Deres mantra har hele tiden vært «sør for Korgfjellet» og «sentralt på Helgeland». Begreper som styret i Helse Nord tydeligvis har merket seg og adoptert

Av
DEL

Leserbrev Etterkrigstidens største bløff på Helgeland var nær ved å lykkes

Styrebehandlinga av sak 137-2019 i Helse Nord sitt styre ble en selsom opplevelse å bivåne. Etter en fragmentert «debatt» rundt mer eller mindre perifere forhold rundt Helgelandssykehuset så vedtok styret til slutt et utredet benkeforslag fra Svenn Are Jenssen om et stort akuttsykehus i Sandnessjøen (med omegn) og et akuttsykehus i Mo i Rana.

I «debatten» ble det til stadighet brukt uttrykk som «sør for Korgfjellet» og «sentralt på Helgeland». Jeg mistenker enkelte av medlemmene i ovennevnte styre for ikke å være helt familiær verken med geografi eller demografi på vakre Helgeland. For nettopp her ligger den store bløffen. Iscenesatt av direktøren i Mosjøen og omegn næringsforening og hans tolv edsvorne «disipler» (ordførere) i regionen.

Deres mantra har hele tiden vært «sør for Korgfjellet» og «sentralt på Helgeland». Begreper som styret i Helse Nord tydeligvis har merket seg og adoptert, med førstnevnte som et slags skille mellom nord og sør på Helgeland. Hvilket er skivebom. Høydedraget på grensen mellom Hemnes og Vefsn kommuner (Korgfjellet), ligger godt nord for midten av Helgeland og har slik sett ingenting med saken å gjøre.

Faktum er dessuten at Sandnessjøen, hva breddegrad angår, ligger fire mil sør for Mo i Rana, og er dermed plassert et godt stykke nord i helgelandsregionen. Tar man med omegn og forutsetter at dette betyr Tovåsen, så ligger den på breddegrad med Korgen, – altså nord for Korgfjellet (2,5 mil sør for Mo i Rana). Styret i Helse Nord har altså egentlig vedtatt to sykehus plassert nord for nevnte fjell. Og da spør jeg meg om det ikke kunne greid seg med ett, slik den eksterne ekspertgruppa konkluderte.

Skal det gi noen mening å snakke om sør og nord på Helgeland, så er første øvelse å finne midten. De fleste vil være enige om at midten ligger et sted i Vefsn. Sør for Vefsn ligger det seks kommuner som er relevante i denne sammenhengen: Vega, Vevelstad, Brønnøy, Sømna, Grane og Hattfjelldal. I disse kommunene bor det 14.341 mennesker. Om vi forutsetter at 2/3 av Vefsns innbyggere (8.865) sogner til sørlige del av Helgeland, så gir dette 23.206 innbyggere sør for midten av regionen.

På hele Helgeland bor det om lag 78.000 innbyggere. Noe som betyr at rundt 54.794 innbyggere er bosatt i den nordlige halvpart av regionen. Godt over dobbelt så mange som i sør. Dette burde etter min mening få konsekvenser for hvor «hovedsykehuset» bør lokaliseres, i tråd med anbefalingen fra administrerende direktør i Helgelandssykehuset.

I stedet for å legge hovedsykehuset i en kommune med 26.213 innbyggere, så vil Helse Nord ha dette i en kommune med 7.411 innbyggere, eller dersom det blir bygget på Tovåsen, i en kommune med 2.308 innbyggere. Jeg minner om Statsbyggs uttalelse: «Vi skal bygge der det bor folk», og ønsker lykke til med rekrutteringa.

Når jeg sier at bløffen var nær ved å lykkes, så sikter jeg til «runden» rundt styrebordet hvor styremedlemmene tilkjennega sitt standpunkt i saken. Flertallet gikk da for ett-sykehusmodellen. Tre kvarter senere hadde disse ombestemt seg.

En kan spørre seg hvilke nye opplysninger i saken, som beveget medlemmene til likevel å gå for to-sykehusmodellen? Så tilfeldig avgjøres altså Helgelandssykehusets skjebne. Direkte nifst, spør du meg.


Jarle Nermark,
eldre samfunnsengasjert kroniker og sykehusbruker

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags