På det verste er det snakk om fire forskjellige transportmiddel for å komme til nærmeste tettsted. Det øker ikke akkurat bolysten

Foto: Arne Forbord

Foto: Arne Forbord

Artikkelen er over 2 år gammel

I ytterste konsekvens kan nedleggelse av Trænabåten bety massiv fraflytting og nedlagte bedrifter, skriver Torbjørg Nordås (KrF Lurøy).

DEL

LeserbrevInntektssystem, samferdselskart og kommunesammenslåing.

Politikk handler om å lede eller styre samfunnsutviklingen, med overordnet mål om å forbedre den hverdag vi har i dag. Ved å lære av erfaringer går utviklingen og verden fremover. Styringsinnholdet blir fastsatt i større el. mindre grad av staten, derfor er politikk også et samspill mellom stat og det øvrige samfunn.

Med tanke på de små distriktenes fremtid, virker det nå som tiden står stille. Jeg er redd for, med gjennomføring av de planer som foreligger, blir fremdriften å snu, for så ekskalere bakover i tid.

Det gjør meg vondt å være vitne til den fortvilelse, angst og frustrasjon som preger mange innbyggere og hjem. Uvisshet om fremtidig arbeid, kommunikasjonsmuligheter og hvorvidt det samfunnet man er blitt født og har vokst opp i, er Liv Laga eller ikke. Som politiker prøver jeg på flere måter å påvirke til et bedre samfunn. Et av virkemidlene tror jeg kan være å synliggjøre vårt samfunns sterke sider, samtidig er det viktig å si fra om utfordringene som vi ser kommer, ved innføring av det foreslåtte inntektssystem, det nye samferdselskart og kommunesammenslåing, som vi snart må ta stilling til.

Tanker jeg har gjort meg, er at kanskje ikke alle opplysninger er på bordet. Derfor vil jeg prøve å belyse noen av de utfordringer jeg ser vi står overfor, dersom foreslåtte kutt i samferdsel og nytt inntektssystem iverksettes, og dertil kommuner slås sammen. Dette gjør jeg i håp om å kanskje gi noen en større forståelse og et bedre innblikk i hvordan distriktene er bygget opp over flere hundre år, hvor innbyggerne har vært innstilt på å ha et levebrød som gjør de i størst mulig grad selvberget.

Kutt i samferdsel

I Nordland er det foreslått dramatiske kutt i samferdsel.

Nordland fylke er geografisk stort og består av mange øyer og små kommuner.

Logistikken gjør det derfor dyrt å drive. År tilbake fant staten det formålstjenlig å gi tilskudd for at nye næringer skulle etableres. Staten så dengang disse kostnadene  som en god investering i fremtiden, og som kom både distriktene i utkantene og hele landet til gode. Infrastrukturen ble følgelig bygget opp,  og gjennom mange års erfaringer har vi fått det rutetilbudet som er i dag.

God forvaltning i Lurøy og Træna har gitt resultater, som gjør at kommunene inntil i dag har hatt økonomi til å gi innbyggerne adekvate tjenester samtidig som de har penger på bok.

Træna og Lurøy omsetter i dag for 3 - 4 milliarder kroner årlig. Det er et høyt beløp innbyggertallet tatt i betraktning. Der finnes ikke arbeidsledighet. Samfunnet er i vekst. Nye bedrifter er oppstartet. Unge folk har kjøpt seg sjark, for å ha som næring.

Jordbruksarealet er godt utnyttet, og det er relativt unge bønder som driver.

Samfunnsmarskineriet fungerer med andre ord etter intensjonene.

De foreslåtte kuttene i samferdsel, vil gi særdeles omfattende negative konsekvenser både for privattrafikk og gods. Kutt i hurtigbåtruten rammer alle, men først og fremst  handicappete og eldre folk som er dårlige til beins. Det blir snakk om fire forskjellige transportmiddel og og en time lengre reisetid for enkelte kretser, når de  skal til nærmeste tettsted. Rullestolbrukere er praktisk talt helt ekskludert fra å komme til nærmeste tettsted som er Mo eller Sandnessjøen uten følge, såfremst de ikke er så syke, at de får innvilget drosje gjennom pasientreiser eller transport med ambullanse. Det sier seg selv at det ikke er så enkelt for en rullestolbruker å komme seg fra ferje til hurtigbåt, også videre til buss. På det verste er det snakk om fire forskjellige transportmiddel for å komme til nærmeste tettsted. Det øker ikke akkurat bolysten. Slik det er idag kan en rullestol bruker reise eks. fra Træna til Sandnessjøen med hurtigbåten Helgeland, da den har trappheis som kan forflytte en rullestolbruker mellom dekkene.

Jeg kan heller ikke forstå lønnsomheten i de foreslåtte kutt, dersom ikke intensjonen er å legge ned utkantkommunene. I så tilfelle blir det ferre inntekter til staten og mange som havner på arbeidsledighetstrygd. Det kan neppe være et gunstig alternativ?

Godset skal på gummi er visjonen. Det snakkes samtidig om miljøet? Det koster å bygge og utbedre veier. Havet er gratis. Nye ferjekai koster penger og hurtiggående ferjer koster masse penger, er det da forsvarlig med denne modellen når man fra før har båter som gir en sikker persontrafikk samtidig som den tar forkjellige typer gods?Hvordan skal gods som ikke ferjene håndterer komme frem? Godsruten til Sandnessjøen er nedlagt. Det synes som om veien skal bli til mens man går, og det pleier å bli unødvendig dyrt.

Fylket minner meg for tiden sterkt om en sjonglør som har mange baller i lufta og hvor det hersker tvil om hvorvidt ballene kan håndteres uten at noen faller ned.

Men det skyldes kanskje mindre overføringer fra staten?

Det foreslåtte rutenett vil medføre at selvstendige næringsdrivende som eks. elektrikkere, rørleggere, snekkere, bønder og andre bedrifter må vente opptil en uke på deler, ettersom kompenserende båter ikke tar gods. Det vil forringe kontinuteten i driften, og følgelig skape mye frustrasjon og dårligere likviditet. Det vil følgelig også hemme bolysten, og fremme fraflytting. Enn så lenge kan en bestille varer fra Sandnessjøen, enten det er  til en bedrift eller en vaskemaskin til privaten, og varen er på kaiet i løpet av to timer. Det blir det en brå slutt på dersom det nye samferdselskartet trer i kraft.

Forsvinner hurtigbåten mister mange arbeidet sitt. De små distriktene mister bussene med sjåfører og ekspeditørene blir oppsagt. Disse har gjerne andre jobber ved siden av og er med på å holde infrastukturen intakt. Mange av mannskapet på båtene mister også arbeidet. Det er allerede flere som har funnet seg annet arbeid pga usikkerheten og kaoset som var på nyåret i fjor.

Fylket og regjeringen bør tenke på at ved gjennomføring av planlagte kutt er det ikke automatisk reverserbart, dersom de trår feil og ønsker gå tilbake til det gamle. I Sandnessjøen er det lagt ned rundt 20 butikker siden 1 februar 2015, da det ble satt inn en hurtigbåt som ikke var egnet for Trænfjorden. Under samtale med fire av hovedaktørene innen handelstanden i Sandnessjøen fremkom det at over 50% av omsetningen kom fra øysamfunnene, hovedsaklig Træna og Lurøy.

Undertegnete advarte i et innspill til et fylkerådsmedlem høsten 2014 mot planer i forhold til å kutte nerven til Sandnessjøen. Fjordlast ble da berget noen måneder, men er nå nedlagt. Man kan så spørre seg om forringelsen av Tænaruten var samfunnsøkonomi på sitt beste? Likevel ligger det nå inne forslag om å  kutte hurtigbåtruten til Træna totalt. Træna bidrar til samfunnet med flere milliarder årlig. Skal ikke de kunne ha et akseptabelt rutetilbud ?

I ytterste konsekvens kan nedleggelse av Trænbåten bety massiv fraflytting og nedlagte bedrifter. Det betyr i så tilfelle flere milliarder mindre i produksjonsinntekter for Træna sin del. Når denne saken kommer på bordet, og vedtak skal fattes, håper jeg at fylket utfører et bedre håndtverk enn da de i februar 2015 gikk inn for å ta M/S Helgeland ut av Trænasambandet.

Ved foreslåtte kutt blir infrastukturen betydelig redusert og synes helt umulig for enkelte kretser å leve med. Noen har allerede flyttet og andre vurderer fortløpende.

Jeg har såvidt vært innom jordbruk der vår krets har bortimot full utnyttelse av jordbruksarealet. Der er det tre melkebønder. Det er foreslått at tilskudd til melkebil skal bort. Hva skjer i disse distriktene dersom dette tilskuddet faller bort? Melkebilen står i fare for å forsvinne. Trenger ikke Norge den matjorda som er i hevd slik at de kan være i beredskap ved ei evt krise? Hva med kortreist mat som er høyaktuelt for tiden? Der spiller infrastrukturen en viktig rolle. Den er viktig ikke bare for å få solgt varene, men også for å få tilført varer på kort tid, i forhold til videreforedling og pakking av det produktet man ønsker å selge.

Nytt inntektssystem?

Jeg ser kutt i samferdsel, det nye inntektssystemet og kommunesammenslåing i sammenheng med hverandre.

Det er dyrt å drive Nordland og andre fylker med mange små distrikter. Det er likevel viktig å ikke se seg blind på utgiftene, men se på inntektene og mulighetene. Konsekvensene dersom de små distriktene blir lagt ned, må tas i betraktning. Det er i mange byer stor arbeidsledighet. Flyktningstrømmen blir en stor utfordring etterhvert og ikke minst dersom de små utkantene blir lagt ned. Da tetter det seg enda mer til i byene.

Har ikke satt meg inn i hvordan dette slår ut for andre kommuner, men Lurøy får samlet sett 11,2 mill mindre i utgiftsutjevning/rammetilskudd dvs. disponibelt til bruk. Det er mye penger for en liten kommune!

Endring av kostnadsnøkkelen medfører at vi vil få redusert kompensasjon for avstandene i kommunen. Det betyr at desentralisert tjenestestruktur vektlegges lavere. Over 9 mill relateres til grunnskolen, mens 1,5 mill må spares inn på helse og omsorg. Denne kostnadsnøkkelen vurderer rådmannen som dramatisk for Lurøy kommune. Fra før er det blitt kuttet ved forskjellige tiltak både ved skole og helsesektoren. En vet eldrebølgen kommer og samhandlingsreformen er allerede tredd i kraft. Kommunens omsorgssenter, skal til enhver tid, så fremst der er plass, være beredt på ta i mot langtkomne demente. Samhandlingsreformen krever at omsorgssenteret skal ha kapasietet til på kort varsel å ta imot pasienter som skrives ut fra sykehus tidligere enn før, og som kan betinge sykepleieressurser. På alle områder kreves det mere ressurser. Det er ikke lengre samsvar mellom tilførte midler og økte forpliktelser som kommunene blir pålagt, for å dekke innbyggernes behov. Det er ikke en forsvarlig politikk fra regjeringen sin side, å stadig forlange mer og samtidig gi mindre.

I tillegg foreslås det at Nord-Norge/Namdalstilskuddet og distriktstilskudd Sør-Norge samles i to nye tilskudd. Konsekvensen av foreslåtte omlegging av de reginoalpolitiske tilskuddene vil bli presentert i kommuneproposisjonen 2017, som fremlegges ( 11 mai 2016 ). Dagens Nord-Norgestilskudd og småkommunetilskudd utgjør 8,7 mill.kroner av rammeoverføringen til Lurøy kommune.

Kommunesammenslåing

Generelt er jeg skeptisk på sammenslåing av kommuner. Det fører til sentralisering som ofte reduserer innflytelsen hver enkelt kommune tidligere har hatt i forhold til investeringer og tjenester for sine innbyggere. For Lurøys del vil det fra enkelte kretser tilsi en reise på fire til seks timer for å komme til kommunesenteret. I seg selv er ikke det så dramatisk, da mye kommunikasjon skjer digitalt i dag.

Større bekymring har jeg for evnen til gjensidig forståelse som må ligge til grunn  for å få til et godt samarbeid. Rana og øysamfunnene i Lurøy har forskjellige ståsted og jeg stiller spørsmål til om Rana ser og vil legge vekt på de behov som utkantene har. Har registrert at mange skoler i ytterkantene av Rana blir nedlagt. Det er nærliggende å tro at det det samme vil ramme endel av kretsene i Lurøy, med de konsekvenser det vil gi samfunn som er sårbare fra før. Hvilket grunnlag har innlandet for å forstå kysten og motsatt?

Jeg har likevel ikke tatt noe resolutt standpunkt i forhold til sammenslåing. Kommuner som ser det hensiktsmessig med omstrukturering, og blir enig med en annen kommune om å slå seg sammen er positivt. Det jeg stiller meg sterkt kritisk til er virkemidlene regjeringen har tatt i bruk, for å få dette gjennomført. Inntektssystemet er et av de. Kriteriene her blir lagt slik, at å drive ut fra de nye forutsetningene utgjør en veldig stor utfordring og nærmest umuliggjør å drive kommunen alene. Det riktige ordet  for det er tvangssammenslåing.

Den innhøsting god forvaltning har gitt, etter intensjoner ved tidligere utdelt tilskudd fra staten, tilfaller da andre kommuner. Det oppfattes nærmest som å bli straffet, for å ha drevet en kommune nøkternt, og derfor oppnådd gode resultater. Når kommuner ut fra geografi og logistikk ikke ser det hensiktsmessig å slå seg sammen, burde regjeringen holde seg for god til å nærmest straffeforfølge de som tidligere har forvaltet godt, og vist at de kan drive selvstendig. Det er respektløst overfor både innbyggere og politikere og hva skal det tjene til? Heller ikke på dette området lønner det seg å svinge pisken.

Det er ikke formålstjenlig at byene får bedre tilbud på bekostning av distriktene.

Det skal kuttes kraftig ned på samferdsel i flere av de små kystkommunene. Når det gjelder byene øker tilbudene. Det er en direkte distriktsfientlig politikk som blir drevet og det er viktig at folk blir gjort oppmerksom på konsekvensene av dersom forslåtte kutt, det nye inntektssystemet og kommunesammenslåing blir gjennomført.

Ved stortingsvalget 2017 må alle tenke nøye gjennom hva slags Norge vi vil ha. Kanskje er tiden inne for å danne er sterkt sentrum? Det er opp til velgerne!

Torbjørg Nordås

KrF Lurøy

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags