliserende omvei mot ett Helgelandssykehus

Foto:

Av

Det er ikke ressurser til å utvikle to likeverdige sykehus i regionen, det minste av disse to vil tape kampen om fagfolkene, skriver sykehjemslege Reidun Kismul.

DEL

LeserbrevI et leserinnlegg i regionens aviser stiller SV –politiker Marius Jøsevold spørsmålet om det er et folkekrav på Helgeland for lengre vei til helsetjenester og et stort sentralisert sykehus.Man tenker først at det er betryggende at Jøsevold stiller dette spørsmålet: Han er valgt av folket på Helgeland og da er det fint at han er interessert i hva vi mener.

Det er imidlertid svært bekymringsfullt at han videre i innlegget ikke gjør noe som helst forsøk på å reflektere over hva som er viktig for folk å vite før de gjør seg opp sin mening. Han virker til å allerede ha bestemt seg; «I stedet for å kjempe for at akkurat vi skal få ett sentralisert sykehus akkurat hos oss, så burde vi tenke at alle burde få beholde sykehuset.». Det er mulig Jøsevold tenker at han kan vinne stemmer på dette. Han vinner imidlertid neppe tillit hos de som liker at politikere seriøst vurderer de ulike alternativene pro og contra og så gjør seg opp en mening.

Leserinnlegget er først og fremst en flott essay om hvordan hans 49 år gamle farfar i 1955 ble transportert fra Bardal til Nesna på ei romluke på ei fiskeskøyte. Farfaren hadde hjerteinfarkt. På Nesna ble han tatt på land og lagt inn på den gamle sjukestua, hvor han lå til dagen etter når Hurtigruta kom. Så ble han transportert til Bodø med denne. Det er en sterk historie.

Historien om farfaren til Marius Jøsevold illustrerer nettopp hvorfor det er viktig å samle den spisseste delen av sykehustjenestene i regionen i et bygg. Hvis han hadde vært interessert i å finne ut hva som har skjedd i helsevesenet siden 1955 er jeg overbevist om at han hadde forstått dette bedre. Når det står om liv gjelder det ofte å redde hjerter og hjerner eller blødende pasienter som har vært i ulykker. Hvis man sprer kompetansen og volumet på Helgeland på flere sykehus vil disse aldri kunne settes i stand til å hjelpe de aller sykeste pasientene. Befolkninga vil aldri kunne få den beste behandlinga slik man får hvis man bor andre steder i landet.

Kort historikk.

På 80-tallet argumenterte mange av oss for å beholde lokalsykehusene på Helgeland. Siden den gang har det skjedd en formidabel teknologisk og faglig utvikling innen de medisinske fagdisiplinene. Med økt spesialisering er det blitt vanskeligere for små lokalsykehus å rekruttere fagfolk. Videre er kommunikasjonen på Helgeland utbedret, og ambulansetjenesten er fundamentalt endret til det bedre.

"Sykehuskampen" har derfor de siste 10-15 årene endret målsetting. Det handler ikke lenger om å tviholde på hvert vårt lokalsykehus, men å kjempe for bevering av viktige lokalsykehusfunksjoner inntil "Det nye Helgelandssykehuset"står ferdig. Fødestue, akutt-kirurgi og kirurgiske senger vil vi beholde lokalt, inntil vi får et tilbud som reelt sett er bedre for pasientene!

En endring av sykehusstrukturen på Helgeland, fra 3 til 2 sykehus, er en kompliserende omvei mot ett Helgelandssykehus. Det er ikke ressurser til å utvikle to likeverdige sykehus i regionen, det minste av disse to vil tape kampen om fagfolkene.

Det ser ut til at Marius Jøsevold ikke har fått med seg denne endringen av helse-Norge, og som en konsekvens av dette, den endringen som har skjedd med målsettingen for "sykehuskampen". De fleste av kommunestyrene på Helgeland har gått inn for kravet om ett sykehus på Helgeland. Det er kun 2 av 18 kommunestyrer (Rana og Lurøy) som har stemt for 2 sykehus i regionen. Har SV-folket på Helgeland bestemt seg for å støtte ønsket om 2 sykehus? Det er i så fall en politisk dreining som jeg må innrømme at jeg ikke har fått med meg.

Reidun Kismul

Sykehjemslege

Mosjøen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags