Argumentene fra Rana om en balansert sykehusstruktur fulgt av argumenter som at Nordlands nest største by ikke kan være uten sykehus, faller på steingrunn om blikket løftes litt

Av
DEL

LeserbrevSykehusutredningen nærmer seg slutten.

Beskjeden Helgelandssykehuset (HS) har fått fra Helse Nord kunne ikke vært tydeligere. De siste styremøtene i Helse Nord har mer enn antydet at sykehusutredningen skal avgjøres i Helse Nord styret 18. desember.

Like over nyttår kommer vedtaket på Helseministerens bord. Dette betyr at den ambisiøse fremdriftsplanen HS har lagt opp til skal følges, okke som. En omfattende samfunnsanalyse, oppgradering av økonomiske bærekraftanalyse samt åtte punkter som styret har etterspurt som bl.a. fødetilbud, Psykisk helsevern og samhandling med kommunens helsetjeneste skal altså utredes og besvares på vel 11 uker.

Dette må vel være nærmest verdensrekord i utredningshastighet, men jeg er optimist og mener fremdriftsplanen til HS er akseptabel. HS har nå utredet sykehusstrukturen i vår region i snart syv år. Både HS og Helse Nord har allerede nok utredninger til å fatte et vedtak til det beste for befolkningen på Helgeland.

Jeg er også svært glad for at Bunadsgeriljaen endelig tydeliggjør hva de står for. Den lokale bunadskjemperen Line Føsker advarer nylig i et leserinnlegg mot den svake to-sykehusmodellen som ligger i mandatet. Føsker poengterer at de ønsker modellen som Senterpartiet sine folk i Tigerstaden skriker høyt om, en modell med to likeverdige sykehus. En modell som ikke ligger i mandatet, og som mest sannsynlig heller ikke legges inn i mandatet nå i sluttfasen av utredningene.

Den modellen som ligger nærmest det Føsker forfekter er dagens sykehusstruktur. Det er oppsiktsvekkende at bunadsgeriljaen ikke fremsnakker dagens struktur om fullverdige fødetilbud både i Sandnessjøen og i Rana, i stedet for å snakke opp en sykehusstruktur som ikke er aktuell i fremtiden.

Argumentene fra Rana om en balansert sykehusstruktur fulgt av argumenter som at Nordlands nest største by ikke kan være uten sykehus, faller på steingrunn om blikket løftes litt. Det holder å løfte blikket til Finnmark og tidligere Nord-Trøndelag fylke. En modell med et stort akuttsykehus og et akuttsykehus vil kun være en midlertidig modell som ikke har noen støtte blant de 130 høringssvarene som ble sendt til Helgelandssykehuset under siste høringsrunde.

Det vil vekke oppsikt langt utover regionens grenser om vi ender opp med en modell som frarådes av både fagmiljøene og majoriteten av befolkningen på Helgeland. Målet for utviklingen av et DMS i Brønnøy er at det skal ta unna 80 % av pasientene som i dag reiser ut av sør Helgeland for behandling. I dag er det i stor grad Sandnessjøen som er Sør-Helgelendingene sitt lokalsykehus. Dersom målene med DMS lykkes, som vi selvfølgelig håper på, vil pasientmassen til et akuttsykehus i Sandessjøen minske betraktelig. Folketallet på Helgeland gir ganske enkelt ikke nok pasientgrunnlag til en struktur med flere sykehus, og i hvert fall ikke når prosjektet i Brønnøysund står ferdig. Dette mini sykehuset i modellen med to sykehus vil i neste omgang utvikles til et B-sykehus som vil slite med rekruttering og dermed levere dårlige kvaliteter på sine tjenester. Da vil vi i neste omgang stå igjen med scenarioet svært mange ikke klarer å se for seg, ett sykehus på Helgeland lokalisert på Mo. I flere høringssvar fra fagmiljøene fremkommer også denne bekymringen.

De bunadsuniformerte samt noen få andre aktører kan ha bidratt å gjøre Helgeland tidenes største bjørnetjeneste dersom spådommene slår til om at modell 2b-1 kun vil være en midlertidig løsning, om den mot formodning vedtas.

Jeg stoler på fagfolkene både på Helgeland og i landet forøvrig. På styreseminaret om fødetilbudet på Helgeland 30. april, sa både leder av fødestua i Brønnøy, Ann Åse Baustad, og gynekolog og seksjonsoverlege i Sandnessjøen, Liv Einmo, at deres drøm var et felles sykehus liggende sentralt på Helgeland. De begrunnet med tunge faglige argumenter slik andre fagfolk på Helgeland har gjort i en årrekke.

Flere har belyst gjennom en lang periode at Helgeland er best tjent med ett stort sykehus i vår region, så lenge dette legges sør for Korgfjellet. Vertskommunene sør for Korgfjellet har utredet tomtealternativer langs den berømte aksen som nå betegnes av helseforetakene som «omegn». Det er ikke kommunene som bestemmer hvor sykehuset skal plasseres, men alle kan være trygge på at vertskommunene sør for Korgfjellet har gode tomtealternativ som dekker alle kriterier som foreligger for nytt sykehusbygg. Alternativer som ligger innenfor ca. 20. minutters kjøretid både fra Mosjøen og Sandnessjøen.

Pasientene er vårt viktigste fokus, og vi kan ikke risikere at Helgelendinger også i fremtiden skal fraktes i drosje og ambulanse mellom sykehusene for å få en helhetlig behandling. Med gode desentraliserte tilbud i Brønnøysund og i Rana sikrer vi nærhet for kronikere samt eldre som ofte har behov for spesialisthelsetjenester. Med et stort akuttsykehus sør for Korgfjellet sikrer vi rekruttering av gode fagfolk, vi sikrer trygge og kompetente miljøer både for akuttpasienter, fødende og psykisk syke, vi sikrer rimelige reiseavstander for alle innbyggerne på Helgeland, og vi sikrer at kompetansen i vår region bygges opp, og ikke ned. 

Muligheten ligger rett foran oss, og den må gripes!

Espen Isaksen
Daglig leder, MON kf

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags