Kvinnedag, kvinnestudier, morsdag, feminister, metoo og kvinners rettigheter. Det rynkes på nesa og rulles med øynene. Bort med det, sier noen. Ja – hvorfor ikke?

Men, for det er alltid et men, før vi kan avlyse kvinnedagen for godt, er det et par ting vi må fikse først.

Du har kanskje et akutt bilde av hvordan feminister er. Røde strømper, kort hår og ring i nesen, hår under armer, på legger og ­– tør jeg si det – venusberget. Jeg vil anse meg som feminist. Jeg tror ikke jeg en gang eier røde sokker. Ukontrollert hårvekst derimot. Men det har ingenting med feminismen å gjøre, jeg lover. Det bare vokser. Veldig fort.

#Metoo-kampanjen som regelrett herjet i media i fjoråret, og fortsetter å herje nå. Varslere varslet og toppsjefer toppet listen over arbeidsledige. Nei da. Jo da.

Men det er aktuelt! Metoo er fortsatt aktuelt fordi personer med erfaring, ansiennitet og tillitsverv fortsetter å misbruke makten de er tildelt. Etter hvert som emneknaggen med symbolet på at «#8221;dette skjer meg også»#8221; dukket opp, forsto vi (de fleste) at dette var alvor og vi (noen av oss) måtte gjøre noe med det. Kvinner (og menn) gikk sammen i flokk med et folkekrav om forandring. Takk for det, for ting skjedde, og det som tidligere var respektable menn med munndiaré og eksponeringsbehov, hadde plutselig jævlig lite å komme med.

«Jeg beklager dersom noen opplevde det sånn». Hold kjeft.

Det er ekle drittsekker som skal holde kjeft. Ikke ofre som blir truet til taushet.  

Hva sa du? Har du aldri blitt seksuelt trakassert eller diskriminert på grunnlag av hva du har mellom beina? Så sykt bra for deg! Men vær så snill å anerkjenn at det skjer, og bli med på «Team fuck off, overgriper».

En viktig ting vi kan ta med oss fra den kampanjen er at sammen skaper vi endringer og sammen er vi mye sterkere.

Nei, jeg hater ikke menn. Ikke på generelt grunnlag, i hvert fall. Jeg forstår at ikke alle overgripere er menn, og ikke alle menn er overgripere. (Det finnes mange kule menn, ca. 80 % av alle menn jeg kjenner er tipp topp tommel opp!)

Men ideen om en kvinnedag kom i forbindelse med kvinners kamp for stemmerett. I dag er det helt utenkelig at stemmerett skal være forbeholdt menn. Se for deg scenarioet om bare menn skulle ha stemt her til lands? Påskeferie og «biff og blow job-day»; året rundt. Toalettsetet i vertikal stilling uten at kvinner hadde noe de skulle sagt. Nei da.

Poenget er at kvinners rettigheter kom aldri av seg selv. Det er de før oss som har kjempet kampen, og nå må vi jaggu meg ta i et tak og kjempe videre for dem som kommer etter oss.

Hva skal vi kjempe for? Likestilling, vel. For kvinner (og for menn). Gjensidig respekt i alle fora og rom.

Hvis en dustete dust i Mannegruppa Ottar, guttechatten eller naboen vitser om gruppevoldtekt av «offentlige personer»; eller andre. Ta ansvar. Si «hold kjeft, prøv igjen».

Feminisme er ikke mannehat eller ring i nesen. Feminisme grunner i ønsket om likhet mellom kjønn. Like rettigheter og muligheter.

Mannlige menn: stå opp for kvinnene rundt dere. Vi trenger dere med på laget. Hvis ordet feminist skremmer deg, (og hvis du ikke har ukontrollert hårvekst) kast det. Hva man definerer seg som er ikke viktig, dine verdier, holdninger og ikke minst handlinger, er det som til slutt sier noe om hvem du er.

Kvinnelige kvinns: vi er så heldige for at våre tidligere medsøstre har kjempet kampen for oss. Stemmerett, selvbestemt abort, og utdanning er en selvfølge for oss i Norge i dag. Vi får til og med lov til å kontrollere vår egen økonomi (!!) Bli med og støtt kampen. Kampen mot seksuell trakassering og diskriminering. Ikke uglese, tvile på eller kritisere andre kvinner som har opplevd det verste, bare for at du selv har vært så heldig å unngå det.

Er kvinnedagen fortsatt relevant? I høyeste grad. Men målet i det lange løp må jo være å gjøre dagen irrelevant. Er vi heldige, så kanskje om noen år kan tenke tilbake til den dagen vi feiret kvinnedagen med demonstrasjonstog og kronikker.

«Ha-ha, husker du da kvinner ikke fikk lik lønn for likt arbeid?»;
«Ja, du store min tid. Det var i gamle dager, det».

Men på ekte:

Den dagen kvinner i alle verdens land har rett til å bestemme over egen kropp,
den dagen menn og kvinner får lik lønn for likt arbeid,
den dagen respekt på arbeidsplassen og i det sosiale liv er den største naturlighet,
den dagen kvinners grunnleggende menneskerettigheter ikke blir brutt,
DEN dagen, men ikke før, kan vi skrote kvinnedagen for godt.

Camilla Ø. With