Regjeringens forslag om å oppheve eiendomsskatt på verk og bruk vil bidra til dramatiske tap for Hemnes og Rana

Stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik (Ap) mener det er feil at staten tar til seg større kraftinntekter, som kommunene skulle krevd inn som eiendomsskatt.  Her med ordfører Geir Waage. Arkivfoto.

Stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik (Ap) mener det er feil at staten tar til seg større kraftinntekter, som kommunene skulle krevd inn som eiendomsskatt. Her med ordfører Geir Waage. Arkivfoto. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Kjell-Idar Juvik (Ap) mener forslaget om å oppheve over 100 år gammel ordning vil ramme industrikommunene i distriktet.

DEL

LeserbrevRegjeringens forslag om å oppheve ordningen med eiendomsskatt på «verk og bruk», en ordning som har bestått i mer enn 100 år er initiert av Norsk Industri. Forslaget vil ramme alle landets kommuner, men særlig vil det gå ut over industrikommune i distriktene. Samlet skattetap er på mer enn 1,2 milliard kroner. - Og dette er ifølge Frp bare første steg på veien til å avskaffe hele eiendomsskatten. Da snakker vi om 11 milliarder kroner. Det vil selvsagt få betydning for våre velferdsordninger.

Det reiser også spørsmål om hvordan våre skatteordninger skal innrettes i en stadig mer globalisert økonomi – og om  prinsippet om den lokale beskatningsretten. Eiendomsskatten er den skatten som har størst tilslutning internasjonalt.

Norsk Industris viktigste innvending er ifølge Klassekampen at eiendomsskatten hindrer vekst og er en fare for sysselsetting. Videre påstår Norsk Industri at framtidsrettede næringer, som bioenergi og datalagring, kvier seg for å etablere seg i Norge. En fjerning av skatten vil skape nye og trygge gamle arbeidsplasser.

- Dette er det ikke hold i. Påstandene er udokumenterte, og mangler faktisk og faglig grunnlag:

Eiendomsskattenivået i Norge er lavt sammenlignet med andre land. Dette er slått fast av Scheel-utvalget i NOU 2014:13 hvor det uttales at «Flere sammenlignbare land har også høyere samlet skatt på kapitalbeholdning enn Norge. Det skyldes særlig at eiendomsskatten i andre land er vesentlig høyere». Bakgrunnen for det lave skattenivået er blant annet at det ikke baseres på anleggenes overskudd, kun tekniske verdi som etter avskrivninger ilegges en skatt med en meget beskjeden sats på 0,7 prosent. Scheel-utvalget avviser også at eiendomsskatten virker veksthemmende. Situasjonen er tvert imot at «eiendomsskatten [er] den minst veksthemmende skatteformen».

Regjeringen utlegger også gjeldende regler feil når det påstås at dataservere i store datasentre vil bli beskattet om reglene ikke endres. Dataservere er etter dagens regler løsøre, som ikke skal inngå i taksten. At slike bedrifter kvier seg for å etablere seg i Norge, er det det heller ikke dekning for. I følge bedriftene som har etablert seg i Norge er det helt andre forhold som vil være avgjørende, blant annet tilgangen til stabilt fibernett.

Norsk Industri og regjeringen synes også å overse at eiendomsskattens betydning for kommuner som tilrettelegger for næringsvirksomhet. Eiendomsskatten er en stedbundet skatt, som er særlig viktig i en stadig mer globalisert økonomi. Eiendomsskatten er ikke påvirkbar for skattyternes disposisjoner. I en tid hvor store multinasjonale selskaper unngår skatt ved å flytte overskuddene til land med lav eller ingen skatt, vil eiendomsskattens egenskaper som en stedbunden skatt være sentral. De selskapene som er kjent for ikke å betale skatt er nettopp selskaper som Google, Facebook og andre. Skal slike bedrifter etablere seg i Norge, er det gode grunner for at eiendomsskatten må videreføres.

Oppslaget i Klassekampen 27. oktober er for øvrig full av feilinformasjon fra Norsk Industris side. Norsk Industri kaller verk og bruk skatten for «maskinskatt», et begrep som også regjeringen har adoptert. «Maskinskatt» leder tanken feil, som om saken gjelder et spørsmål om vi skal ha skatt på inventarer og løsører. Det er ikke hva regjeringens forslag går ut på. Forslaget er å fjerne skatt på produksjonsinstallasjoner, som er noe annet og mer enn «maskiner». Mange av industribedriftene består ikke av annet enn installasjoner, bygningene mangler enten helt eller har en helt beskjeden verdi. Forslaget innebærer derfor i realiteten at man fjerner det alt vesentlige av verdi. Forslaget vil som sagt føre til et skattebortfall på 1,2 milliarder kroner, og er således regjeringens mest dramatiske forslag til skattekutt i årets statsbudsjett.

I oppslaget hevder Norsk Industri at det hersker et komplett kaos rundt takseringen av maskinparken i de aktuelle bedriftene, noen maskiner beskattes, andre ikke. Videre hevdes det at takstene varierer stort fra kommune til kommune. Ingen av delene er riktig. Det hersker ikke kaos om eiendomsskatten. Men det betyr selvsagt ikke at det av og til gjøres feil. Norsk Industri trekker frem en enkeltstående dom som er konkret begrunnet uten allmenn interesse. En gjennomgang av rettstvister helt tilbake til forrige århundre viser likevel at det har vært relativt få tvistesaker om hva som inngår i verk og bruk. I oversikten over saker for Høyesterett etter krigen har kommunene vunnet 4 av 5 saker.

At takstene varierer stort er heller ikke riktig. Det er ut til at Norsk Industri blander sammen takst og sats. At kommunene kan velge skattesats er lovens ordning, det betyr ikke at taksten er tilfeldig. Norsk industri hevder videre til at noen maskiner beskattes – andre ikke. Men heller ikke det er noe særegent for verk og bruk. Det avgjørende også ved salg av vanlige bolighus er hvilke maskiner som anses som del av boligen. Eksempelvis vil varmtvannsberedere være noe som følger med huset, mens andre maskiner  anses som løsøre.  I noen tilfeller vil det oppstå grensespørsmål, men det gjør ikke skatten tilfeldig.  

Norsk Industri hevder at regjeringens forslag egentlig er et kompromiss. Det er kommunene ikke enig i. Kommunene har lenge bedt om mer detaljerte regler for å bedre forutsigbarheten ytre, men regjeringen svarer med å fjerne alt. Det lar seg selvsagt gjøre å lage bedre regler, skatten har bestått i mer enn 100 år, og de fleste tvistespørsmål er avklart. Regjeringens forslag, vil foruten at det fører til et stor skattebortfall, innebære langt mer skjønnsmessige regler. Overgangsordningen er ikke gjennomførbar. Det lar seg ikke gjøre å få taksert alle verk og bruk i 2018 og 2019.

At vindkraft og vannkraft fortsatt kan beskattes hjelper for øvrig lite for industrikommunene som har bygget opp sin infrastruktur for å yte gode velferdstjenester til de bedriftene som nå ber om skattelette. Velferdstjenestene, barnehager og eldreomsorg gjelder også for bedriftenes ansatte.

For mange kommuner kommer dette kuttet i tillegg til kraftig kutt på eiendomsskatt på vannkraftanlegg da regjeringen ikke vil justere verdisettingen av vannkraftanleggene gjennom å endre kapitaliseringsrenten.

Lokalt vil dette for Hemnes og Rana være dramatisk, da man vil tape både på kutt av eiendomsskatt på verker og bruk, reduksjon av eiendomsskatt på vannkraftanlegg  og i tillegg kommer redusert pris på salg av kraft som gir både lavere utbytte fra Helgelandskraft og lavere pris på salg av egen konsesjonskraft. Det blir ikke mere og bedre tilbud i kommune av dette.

Kjell-Idar Juvik

Vararepresentant til Stortinget, Arbeiderpartiet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags