Det er på tide at også industrien i Rana er sitt ansvar bevisst og begynner å tenke på regionen som en helhet

Industriledere i Rana og Mo industripark fortviler over sykehusvedtaket. Gunnar Moe (t.v.), Eigil Dåbakk, Frode Johan Berg, Roar Bustnes og Wiggo Dalmo.. Nå har industriledere i Mosjøen svart på deres leserbrev.

Industriledere i Rana og Mo industripark fortviler over sykehusvedtaket. Gunnar Moe (t.v.), Eigil Dåbakk, Frode Johan Berg, Roar Bustnes og Wiggo Dalmo.. Nå har industriledere i Mosjøen svart på deres leserbrev. Foto:

Av
DEL

LeserbrevNei, dette skal ikke være en konkurranse i det hele tatt!

Vi registrerer at herrene Gunnar Moe (Rana Gruber), Torstein Dale Sjøtveit (Freyr), Wiggo Dalmo (Momek), Eigil Dåbakk (Sintef Molab), Roar Bustnes (Ferroglobe), Espen Haaland (Haaland Holding) og Frode Johan Berg (Elkem Rana) hevder at umiddelbar nærhet til et stort akuttsykehus er et være eller ikke-være for industrien i Rana. I et leserbrev proklamerer de sju at Rana faktisk nå ikke bare er landsdelens industrihovedstad, men landets. Nå er det riktignok flere steder i vårt langstrakte land som ynder å ikle seg den tittelen, men la nå det ligge.

Industriherrene nord i fylket peker blant annet på kravet om storulykkeforskriften, som et tungveiende argument i så måte. Alcoa Mosjøen er i dag den største industrielle eksportbedriften i Nord-Norge. Også hjørnesteinsbedriften i Mosjøen omfattes av det samme regelverket.

I og med at det lagres og håndteres klor, propan, kryolitt og bek til bruk i produksjonen av aluminium er Alcoa Mosjøen klassifisert som en kapittel 3 bedrift med alle 5 forsterkninger som inngår i industrivernforskriften og er med det plassert i den mest omfattende beredskapsklassen i industrien.

Beredskapsklassene settes av DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) i forhold til risikonivået for bedriftens bransje, prosess, lagre, bygninger og beliggenhet.

Bedriftens sikkerhetsfokus er knyttet til forebygging av alvorlige hendelser, men også skadebegrensning dersom ulykken er ute. Beredskapen ved Alcoa Mosjøen omfatter organisering og handling ved alvorlige uventede hendelser som brann, eksplosjon, personulykker, terror, trusler og akutte utslipp. Avstand og reisetid til sykehus med akuttberedskap er naturligvis essensielt for selve giganten i den nordnorske industrifamilien. Vi har en stor og levende industri på Helgeland. Den fortjener de beste tjenestene fra trygge og store fagmiljø. Det blir for banalt å hevde at industrien i Rana vil dø ut hvis et stort akuttsykehus bygges i Sandnessjøen, Leirfjord, eller gud forby, Mosjøen.

I Menon Ecomics sin rapport er konklusjonen som følger, rundt bedriftene som omfattes at storulykkesforskriften: «Basert på en samlet vurdering av høringsinnspill og intervjuer med relevante interessenter, finner vi at en endret sykehusstruktur ikke vil være av avgjørende betydning med hensyn på samfunnssikkerhet og beredskap, verken for samfunn eller enkeltaktører. Vurderingene tar utgangspunkt i at, uavhengig av konsept, lokaliseres nytt sykehus sentralt i byene. En lokalisering i omegn, det vil si 20 minutter utenfor bysentra, vil imidlertid ikke endre konklusjonen i vår vurdering. Selv om vi ikke finner konsekvenser av avgjørende betydning, vil en endret sykehusstruktur kunne ha enkelte negative konsekvenser. Spesielt gjelder dette økte kostnader knyttet til nye beredskapsplaner og et generelt mer omfattende beredskapsnivå for industribedriftene i Mosjøen og Mo i Rana som er omfattet av Storulykkeforskriften.»

Det kan også være betimelig å minne herrene i nord på ressursgruppas egne tall for transporttid til de forskjellige sykehusalternativene. «Tiden er kortest til Leirfjord (58 minutter). Forskjellene mellom de tre bykommunene Alstahaug (65 minutter), Vefsn (62 minutter) og Rana (71 minutter) er mindre enn 10 minutter…Legges det til grunn at Namsos kan brukes i gitte akuttsituasjoner dersom det store akuttsykehuset plasseres i Mo i Rana, blir tilsvarende tidsestimat 67 minutter, gitt at begge disse sykehusene benyttes.» (Ressursgruppas rapport, side 22.). I rapporten slåes også det åpenbare fast: «Jo større grad av sentralisering, jo flere får lengre transporttider til sykehus.» (Rapportens side 22.)

De sju bedriftslederne trekker også fram ressursgruppas konklusjon der det pekes på Rana som framtidig lokasjon for ett felles sykehus på Helgeland, men selv ønsker de en modell med to sykehus. Dette er det etterhvert mye omtalte alternativ 2b-1, med et stort og et lite akuttsykehus. Dette er altså alternativet som har ingen tilslutning i høringsuttalelsene. I en god porsjon av høringssvarene argumenteres det aktivt imot ei slik løsning, blant annet fra Nordland Legeforening.

Men ett poeng kan vi nok alle være enige med de sju i – dette er ingen geografikonkurranse. Nei, dette er slett ingen konkurranse i det hele tatt. Oppdraget er å gi befolkningen på Helgeland de beste helsetjenestene i en geografi som mildt sagt er utfordrende. Det er på tide at også industrien i Rana er sitt ansvar bevisst og begynner å tenke på regionen som en helhet. Evner man ikke det, frykter vi at vi er på ville veier.


Stian Nordal Jensen – Leder Mosjøen Kjemiske Arbeiderforening
Trond Brattbakk – Leder Bilfingerklubben
Kristian Dorp – Klubbleder Grieg Logistics Mosjøen
Jan Arne Bøe – Fellestillitsvalgt for funksjonærer Alcoa Mosjøen


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags