Norge lyktes med røykeloven. Nå står helsefremmende skoler for tur

Illustrasjonsbildet til Knut Berntsens leserbrev er tatt i forbindelse med gateløp på Lyngheim barneskole.

Illustrasjonsbildet til Knut Berntsens leserbrev er tatt i forbindelse med gateløp på Lyngheim barneskole. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevJeg tenker at Norge har verdens beste spesialisthelsetjeneste. På få ti-år har de utviklet kunnskap om hvordan de kan behandle stadig flere sykdommer. I min ungdom var det en verdenssensasjon da den sørafrikanske kirurgen Barnard gjennomførte historiens første hjertetransplantasjon. I dag skjer dette omlag 40 ganger hvert år bare i Norge.

Hva om vi kunne halvere utgiftene

Alle oss vil få behov for hjelp for sykdommer som rammer oss i løpet av et langt liv. Etterspørselen etter slik hjelp er økende. Mye skyldes at ny kunnskap har gitt flere muligheten til å bli frisk.

Men beregninger viser også at 40-50 % av alt hjelpebehov skyldes måten vi lever livene våre på. I regjeringens budsjettforslag for 2019 er det avsatt 179 milliarder kroner i helse- og omsorgsbudsjettet. Dette er en økning med 13 milliarder fra året før.

Ikke vet jeg hva økningen skyldes, men tenk om vi i stedet kunne ha redusert utgiftene med 70-80 milliarder. Dette tilsvarer det beløpet som vi nå bruker på sykdommer vi kunne unngått dersom alle hadde hatt en helsefremmende hverdag. Selvsagt er dette utopiske tanker, men bare det å unngå en økning i antall syke vil jo være en forbedring både for den enkelte og for vår felles økonomi.

70.000 glemte helsearbeidere

En glemt hær av helsearbeidere er våre lærere og andre voksne i barnehagene og skolene. Bare i grunnskolen finner vi nærmere 70.000 godt utdanna lærere.

Til forskjell fra de ansatte i spesialisthelsetjenesten arbeider disse med å bygge helse til alle våre barn- og unge. Både psykisk og fysisk helse bygges gjennom velvalgte aktiviteter hver eneste dag:

Fysisk aktivitet med litt høg puls, trygghet, trivsel, mestring, frokost, god søvn, venner, frukt og grønt er stikkord for en helsefremmende hverdag.

Et barn er i barnehage og grunnskole i om lag 30.000 timer i løpet av sin oppvekst. Møter de her voksne som sikrer elevene en helsefremmende hverdag, vil mulighetene for sykdom avta sterkt.

Vi trenger å gi honnør og annerkjennelse til alle lærerne for den jobben de gjør også som helsearbeidere. Vi må gi dem økt kunnskap og ferdigheter og frihet til også å se på seg selv som de som bygger god helse hos sine elever. En helsefremmende skolehverdag vil gi en kindereggeffekt: bedre helse – bedre læring og bedre trivsel.

Hvorfor ikke gjøre noe når alle er enige?

Samtlige politiske partier er enige om at det må mer fysisk aktivitet inn i skolehverdagen. Finske undersøkelser viser at 97 % av lærerne sier at fysisk aktivitet hjelper på trivsel og 89 % sier at det også hjelper på læring. Jeg erfarer at en undersøkelse blant norske lærere vil vise det samme.

Enigheten eksisterer jo blant alle. Flertallet på Stortinget ønsker dette vedtatt som en time fysisk aktivitet hver dag, mens Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet ønsker å innføre dette som en frivillig ordning.

Uansett hva som velges så krever innføring av mer fysisk aktivitet i skolen også en betydelig kompetanseheving for alle lærerne. Hva med å bruke litt mer på denne delen av norsk helsevesen også?

Vi kan jo begynne med noen titusener millioner. Det vi i hvert fall trenger er et Storting som gir klar beskjed til utdanningsdepartementet om å engasjere seg i et arbeid som sikrer at samtlige elever i norske skoler blir fysisk aktive hver dag og ikke bare elever i skoler eller klasser der læreren synes dette er viktig.

Norge lyktes med røykeloven. Nå står helsefremmende skoler for tur. Skolene i Nordland viser vei.

Knut Berntsen

Prosjektleder helsefremmende skoler i Nordland

Nesna

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags