Måten Rana kommune har behandlet sine egne bygder tegner ikke et pent bilde for fremtidige ranværinger i dagens Lurøy

Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Lokalpolitiker i leserbrev: Dette betyr intensjonsavtalen om kommunesammenslåing egentlig.

DEL

LeserbrevTil det politiske Rana og Lurøy, og Rana Blad.

Jeg har nå lest intensjonsavtalen om kommunesammenslåing, og oversatt den til ranværing. Dette er basert på samtaler og tilbakemeldinger i mitt politiske virke som senterpartist i Rana. Du må først vite at kommunestyret i en sammenslått kommune bestemmer selv, og kan snu opp ned på alle gode intensjonsavtaler, og flytte tilbud og tjenester dit makta vil. Måten Rana kommune har behandlet sine egne bygder tegner ikke et pent bilde for fremtidige ranværinger i dagens Lurøy. Intensjonsavtalen står nå i kursiv, oversettelsen med fet skrift.

Visjon: Den nye kommunen skal levere gode velferdstjenester – der folk bor – nå og i fremtiden. Jo nærmere rådhuset du bor, jo flere og bedre tjenester får du. Flytt til Mo, vi vil ha mer liv i sentrum.

Hovedmål: Kommunen skal gi innbyggerne gode barnehager og skoler, gode helse- og omsorgstjenester og utvikle attraktive lokalsamfunn og bærekraftig næringsutvikling i hele kommunen. På grunn av innstramminger kuttes det stort innen barnehage, skole, helse og omsorg. Små enheter er ikke økonomisk eller faglig forsvarlig.

Nærhet: Kommunen skal levere gode tjenester med høy kvalitet. Tjenester innbyggerne har behov for i hverdagen skal leveres der folk bor .Tjenester innbyggerne har behov for skal leveres, men sentrum prioriteres først.

Nærdemokrati: Kommunen skal sikre nærhet til de folkevalgte og invitere til bred deltakelse for befolkningen. Lokalutvalgsmodellen med direkte valg skal videreutvikles. Lokalutvalgene får litt småpenger. Kommunens økonomi gjør at vi må kutte, helt til de må legges ned, da de ikke lenger har noen reell funksjon.

Stedsutvikling: Kommunen skal prioritere stedsutvikling gjennom investeringer i alle deler av kommunen. Kommunen skal prioritere forskjønning, strandpromenader, rundkjøringer, parker og gateomlegginger i og nært Mo sentrum. Bruer, bygninger, veier e.l. utenfor dette området som trenger vedlikehold og reparasjoner er ikke budsjettert, og prioriteres derfor ikke.

Identitet: Kommunen skal utvikles slik at innbyggerne føler tilknytning til sitt nærmiljø og kommunen som helhet. Dere kan få skrive høringsuttalelser så mye dere vil, men flertallet bestemmer. Vi bruker allerede for mye sammenlignet med KOSTRA.

Økonomi: Kommunen skal ha en solid økonomi med vekt på langsiktighet og forutsigbarhet, og som er i stand til å håndtere uforutsatte hendelser. Budsjett og økonomiplan er så stramt at kun store, billige enheter overlever.

Politisk organisering og lokaldemokrati: Det skal innføres en nærdemokratimodell, med direkte valg til lokalutvalg. Lokalutvalgene skal være folkevalgte organer og ha eget budsjett innenfor enkeltområder som har betydning for lokalsamfunnet. Lokalutvalget skal ha myndighet og ansvar for saker som er viktig for stedsutvikling og lokal identitet og være høringsinstans i saker som berører lokalsamfunnet. Vi oppretter lokalutvalg, men sier ikke noe om verken beløp eller ansvar. Utvalgene får litt nips som skjæres ned i budsjett, helt til de ikke har noen mening lenger og må legges ned. Høringssvar kan gis, men det er ikke sikkert det kommer med før innstillingen til sakene skrives, jfr praksis i dag.

Hvilke øvrige oppgaver som skal delegeres til utvalgene utredes nærmere. Vi kommer ikke på noe i farten vi vil gi fra oss. Neppe senere heller, og i alle fall ikke på sikt.

Dagens struktur for stedsavhengige tjenester skal i hovedtrekk bestå og skal tilbys i de områder som tilbys egen stillingsressurs knyttet til lokalutvalgene. Små enheter er for kostbare, og vi ligger for høyt i forhold til KOSTRA. Det er ikke rom i økonomiplanen for slik drift, da overskuddet blir for lavt.

Barnehage, skole, SFO og helse- og omsorgstjenester skal leveres i rimelig nærhet til brukerne. Det er viktigst med nok barnehageplasser i Mo sentrum, dernest bydelene. Det er ikke bra for barna å gå på skoler med så lite som 50 elever. Miljøet blir for lite, kvaliteten er tvilsom. Reisetiden blir for lang og tjenesten for kostbar, så helse- og omsorgstjenester sentraliseres gradvis.

I lokalsamfunn med stillingsressurs skal det være et servicekontor der innbyggerne kan møte representanter for kommunen og der de kan få utført enkelte tjenester. Servicekontoret skal etablere gode systemer for dialog med innbyggerne, næringslivet og frivillige organisasjoner. Vi har kuttet ned på åpningstid på servicekontoret på rådhuset, og for å unngå ytterligere kutt her vil perifere kontor først reduseres til de ikke har noen funksjon, for så å legges ned fordi de ikke har noen funksjon.

I kommunedeler der det er hensiktsmessig skal innbyggerne i tillegg finne hverdagstjenestetilbud, slik som helsetjenester, kulturskole, voksenopplæring, flyktningetjeneste, frivillighetssentral og bemannet bibliotek. I kommunedeler der det er hensiktsmessig for sentrum skal innbyggerne finne enkelte tjenester. Økonomiplanen vil ikke tillate dette på sikt, så de vil gradvis bli nedlagte, da de koster for mye per bruker.

Hver kommunedel skal ha nærmiljøanlegg og mindre kulturarenaer, samt ungdomstilbud. Vi har dessverre ikke midler til vedlikehold, vi må prioritere viktigere saker. Ungdommene kan få alt det tilbudet de vil ha her på Mo i Ungdommens hus.

Tjenestene skal plasseres i de ulike kommunedelene. Fordelingen og plasseringen av tjenestene skal utredes videre. Utredningene vil vise at det lønner seg ikke med så spredt drift, så bare enkelte, små enheter blir desentralisert. Et senere kommunestyre tar det tilbake pga økonomiplanen, KOSTRA og netto driftsresultat.

Kommunen skal bli av de beste i Nordland på oppvekst. Vi bruker for mye på skole, selv om PPT har hatt ulovlige ventelister i mange år, og mange elever ikke får det tilbudet de har krav på i overfylte klasserom uten delingstimer. Men vi har jo ungdommens hus!

Alle skolekretser skal utvikles med kultur og idrettsanlegg tilpasset bygdas størrelse. Bygdas størrelse tilsier ikke behov for kultur og idrettsanlegg, hvis dere ikke ordner det selv.

Tidligere Lurøy kommune skal ha en egen avdeling for tekniske tjenester… Etter et par års drift ser vi ikke at det er økonomisk forsvarlig å kunstig dele opp tekniske tjenester i to avdelinger.

Den nye kommunen har som mål å korte ned denne reisetiden, samt besørge muligheten for deltakelse på sentrumsaktiviteter for alle kommunens innbyggere. Vi kan spørre stat og fylke, som alle andre, men penger har vi ikke. Muligheten for å dra til sentrum er lik for alle: Ta båt, kjør selv eller vent på buss.

Det skal tilrettelegges for et allsidig boligtilbud der positive bokvaliteter står i fokus. Sentrum tilbyr eneboliger, rekkehus og leiligheter i blokk, med nærhet til det meste av kultur. Vi bør ikke legge ut boligfelt nær små skoler, for da får vi kanskje ikke lagt dem ned.

Lokalutvalgene skal gis anledning til å avgi høringsuttalelser til plan- og reguleringssaker. Høringssvar kommer vedlagt etter innstilling sendes ut. Bestemmelsen tas uansett i Rana, og deltakelse på formelle og uformelle møter utelukker dessverre de som ikke har tid til å bruke livet sitt til og fra et møte.

Den nye kommunens økonomi skal være i balanse og forbli solid i et langsiktig perspektiv. En økonomi i balanse tillater ikke tiltak som koster uforholdsmessig mye, og som går til bare et fåtall av kommunens innbyggere. Kvaliteten blir selvsagt også best i store enheter der de beste fagfolkene vil jobbe.

Netto driftsresultat skal være i samsvar med nasjonale anbefalinger. Kommunens drift er for høy, og det må kuttes et par hundre millioner. Siden de store enhetene er både billigere og bedre, må de minste enhetene ryke, til beste for kommunens innbyggere.

Ikke eiendomsskatt på fritidsboliger i Lurøy. Det blir mange tomme hus i Lurøy i årene som kommer, og ranværingen vil ikke ha eiendomsskatt på hytta si.

Kommunen skal fortsette å investere i veger, skoler og barnehager i alle deler av kommunen. Rundkjøringer, barnehager og skoler i sentrum trenger oppgradering. Forfall i periferien er ikke bærekraftig på sikt, så det rimeligste er nok salg av kommunale bygg, med klausuler om at det ikke skal startes Montessoriskole i dem, da det ødelegger sentraliseringen. Brøyting er unødvendig i utkanten.

Det skal være en overordnet prioritering å bygge ut kommunikasjons- og kollektivtransporttilbud mellom de ulike delene av kommunen. Dette innebærer en satsning på veg-, buss-, hurtigbåt- og ferjetilbudet. Siden dette ikke er en kommunal oppgave får noen andre satse.

Bredbåndstilbud og mobildekning må sikres i hele kommunen. Vi har ikke tatt oss bryet med å fikse dekning i dagens Rana, selv etter mas fra bygda. Selv har vi fiber og 4G, og er fornøyde med det.

Lønn harmoniseres innenfor samme enhet. Ingen skal gå ned i lønn som følge av sammenslåingsprosessen. Siden økt lønn gir økte utgifter, må tilbudet reduseres.

Fellesnemnda består av 5 sentrale politikere fra hver kommune. Siden det er det nye kommunestyret som bestemmer til slutt, vil vi få det som vi vil etterpå. La dem få tro at de har noe å si.

Hvis du mener dette er bare svada, så se gjerne her:

- Spør hvor lenge de måtte kjøre i Plurdalen på en vei der vårløsningen gjorde veien til en myr.
- Spør hvor mange ungdomsklubber i Rana som er lagt ned og/eller har fått kraftig redusert sin drift etter at vi fikk et svært kostbart Ungdommens hus.
- Spør folk i Grønfjelldalen hvordan politiske løfter i Rana skal tolkes. Da skolen brant ned, sa et samlet kommunestyre at den skulle bygges opp igjen. Like etterpå: Legge den ned. Så: Forsøk på sabotering av Montessoriskole ved å nekte bruk av bygget til skole. Nå: Det samme i Dalsgrenda.
- Spør om SV og Ap ville nekte nybygg av boliger for nært skoler de ikke ønsker.
- Spør hva Rana har gjort for næringsutvikling i sine egne distrikter.
- Spør hvilken kommune som har initiert nedlegging av interkommunalt samarbeid i PPT og RKK.
- Spør hvor det ble av helsestasjonene på Storforshei og i Utskarpen.
- Spør hvor mange kommunale nærmiljøanlegg som er bygd utenfor sentrum.
- Spør hva det er lettest å finne penger til: Forskjønning i sentrum eller falleferdige bruer i distriktene.
- Spør hva er mest sannsynlig: At ødelagte lekeapparater på skoler blir reparert eller demontert.
- Spør de som bruker veien til Jordbru er fornøyde med ikke å få brøytet den kommunale veien de er avhengige av
- Spør hva som skjer med mobildekningen til Ranas største turistattraksjon Svartisen selv etter mange ulykker.
- Spør hvor mye som er gjort for å få mobil- og bredbåndsdekning i hele Rana, bortsett fra å snakke om det etter hver ulykke.

Rana skal nå lage en skolestruktur «for fremtiden». Her er liste over skoler som er foreslått nedlagt de siste årene: Utskarpen skole (ungdomstrinn), Alteren skole, Båsmo ungdomsskole, Ytteren barneskole, Selfors barneskole, Selfors ungdomsskole, Storforshei skole (ungdomstrinn), Skonseng skole, Gruben ungdomsskole, Dalsgrenda skole, Mo ungdomsskole. Kanskje enda flere. Vi har over 3000 elever. Lurøys skoler har 80, 44, 34, 20, 18, 8 og 7 elever.

Rana Blad velger å skrive flere lederartikler om hvor teite Rana Sp er som ikke vil legge ned masse skoler, at vi vil reparere bruer som nesten ramler ned, og hvor pengene skal hentes fra. Jeg utfordrer Rana Blad til å sette et kritisk søkelys på økonomien i intensjonsavtalen, og hvordan dagens Lurøy vil komme ut av dette på sikt når 140 millioner skal kuttes. Hvem i Rana Blad tror det blir lagt ned noe i sentrum for å finansiere en storstilt satsning i Lurøy? Kommer Rana Blad til å skrive lederartikler om dét? Når løftene til Lurøy er rausere enn hvordan Rana behandler sine egne distrikter lukter det mugg. Tror Rana Blad at Rana vil ta hele kuttet og mer til i dagens Rana, for så å løfte Lurøy? Ingen spør hvor de pengene skal hentes fra. Det er kanskje for fristende å slippe eiendomsskatt på hytta si?

Personlig foreslår jeg følgende innsparinger som et lite bidrag i skolesaken: Legg nytt kulturhus, og i alle fall kulturkvartal på is. Innfør eiendomsskatt også for fritidseiendommer, etter sjablontaksering. Legg ned ungdommens hus. Bruk litt av besparelsen til flere ungdomsklubber. Organiser byggdrift som et KF. Sats på skole, helse, bygd og by.

Rana, en liten kommune som trenger å bli større?

Rana, en liten kommune som trenger å bli større? Foto:

Til sist noen sitater fra ulike debatter her de siste åtte årene:

Geir Waage (Ap): Ikke en krone mer til skole! Da kommer vi på Robek.

Espen Haaland (H): Bra vi ikke la ned Utskarpen skole, der får vi plass til hele Lurøy innland.

Hilde Birgitte Rønningsen (SV): Små skoler med færre enn 50 elever er ikke bra nok, kvaliteten blir for dårlig. Det vet jeg, for jeg har selv gått på en.

Nils Notler (Ap), Christine Schybaj Antonsen (H), Jørn Håkon Halmøy (skolesjef) og minst tre rådmenn: Det vi bruker på skole står ikke i samsvar med hva vi får igjen.

I rettferdighetens navn har flere moderert seg noe. Konklusjonen i skolesaken kan gi enda en pekepinn på hvor mye.

Stig Bjarne Haugen

Styremedlem Rana Sp, medlem av utvalg for oppvekst og kultur, 2. vara i kommunestyret.

Følg på: Facebook, Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags