Jeg fortviles over å være innbygger i dette velfødde, overfladiske og sjølgode landet

Bjøllåga unnslapp å bli lagt i rør og får fortsette sin frie ferd nedover dalen. Jeg håper at våre barnebarn og kommende slekter får mulighet til lignende naturopplevelser.

Bjøllåga unnslapp å bli lagt i rør og får fortsette sin frie ferd nedover dalen. Jeg håper at våre barnebarn og kommende slekter får mulighet til lignende naturopplevelser. Foto:

Av

Styresmaktenes manglende solidaritet med kommende slekter er rett og slett uforståelig. Vi har mista normale grenser for en anstendig oppførsel. I praksis utvises en egoisme som er helt uten sidestykke i vårt lands historie, skriver leder i Ytre Helgeland Naturvernforbund, Tone Toft.

DEL

LeserbrevEn usikker fremtid for våre kommende generasjoner

Det er på tide å spørre seg om hva det innebærer å leve et godt liv. Myndighetene forsøker etter beste evne å overbevise befolkningen om at det fortsatt er økonomisk vekst og økende forbruk som er fasiten på fortsatt god velferd og høy livskvalitet. Det ser ikke ut til at hverken forpliktelsene våre etter Paris-avtalen, eller de skarpe advarslene fra FN`s klimapanel får denne regjeringen til å endre kursen. Grådighet og kortsiktig vekstpolitikk har ført til en overbelastning på naturressursene og miljøet som innebærer det aller største alvor. Selv ikke de siste par årenes fokus på plastproblemet ser ut til å føre til noe mer enn å rydde opp det som ligger synlig og slenger i naturen eller sjøen. Ingen tør å sette det i forbindelse med vårt enorme overforbruk, og sette bremsene på. I stedet legges det til rette for oljenæringas  satsing på mer plast (olje og gass er råstoffet til plastproduksjonen) nå som mye tyder på at forbruket til brennstoff vil stagnere eller avta. En næring i solnedgang som stadig finner nye måter å få solgt det produktet som mer enn noe har ført oss inn i klimakrise og global oppvarming.

Jeg fortviles over å være innbygger i dette velfødde, overfladiske og sjølgode landet. Tilhøre en nasjon som har mer enn nok med å tenke på økte oljeinntekter og legge til rette for ei finansnæring som tar sikte på å vokse seg inn i himmelen. Å være del av et såkalt demokratisk samfunn som i stadig større grad ignorerer naturen og miljøet oppleves traumatisk. Vi er mange som bærer på en stor sorg, over tapt natur og alt hva det innebærer av arter og biologisk mangfold som forsvinner hver dag. Lufta som forurenses, elver og vassdrag som temmes og tømmes og legges i rør. Oppdrettsnæringa med sine økonomiske muskler som får breie seg fritt langs kysten og bruke fellesskapets hav som søppelbøtte, mens kystfiskeriene som er selve grunnlaget for bosetting langs kysten blir ødelagt for generasjoner framover.

Styresmaktenes manglende solidaritet med kommende slekter er rett og slett uforståelig. Vi har mista normale grenser for en anstendig oppførsel. I praksis utvises en egoisme som er helt uten sidestykke i vårt lands historie.

Norge har åpnet opp for oljeleting helt opp til iskanten – og nylig torpedert et forslag om å verne Weddellhavet i Antarktis. En historisk mulighet til å etablere verdens største maritime verneområde.  I stedet åpnes det for fangst av krill i sør, og raudåte i nord. Kortsiktig tanke om profitt fra næringspyramidens nedre del, vil ødelegge utviklingen videre opp i næringskjeden, og til slutt ramme det matfatet vi trenger til jordas mange milliarder innbyggere.

Våre vakreste og villeste fosser og stryk blir ofret for å levere såkalt grønn kraft til Europa. Under dekke av å være «Europas grønne batteri». Mens vi her i Norge får påfyll av atom- og kullkraft fra den internasjonale kraftpoolen som vi alle er tvunget til å være en del av. Vår krafteksport til EU har ingen virkning på de såkalte «stygge» kull- og gasskraftverkene. Det er det faktisk utslippskvotene internt i EU som bestemmer. Til tross for at klodens tilstand tilsier at flytrafikken må reduseres kraftig, bygges det ut flyplasser i stor stil, som igjen innebærer en oppfordring til å øke passasjertallene. Det er ingen sammenheng mellom nødvendige tiltak for å oppfylle klimamål og norsk politikk i praksis.

Og ennå har jeg ikke nevnt militær aktivitet som er unndratt ethvert klimaregnskap, men som er en gigantisk bidragsyter til utslipp, forurensing og påfølgende global oppvarming.  

De dramatisk negative konsekvensene av miljø- og klimapolitikken som føres i Norge rammer først og fremst befolkninger i andre deler av verden, - de såkalte «fattige landene» som ligger langt unna vår priviligerte base her nord.

Jeg tenker på de kontinentene hvor tørke og flom er etablert som en permanent situasjon. Mennesker som drives på flukt og møter stengte grenser og er prisgitt et liv i flyktningeleire, eller retur til et kriseramma hjemland. Lenge hadde jeg en forestilling om at Norge var et humant land hvor menneskerettighetene og FN konvensjoner ble fulgt, men dagens flyktninge- og asylpolitikk viser noe helt annet.

Den pågående klimakrisen og global oppvarming skaper grobunn for fascisme og umenneskelige tilstander. Enhver har nok med sitt, og det vil til slutt dreie seg om å overleve og sørge for seg og sine.

Antropocen kalles den tidsepoken vi lever i og som har sin bakgrunn i de omfattende endringer i jordas overflate og økosystem som skyldes menneskelig aktivitet. Det innebærer at menneskenes beslutninger og handlinger påvirker og er ansvarlig for fremtidens klima og miljø. Da skulle vi tro at seriøse politikere ville bruke sin erfaring og kunnskap, til å styre i en helt annen retning enn det vi er vitne til nå. For denne rovdriften kan ikke fortsette. Det må et nytt verdigrunnlag til, og en målestokk som favner dagens situasjon. Det er grunn til å tro at en slik endring vil føre til at vi alle vil få et liv som i større grad gir grobunn for menneskelige verdier og omsorg for Jorda. Da må vi først og fremst dempe forbruket kraftig, og ikke operere som om vi har opptil flere jordkloder å ta av.

Vi skal ikke tilbake til steinalderen, men må spille på lag på lag med natur og miljø og innse at planeten har begrensede ressurser som må forvaltes langsiktig med omtanke for våre etterkommere. Hva skal vi med penger på bok når økologien skjelver i sine grunnvoller, matproduksjonen avtar og drikkevannet og lufta vi puster inn er forurensa og forgifta. Spise en fersk aksjeportefølje til middag? Vi kommer til å få et stort forklaringsproblem når barnebarna våre konfronterer oss med hva vi ikke gjorde, og Arnulf Øverlands velkjente strofe… «du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv» er mer aktuell enn noen gang.

Også på Helgeland foregår nedbygging av natur i stor stil. Det dreier seg bl.a. om Nasafjell i Rana og Øyfjellet i Vefsn der det planlegges gigantiske industriprosjekt innenfor bergverk og vindkraft hvor natur og reindrift blir sterkt berørt og rasert. I enkelte kommuner er det snart ikke en elv som får fortsette sin frie ferd – og i Nordland er presset på vannkraftutbygging særdeles stort.

Men det er heldigvis små glimt av lys i tunellen. Unge i mange land går nå til søksmål mot sine respektive stater – med begrunnelse i at styresmaktene fører en politikk som ikke ivaretar natur, miljø og klima for fremtidens generasjoner. Også i Norge har vi en stor sak gående.  Natur og Ungdom og Greenpeace har saksøkt staten etter § 112 i Grunnloven (Miljøparagrafen) med forankring i at det er åpnet opp for leting og boring etter olje og gass i Arktis. Og at dette ikke er forenlig når det gjelder å oppnå de klimamål i avtalene som Regjeringen har signert. 

Gjennom Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon er det mulig for alle som ønsker at Jorda skal ha en fremtid for kommende slekter å gjøre en innsats.

Det dreier seg rett og slett om å bidra til en «Levelig klode». Mye er allerede for sent. Så mange arter er allerede tapt og naturen raseres og trues av storsamfunnet hver eneste dag, men det er et håp hvis vi evner å ta radikale grep NÅ.

Folk må våkne og øve press på våre myndigheter før tiden renner ut.

Tone Toft

Leder for Naturvernforbundet Ytre-Helgeland

Helgelandskontakt Besteforeldrenes klimaaksjon

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags