Jeg er redd for at lille Rødøy ganske snart vil forsvinne helt hvis man slår seg sammen med Bodø

Selsøyvik i Rødøy. Arkivfoto.

Selsøyvik i Rødøy. Arkivfoto.

Artikkelen er over 2 år gammel

Rana Blad-leser om kommunesammenslåing: Vi må bygge videre på det vi har

DEL

LeserbrevOmstillingskommunen Rødøy.

Rødøy kommune er nå i en prosess med store ”omstillinger”, dette omhandler det meste, kommunereform, samferdselskartet, helse og omsorgstjenesten, som de virkelig store arbeidsobjektene.

Arbeidsmetodene og mål kan være så forskjellige, men en hovedsak bør jo være å gjøre livet bedre for de som ennå er bofast i kommunen, og å legge til rette for nye tilflyttere hvis de måtte finnes.

Hjelpe til og yte service til det næringslivet vi allerede har.

Å legge til rette og gjøre en innsats for ny næringsvirksomhet, er et forsømt område. Og her burde den aller største innsatsen settes inn med et entydig mål: næringsinntekt for kommune og private, arbeidsplasser og ny aktivitet der mulighetene finnes, og de finnes i hele kommunen, og som igjen betyr trivsel og en bedre livskvalitet for menneskene som bor og oppholder seg i kommunen, bolyst og trivsel.

Helse og omsorgsdelen er de som er mest utsatt for overgrep og har nå fullstendig skiftet karakter mot det verste.

Rødøy har vært velkjent som kommunen med en rimelig god og velordnet lege- og helsetjeneste.

Dette tross at det handler om et vidstrakt og delvis værhardt område med tynt befolkningsgrunnlag.

 I motsetning til mange andre steder, og spesielt i de store byene hvor det i det hele tatt er vanskelig, og du må ha gode grunner for å få konsultere legetjeneste. Dette må tas vare på som en livskvalitet.

Det ene skandaleoppslaget er ikke over før et nytt er i emning, grunnløse oppsigelser, politiaksjoner mot legepersonell, ryddeaksjoner, henlagte saker må frem igjen for ny behandling  med store presseoppslag. Dette er ikke tillitsvekkende for utenforstående, og det har ingen tiltrekningskraft for å rekruttere kvalifisert personale til hvilken som helst oppgave i kommunen.

Dette kan også være et økonomisk ruin og usikkerhet, yngre folk som planlegger sin fremtidig tilhørighet i kommunen, stiller sine planer i bero, eller ser seg om etter andre alternativer, p.g.a. usikkerhet skapt av kommunen selv.

2.

Nord-Helgeland – Ny kommune.

Siden kystriksvegen ble ferdigbygd fram til Kilboghamn, og en ny fergeforbindelse mellom øy-distriktet og fastlandet ble åpnet i 1994, har vi fått en ny og bedre tilværelse, og har fått en naturlig forbindelse mot Lurøy- Mo –Sandnessjøen, og ikke minst Hemmavann og Svenske-kysten, vi har virkelig tatt bilen i bruk.

 Og hvis det nye samferdsels-kartet ikke slår helt feil, og en ny storflyplass på Hauan blir en realitet, blir det enda en stor forbedring, noe som vi selvsagt skal ta imot og bygge videre på.

Det vises tydelig at det er blitt lettere å få tilgang til en rekke tjenester som vi stadig har behov for. Og i de små kretsene er det med få unntak bare en dagligvareforetning, og vi må ut av distriktet på ”handletur”for alt vi trenger  i tillegg i dagliglivet.

Å  gå bort fra dette alternativet som nå er blitt en vane, og korteste veien til tilbudene, å begynne på noe helt nytt igjen, er ikke særlig lokkende.

Vi må bygge videre på det vi har.

Ytre Salten kommune.

Areal: 6007 km’2 – Innbyggere 61000, kommunesenter Bodø- blir den nest største kommunen i landet.

Bodø er jo en fin stor by og fylkeshovedstad, med ansvar også for Rødøy kommune fortsatt.

Jeg er bare redd for at lille Rødøy med sine knapt 1300 innbyggere ganske snart vil forsvinne helt i en slik stor konsentrasjon, det blir som ”å slå ut ungen med badevannet”.

Bernt Arntsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags