En kommune fra Trænfjorden til svenskegrensen vil ha et enormt potensiale for utvikling, og jeg synes prosjektet er spennende

Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Tidligere ordfører i Lurøy, Bjørnar Skjæran, skriver om en eventuell kommunesammenslåing.

DEL

KronikkJeg har brukt størstedelen av min fritid i hele mitt voksne liv på å delta aktivt i lokaldemokratiet. Det er flere grunner til det. Ønsket om å bidra til utvikling av Lurøysamfunnet har nok vært det viktigste, og resultatet for egen del er en sterk Lurøy-identitet. Jeg gikk derfor inn i kommunereformen med stor skepsis. Avstandene i vårt område er store, og det er viktig at et kommunestyre og et rådhus kjenner hele kommunen sin.

Lurøy har klart seg godt som egen kommune. Tjenestetilbudet til innbyggerne er godt, og en sammenhengende befolkningsnedgang gjennom 50 år har flatet ut det siste tiåret. Dette hadde ikke skjedd uten kloke beslutninger. Men to andre forutsetninger har vært avgjørende: framveksten av et ekspansivt industrisamfunn på Lovund, og et inntektssystem som har sikret inntekter nok til å utvikle det sterkt desentraliserte tjenestetilbudet vi har i dag.

Både vi som er innbyggere og våre kommunalt folkevalgte må bruke de neste dagene til å se inn i glasskula.Hvordan sikres framtida best? Ved å gå videre som egen kommune, eller ved å gå inn i en ny, større enhet sammen med Rana?

Lurøys økonomiske status er bunnsolid. Lurøy har ordinær gjeld på landsgjennomsnittet, ingen premieavvik (pensjonsgjeld), og solid fondsbeholdning. Det betyr at kommunen tåler ei vinternatt, og kan ta seg tid til omstilling. Men Lurøy er samtidig den kommunen i Norge som er mest sårbar for endringer i inntektssystemet, på grunn av de ekstreme interne avstandene. Disse genererer store kostnader, og uten et inntektssystem som kompenserer for dette, settes Lurøy sjakk matt. Det er dette vi opplever nå, midt under kommunereformen. Ikke fordi Lurøy er «frivillig liten», men fordi vi er den kommunen i Norge som rammes hardest av endringene.

Hva kan vi så forvente i framtida? Kan et regjeringsskifte i 2017 ordne opp i dette? Kan vi være trygge på at Lurøy i framtida får tildelt de ressursene som trengs for å opprettholde den desentraliserte tjenestestrukturen folk og næringsliv er avhengige av? Dette er krevende spørsmål som det ikke finnes fasitsvar på. Hvis Arbeiderpartiet danner regjering etter valget i 2017, kommer inntektssystemet til å bli endret. Det vil være bra for Lurøy. Men den langsiktige tendensen er likevel at overføringene til kommunene i større og større grad fordeles etter innbyggertall. Og Lurøy har bare et par-tre kommuner som er i samme båt i forhold til kostnader som følge av interne avstander. Av naboene er det bare Rødøy som er det, med om lag det halve i utgiftsbehov på grunn av avstander. Træna er det ikke, heller ikke Nesna. Det er kompakte kommuner, der mesteparten av innbyggerne bor i kommunesenteret. Det er også et faktum at Lurøy også etter omleggingen er den kommunen i landet som får størst kompensasjon for interne avstander. Min vurdering er derfor at risikoen for å bli satt sjakk matt ved endringer i inntektssystemet er svært stor også i framtida.

Den eneste store negative opplevelsen mine 28 år i Lurøy-politikken har gitt meg, har vært den utidige slitingen mellom kretsene. Denne destruktive internkampen har gått i bølger, og har hatt forskjellige frontkjempere. Jeg kunne gitt mange eksempler, men skal la det ligge. Det som har gjort at Lurøy har fått til helhetsstyring over tid, er at noen har tatt dette ansvaret, og at god økonomi har gjort prioriteringene overkommelige. Ei framtid med store økonomiske utfordringer vil selvsagt skape store interne utfordringer, og svekke utviklingskraften. Uttrykket «når krybba er tom, bites hestene» kan fort komme til anvendelse på en måte som ikke passer med min Lurøy-identitet. 

Første steg i å håndtere utfordringer er å erkjenne dem. Fortrengning og bagatellisering er det motsatte

Ei kommunesammenslåing er ikke en fusjon av to bedrifter. Det er ei etablering av en ny kommune. Jeg vil berømme de som har framforhandlet intensjonsavtalen. Den ivaretar særegenhetene til begge kommunene, og for Lurøys del sikrer den de desentraliserte tjenestene i 15-20 år. En slik avtale er ikke juridisk bindende. Men den er selvsagt politisk bindende om den blir vedtatt i begge kommunestyrene. Dette kan man gjøre fordi den nye kommunen er sikret videreføring av dagens inntektsnivå i 15-20 år, om man slår seg sammen under kommunereformen.

Skal vi leve godt i bygdene våre, må vi hele tida være i utvikling. Nye arbeidsplasser må skapes til erstatning for de som rasjonaliseres bort. På dette området har vi altfor liten kommunal kraft i Lurøy. Da jeg jobbet med store utviklingsprosjekter som Sleneset vindkraftverk og industrietablering på Stokkvågodden, kjente jeg veldig på dette. Rana kommune har sterke utviklingsmiljøer jeg som ordfører i Lurøy ikke kunne drømme om å ha tilgang til. Som fylkespolitiker ser jeg litt av hvordan de arbeider, og jeg lar meg imponere. En kommune fra Trænfjorden til svenskegrensen vil ha et enormt potensiale for utvikling, og jeg synes prosjektet er spennende.

Jeg skjønner godt at mange argumenterer hjertelig for å fortsette som egen kommune. Det er mange gode argumenter for det. Men jeg blir både urolig og bekymret når folkevalgte bagatelliserer utfordringen. Første steg i å håndtere utfordringer er å erkjenne dem. Fortrengning og bagatellisering er det motsatte.

Jeg har brukt mye tid på min beslutning, og har landet på et ja til sammenslåing. Magefølelsen tilsier at jeg tilhører et mindretall. Min forventning til våre folkevalgte er at de gjør kloke beslutninger i alle saker. I denne saken bør det være enkelt å være folkevalgt. Når man har bestemt seg for å spørre folket om råd, skal man følge folkets råd uansett hva folket lander på, såfremt folket benytter seg av anledningen til å delta i beslutningen.

Bjørnar Skjæran

Nordland Arbeiderpartiet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags