Det første som slår meg er at de som virker til å være i mot en dagligvarebutikk i Vika, ikke bor i området selv

DETALJHANDEL?: Her vil Snekkerfabrikken Eiendom ha lov til å drive matvarebutikk.Foto: Gøran O. Pedersen

DETALJHANDEL?: Her vil Snekkerfabrikken Eiendom ha lov til å drive matvarebutikk.Foto: Gøran O. Pedersen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Kom ikke her og si at det ikke trengs nærbutikk. Dette er en sak for oss som bor her. For oss som lever her, skriver Rana Blad-leser.

DEL

LeserbrevDen siste tiden har det flagret innlegg, fra flere kanter, som handler om muligheten for dagligvarebutikk i Vika. Det første som slår meg er at de som virker til å være i mot en slik butikk ikke bor i området selv. Gråter de over den "urett" som ikke rammer dem selv? Har de faktisk sett denne "blomstringen" som har foregått i Toranes/Vika siden begynnelsen av nittitallet?

Da kan jeg fortelle at det har jeg. Jeg har vokst opp i det. Jeg husker den tiden når andre siden av jernbanen lå øde, tom, fullstendig fri for store, grå, importerte byggeklosser. Vi lufta hunder der, vi løp rundt med måser og det var ingenting som stod i veien for utsikten.

Når Koksverket kom ned, kom nye bygg opp. Trauste, grå, bygg. Når jeg var liten forsto jeg ikke hva de drev med. Solgte de noe? Lagde de noe? Eller var det bare et depot for store lastebiler, med store, bråkete sylindere og masse grå luft? Jeg har blitt eldre, og jeg ser nå at de driver med bra greier. Jeg kan se hva Øystein Bentzen mener. Det er ikke dårlige bedrifter her, selv om jeg synes byggningene er trasige, stygge og upersonlige.

Nye Vika.

Det heter ikke bare Vika eller Gullsmedvika her lengre. Mellomvika og Søderlundmyra heter det nå, blant annet. Hvorfor nevner jeg alt dette? Jo, fordi jeg kan. Fordi jeg bor her. Fordi jeg har sett og opplevd denne "kolossale endringen" i Vika som det snakkes om. Et attraktivt "område mellom Toraneset og Rana Gruber". En indrefilet i Nord-Norge. Dette "området" er Vika, mitt barndomshjem, mitt nåværenede hjem, og med litt hell, mitt hjem i fremtiden også. Men for å holde på folkene her, for å vise dem at det ikke lengre er en "forgiftet bakgård" så må vi slå ring om, og juble for, nye goder - som en daglivarebutikk.

Bentzen, Brochmann og Bergvik minner oss på at her har noen folkevalgte bestemt at det skal være industri. Her skal vi verne om våre grå sementklosser og bygge ut så vi nesten kan gå tørrskodd fra kaikanten til plastfabrikken på Båsmo. La meg få minne guttaboys på at Vika er mer enn sandkasse hvor politikere og adm. dir i diverse selskaper kan leke fritt med sine gravemaskiner. Vika er hjem til flere enn bare meg, og flere skal det bli. Innerst i Vika, som nå heter Søderlyndmyra, har en stor del av skogen blitt revet vekk for å gi plass til enda et terrassebygg. Det oppfordres til innflytting, til vekst og til gode tider. Da må man også sikre at folk får tilbud om goder også.

Livet utenfor sentrumsgrensa.

Jeg merker meg at de som klager høyest om dagligvarebutikk i Vika er de som ikke bare bor i områder med nærbutikker, men som sikkert også har biler for å kjøre til nærbutikken med.

Jeg? Jeg må gå. Og det er ikke bare meg, som må gå, og jeg er langt fra gammel, som jeg vet at mange andre som må gå er. Min mormor var en slik kvinne. Hun gikk. Jeg hadde ønsket at hun slapp. Jeg kunne ønsket at hun bare trengte å gå noen skarve 50 meter ned til Søderlundmyra 14. Sommer som vinter, regn og sludd.

La meg få minne guttaboys på at Vika er mer enn sandkasse hvor politikere og adm. dir i diverse selskaper kan leke fritt med sine gravemaskiner. Vika er hjem til flere enn bare meg, og flere skal det bli

Rema i Ranenget. Langt og mye bakker, både opp og ned. Hvor mange poser med varer tror du jeg får med meg? Prix på Langmoheia, samme greia. Må over åsen, til fots. I sentrum er det én butikk. Én. Like utenfor grensa lokker Coop Obs, Kiwi, Rema, Bunnpris, en til Rema, og det var en Rimi. Bare til sammenligning. Bunnpris på Båsmo, 3-400 meter lenger ned i veien, Esso, Prix og Kiwi, som perler på ei snor. Coop Ekstra og Bunnpris på Gruben, Prix på Langmoheia, Rema i Ranenget for de på Sagbakken, eller de på Selfors som ikke liker Coop Ekstra.

Jeg spør meg, hvor langt unna sentrumsgrensa må du være før folk holder kjeft om den? Jeg bryr meg ikke om grenser. Jeg bryr meg om tilbud til folket som gjør en "forgifta bakgård" om til et strøk folk kan kalle sitt hjem. Et sted hvor takstmenn ikke lenger trenger å hviske deg i øret om at vi må "huske på at vi bor i Vika." Et sted som utenforstående ikke lenger kaller "et område mellom Toraneset og Rana Gruber." Det er folk her. Vi har våre hjem her. Husk at vi bor her. Husk at vi er omringet av store klosser, det suser og bråker, vi har en gang og sykkelvei som folk driter i, selv om det er skiltet i begge ender - skulle noen få nekte oss en nærbutikk? Det tror jeg ikke. De bor ikke her. De har kanskje kjørt forbi. De har kanskje kjøpt dør med karm på Byggtorget, som het Rana Mek før. De har kanskje fått hjelp hos elektrikerne på Haaland, bygd på en tomt hvor det stod en mystisk rød brakke før.

Men kom ikke her og si at det ikke trengs nærbutikk. Dette er en sak for oss som bor her. For oss som lever her. Jeg tar med glede i mot en butikk som kan gi meg pålegg, melk og egg. Velkommen nye butikkmedarbeidere som tjener til livets opphold. Velkommen til Vika.

Hilsen en som bor i Vika.

Trude Isaksen

Følg på: Twitter

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags